Når man beveger seg rundt i Londons pulserende folkeliv befinner man seg midt i en multikulturell metropol med levende historie på hvert gatehjørne. Man befinner seg også under konstant oppsyn i et land der det finnes et overvåkningskamera per ellevte innbygger.

Da vestlige ungdommer begynte å reise til Syria for å slutte seg til ISIS, var briter høyt representert allerede fra starten av. Videoer som viser halshugging av vestlige journalister og hjelpearbeidere, viste også ISIS-medlemmer med britiske aksenter og nærgående kunnskap om Storbritannias politikk og mediebilde. En av de mest kjente britiske fremmedkrigerne har fått kallenavnet «Jihadi John». Han heter egentlig Mohammed Emwazi, og har en bachelorgrad i dataprogrammering fra en velrenommert engelsk skole. Ifølge utsagn fra lærere og andre som kjente ham som yngre, var han en «vanlig gutt fra Vest-London» som ikke viste tegn til  ekstremistiske holdninger.

Ifølge International Centre for the Study of Radicalisation (ICSR) er Storbritannia landet med den nest største andelen av rekrutterte fremmedkrigere i Europa. Hittil har 500–600 briter reist til Syria. Storbritannia har også vært en av forpostene i krigen mot terror, og retorikken har blitt hardere og hardere. I en tale i fjor sommer anklaget statsminister David Cameron britiske muslimer for å se gjennom fingrene med ISIS-sympatisører og ekstremister. Han anklaget også muslimske foreldre for ikke å gjøre nok for å forhindre radikalisering hos sine egne ungdommer.

«Når vi ikke lenger kan ta vanskelige diskusjoner i klasserommet, blir ungdommene enda mer sårbare for påvirkning av ekstreme grupper.»

Lovpålagt forebygging. Like etterpå trådte en ny lovgivining i kraft under det svært kontroversielle antiterrorprogrammet «Prevent». Prevent utgjør en av de fire p-ene i den britiske antiterror-strategien CONTEST: Pursue, protect og prepare er de øvrige p-ene, og handler først og fremst om sikkerhet og beredskap – men de siste årene har det blitt lagt mer og mer vekt på forebygging av terrorisme og ekstremisme i befolkningen. I den nye lovteksten heter det blant annet at rektorer, lærere og andre ansatte på britiske skoler «behørig skal ta hensyn til behovet for å forhindre at folk trekkes inn i terrorisme». I praksis betyr dette at lærere og andre skoleansatte er lovpålagt å melde fra til politiet dersom de ser tegn til ekstremisme og ekstremistiske holdninger. Prevent-programmet har blitt kritisert fra flere hold for å virke mot sin hensikt og mistenkeliggjøre hele den muslimske befolkningen. National Union of Teachers (NUT), det britiske Utdanningsforbundet, har reagert kraftig. Alex Kenny fra landsstyret i NUT mener at programmet skaper nervøsitet og forvirring blant lærere, og kveler åpen debatt i britiske klasserom.

«Skolen er et av de få stedene der man kan ta vanskelige diskusjoner. Vi er bekymret for at det ikke lenger vil skje,» sier Kenny til Ny Tid. «Ytringsfriheten i klasserommene står i fare.»

Splid og usikkerhet. Og det nye lovpålegget har allerede fått svært uheldige utfall. I september 2015 kom det en klage fra foreldrene til en 14 år gammel gutt, som hadde kommet redd og oppbrakt hjem fra skolen. I en diskusjon om miljøvern i fransktimen hadde han brukt ordet «eco-terrorism», et begrep han hadde lest om i en bok. Etter timen ble han tatt med inn på et rom med to voksne han aldri hadde møtt før, som begynte å spørre ham ut om hans syn på ISIS og om han hadde tenkt på å begå terrorisme selv. Flere liknende eksempler har blitt omtalt i britiske medier.
Ifølge Kenny er det foreløpig ikke godt å si hva slags sanksjoner lærere risikerer dersom de ikke følger lovpålegget.
«Vi kan ikke vite det før noe alvorlig skjer. Akkurat nå rapporterer lærerne alt, i frykt for å havne i trøbbel eller miste jobben,» sier han. «Forholdet mellom skolene og lokalsamfunnene har allerede blitt dårligere. Vi hører om elever som sier til lærerne at de ikke vil snakke med dem om visse temaer – for eksempel om situasjonen i Syria – fordi de er redde for å bli innrapportert, eller fordi foreldrene deres har frarådet dem å gjøre det.»

Hva mener dere er den beste måten å forebygge radikalisering blant ungdom på?
«Det er et vanskelig spørsmål, men det vi ønsker er å kunne ta opp internasjonale spørsmål og kontroversielle temaer som lærere kan legge frem i åpenhetens og nysgjerrighetens ånd. Man bør kunne presentere totalitære ideer og vise elevene hvor langt det kan gå, til skrekk og advarsel. Nå kan de ikke diskutere dette uten å bli rapportert til politiet.»
Kenny mener videre at David Camerons retorikk har voldt enda mer skade, og at han peker ut muslimer på en aggressiv måte som tvinger folk til å velge side.
«Vi lærere ønsker ikke å skape splid, men å veilede elevene våre og lære dem å utvikle sin egen dømmekraft. Når vi ikke lenger kan ta vanskelige diskusjoner i klasserommet, blir ungdommene enda mer sårbare for påvirkning av ekstreme grupper,» sier han.

Lena Mohamed. FOTO: Islamic Human Rights Commision
Lena Mohamed. FOTO: Islamic Human Rights Commision

Antiradikaliseringsindustrien. Flere IT-selskaper har kastet seg på denne nye tendensen innen overvåkning, og selger såkalt «antiradikaliseringsprogramvare». Under slagordet «The power to control» har selskapet IMPERO laget et program mange barneskoler har tatt i bruk. Hvis elevene søker opp såkalte trigger-ord som YODO «You only die once», ISIS eller Jihadi bride, blir lærerne varslet.
En annen type programvare, som er installert på PC-er i offentlige biblioteker og skoler, skal gjøre det enklere å rapportere folk som viser tegn på ekstremisme. Det man bes om å oppgi, er enkelt og greit: Hvem er personen? Hva slags tegn viser hun eller han? Trykk på send, og vips er navnet sendt til offentlige registre.
«Det har utviklet seg en antiradikaliseringsindustri som utelukkende er rettet mot den muslimske befolkningen,» sier Lena Mohamed fra Islamic Human Rights Commision (IHRC). De jobber med rådgivning til muslimske grupper som opplever diskriminering og overvåkning, spesielt fra statlig hold. «Lokale myndigheter har tilbudt muslimske grupper penger mot at de utleverer navn på folk som var blitt radikaliserte. Det har poppet opp flere tenketanker som hevder å være ’eksperter’ på tematikken. Dette er likevel først og fremst et ideologisk spørsmål om kolonialisme, nasjonalisme og en ekspansiv utenrikspolitikk. Landet har utøvd vold i muslimske land, det er uunngåelig at det fører til vold her hjemme også,» mener Mohamed.

Hvem er ekstremistene? Ifølge National Police Chiefs’ Council blir i gjennomsnitt åtte personer henvist til politiet hver dag. Av disse er flesteparten muslimske ungdommer. Programmet er egentlig ment å gjelde alle former for ekstremisme, men den politiske retorikken er rettet mot muslimer.

«Ifølge statistikken ligger islamistisk ekstremisme på et stabilt nivå, mens høyrevridd ekstremisme stiger. De høyreekstreme kommer fra helt andre bakgrunner, men de er mye vanskeligere å snakke om,» sier Mohamed.

Definisjonene på ekstremisme i Prevent-programmet er vage og gir mye rom for tolkning. Forskningen er fortsatt mangelfull, men så langt er det ingen tydelig profil som skiller seg ut blant Syria-farerne, ei heller bevis på at det er folk med såkalte ekstremistiske holdninger som ender opp som terrorister.

«Det er svært mange som er i opposisjon til staten, for eksempel de som tilhører venstresiden, eller miljøaktivister,» sier Mohamed. «Ifølge Prevent-programmets definisjoner vil alle som er kritiske til regjeringen, være potensielle terrorister.»

DEL
Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).