Å være usynlig på nettet høres nesten ut som en utopi. De fleste har akseptert at hvert klikk blir lagret av teknologigiganter som Google, og at ikke bare surfingen vår blir lagret, men også GPS-steder og Wi-Fi-nettverk vi er innom.
Foster i detaljene. Den tidligere hackeren Kevin Mitnick deler sin innsidekunnskap i The Art of Invisibility; et sjokkerende blikk inn i nettprivatlivets verden. Men hvorfor skal du bry deg om å beskytte deg mot sporing på nettet? Hva kan selskaper gjøre med den innsamlede informasjonen om deg og andre som benytter tjenestene deres? La meg gi et eksempel: Et selskap med navnet «Target» begynte å sende svangerskapsbrosjyrer til en familie i USA da de antok at datteren var gravid. Faren ble rasende, men datteren vedgikk senere at hun faktisk var gravid, ifølge en artikkel i New York Times. Sjefen for Target, Andrew Pole, siteres i artikkelen, der han forklarer hvordan selskapet hans identifiserte 25 produkter som til sammen tydet på graviditet og sannsynlig termin.
Det er til og med mulig å få kjøpt lister over voldtektsofre.
Big Data handler ikke bare om å analysere klikk; Big Data forutsier faktisk hendelser i livet som innvirker på forbruksmønsteret ditt, som graviditet, flytting eller ny jobb. Dette gjør det mulig for selskaper å tilby de rette produktene til rett tid. Big Data er uhyre et effektivt middel til å forutsi menneskelig adferd, rett og slett på grunn av mengden data. Dataene om enhver på internett kan brukes til å lage en modell. Mer data betyr bedre forutsigelser og økt salg.
Å sende en brosjyre kan virke som et uskyldig eksempel på hva selskaper kan gjøre med prognostiserende analyse. Men hva om du ikke har delt den lykkelige nyheten med ektemaken ennå, eller om det var en voldtekt som forårsaket graviditeten? Da er det føles ekstremt invaderende plutselig å motta babymateriell. Enda verre er det når selskapet bruker data til andre avgjørelser med mer skjebnesvangre følger, som for eksempel hvem som skal få tilbud om helseforsikring og ikke.
Dagligvarer og eiendom. Såkalte datameklere kjøper og selger lister med personlig informasjon fra hele verden. Det er til og med mulig å få kjøpt lister over voldtektsofre, ifølge adminisrerende direktør Pam Dixon fra World Privacy Forum i en utgave av det gravejournalistiske magasinet Zembla. Prisen for navnet til et voldtektsoffer? 7,9 amerikanske cent, opplyser Dixon. Hvilket som helst selskap med medlemskap eller nettkonto kan tjene på dataene ved å selge dem til en datamekler. Ethvert selskap med en nettside kan egentlig selge data, avhengig av hvilke retningslinjer de har for diskresjon. Mange slike privacy policies omfatter allerede retten til å samle, selge eller dele spesifikk informasjon med tredjeparter. Salg av data kan etter hvert bli mer lønnsomt enn de andre produktene eller tjenestene til et selskap. Du tror kanskje at et selskap rett og slett selger hundefôr, fast eiendom eller proteinsnacks, men den viktigste inntektskilden kan faktisk være selskapets brukerdata. De finansielle insentivene som henger sammen med den økende tilgjengeligheten til og den overkommelige prisen på teknologi som gjør det mulig å anvende Big Data, er gode grunner for folk flest til å tenke over om de burde skjule noe – eller alt – av informasjonen om seg selv på nettet.
Fullstendig anonymitet krever en frittstående datamaskin med et nytt operativ-system.
Sikkerhetstiltak. Og det er her The Art of Invisibility kommer inn. Etter min mening burde alle lese denne boken og benytte retningslinjene den presenterer. Eller som Mitnick sier: «Du har kanskje ingen statshemmeligheter å dele. Men du slåss kanskje mot eksen din i en rettstvist. Eller du kan være i en konflikt med sjefen din. Du kan kontakte en venn som fremdeles har å gjøre med et familiemedlem som mishandler.» Boken gjør det klart at å være anonym på nettet er ekstremt vanskelig. Fullstendig anonymitet for begynnere krever en frittstående datamaskin med et nytt operativsystem (Tails) og ny nettleser (TOR) som er betalt kontant. Denne datamaskinen kan aldri brukes til å logge deg inn på eposten din eller konto for sosiale medier, og kan aldri slås på hjemme eller på jobben. Om du ikke er ute etter å skjule deg for sjefen eller eksen, men bare ønsker å minimalisere ditt digitale fotavtrykk, er det flere enklere ting du kan gjøre, ifølge Mitnick. «Vi kan tenke oss om før vi legger ut det bildet med en hjemmeadresse som synes i bakgrunnen. Eller før vi forsyner profilen vår på sosiale medier med en virkelig fødselsdato og annen personlig informasjon. Eller før vi surfer på nettet uten å bruke krypteringsverktøyet HTTPS Everywhere extension. Eller før vi foretar konfidensielle oppringninger eller sender tekster uten å bruke et end-to-end-krypteringsverktøy som Signal. Eller før vi sender melding til en lege via AOL, MSN Messenger, eller Google Talk uten funksjoner som OTR (Off-the-Record). Eller før vi sender en konfidensiell epost uten å bruke PGP (Pretty Good Privacy krypteringsprogram) eller GPG (GNU Privacy Guard).» Verktøy som disse, og litt enkel årvåkenhet, er ikke akkurat overveldende sikkerhetstiltak. Det tar bare noen få minutter å installere en Chrome extension eller skaffe seg en trygg epostadresse. Når dine personlige opplysninger blir mer verdifulle og sporing blir enklere takket være utviklingen innenfor Big Data, foreslår jeg at du laster ned dette verktøyet allerede nå!
