Når man beveger seg rundt i Londons pulserende folkeliv befinner man seg midt i en multikulturell metropol med levende historie på hvert gatehjørne. Man befinner seg også under konstant oppsyn i et land der det finnes et overvåkningskamera per ellevte innbygger.

Da vestlige ungdommer begynte å reise til Syria for å slutte seg til ISIS, var briter høyt representert allerede fra starten av. Videoer som viser halshugging av vestlige journalister og hjelpearbeidere, viste også ISIS-medlemmer med britiske aksenter og nærgående kunnskap om Storbritannias politikk og mediebilde. En av de mest kjente britiske fremmedkrigerne har fått kallenavnet «Jihadi John». Han heter egentlig Mohammed Emwazi, og har en bachelorgrad i dataprogrammering fra en velrenommert engelsk skole. Ifølge utsagn fra lærere og andre som kjente ham som yngre, var han en «vanlig gutt fra Vest-London» som ikke viste tegn til  ekstremistiske holdninger.

Ifølge International Centre for the Study of Radicalisation (ICSR) er Storbritannia landet med den nest største andelen av rekrutterte fremmedkrigere i Europa. Hittil har 500–600 briter reist til Syria. Storbritannia har også vært en av forpostene i krigen mot terror, og retorikken har blitt hardere og hardere. I en tale i fjor sommer anklaget statsminister David Cameron britiske muslimer for å se gjennom fingrene med ISIS-sympatisører og ekstremister. Han anklaget også muslimske foreldre for ikke å gjøre nok for å forhindre radikalisering hos sine egne ungdommer.

«Når vi ikke lenger kan ta vanskelige diskusjoner i klasserommet, blir ungdommene enda mer sårbare for påvirkning av ekstreme grupper.»

Lovpålagt forebygging. Like etterpå trådte en ny lovgivining i kraft under det svært kontroversielle antiterrorprogrammet «Prevent». Prevent utgjør en av de fire p-ene i den britiske antiterror-strategien CONTEST: Pursue, protect og prepare er de øvrige p-ene, og handler først og fremst om sikkerhet og beredskap – men de siste årene har det blitt lagt mer og mer vekt på forebygging av terrorisme og ekstremisme i befolkningen. I den nye lovteksten heter det blant annet at rektorer, lærere og andre ansatte på britiske skoler «behørig skal ta hensyn til behovet for å forhindre at folk trekkes inn i terrorisme». I praksis betyr dette at lærere og andre skoleansatte er lovpålagt å melde fra til politiet dersom de ser tegn til ekstremisme og ekstremistiske holdninger. Prevent-programmet har blitt kritisert fra flere hold for å virke mot sin hensikt og mistenkeliggjøre hele den muslimske befolkningen. National Union of Teachers (NUT), det britiske Utdanningsforbundet, har reagert kraftig. Alex Kenny fra landsstyret i NUT mener at programmet skaper nervøsitet og forvirring blant lærere, og kveler åpen debatt i britiske klasserom.

«Skolen er et av de få stedene der man kan ta vanskelige diskusjoner. Vi er bekymret for at det ikke lenger vil skje,» sier Kenny til Ny Tid. «Ytringsfriheten i klasserommene står i fare.»

Splid og usikkerhet. Og det nye lovpålegget har allerede fått svært uheldige utfall. I september 2015 kom det en klage fra foreldrene til en 14 år gammel gutt, som hadde kommet redd og oppbrakt hjem fra skolen. I en diskusjon om miljøvern i fransktimen hadde han brukt ordet «eco-terrorism», et begrep han hadde lest om i en bok. Etter timen ble han tatt med inn på et rom med to voksne han aldri hadde møtt før, som begynte å spørre ham ut om hans syn på ISIS og om han hadde tenkt på å begå terrorisme selv. Flere liknende eksempler har blitt omtalt i britiske medier.
Ifølge Kenny er det foreløpig ikke godt å si hva slags sanksjoner lærere risikerer dersom de ikke følger lovpålegget.
«Vi kan ikke vite det før noe alvorlig skjer. Akkurat nå rapporterer lærerne alt, i frykt for å havne i trøbbel eller miste jobben,» sier han. «Forholdet mellom skolene og lokalsamfunnene har allerede blitt dårligere. Vi hører om elever som sier til lærerne at de ikke vil snakke med dem om visse temaer – for eksempel om situasjonen i Syria – fordi de er redde for å bli innrapportert, eller fordi foreldrene deres har frarådet dem å gjøre det.»

Hva mener dere er den beste måten å forebygge radikalisering blant ungdom på?
«Det er et vanskelig spørsmål, men det vi ønsker er å kunne ta opp internasjonale spørsmål og kontroversielle temaer som lærere kan legge frem i åpenhetens og nysgjerrighetens ånd. Man bør kunne presentere totalitære ideer og vise elevene hvor langt det kan gå, til skrekk og advarsel. Nå kan de ikke diskutere dette uten å bli rapportert til politiet.»

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL
Ny Tid

1 kommentar

  1. Flott artikkel Anne Gerd.
    Angivelse av «naboen», minner meg om min turistreise til Romania på 1970-tallet, da Romania tilhørte Øst-blokken ,men var åpen for turister. I feriebyene var der «dollarbutikker», som lokalbefolkningen ikke hadde lov å handle i. Dersom de ble tatt, fikk de en bot på nesten en månedslønn, men så kommer det geniale, de slapp bot dersom de kunne anmelde to personer for samme forbrytelse. Noe å tipse myndighetene i England om.

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.