Fordømte Europa


Europas suicidale tilbøyelighet oppsummeres både i islamisme, populisme og antisemittisme.

Skribent for NY TID på Europa-spørsmål.
Email: Pfrisvold@gmail.com
Publisert: 2015-08-19

Alexandra Laignel-Lavastine. La pensée egarée. Grasset, 2015

Det franske politiske landskapet skjelver. Om to år, ved neste presidentvalg, kommer klimakset mange venter på og alle frykter: Marineblå seier ved valgets første runde med den høyreekstreme partikandidaten Marine Le Pen i spissen, vil etter all sannsynlighet få størst oppslutning. For å unngå moralsk og politisk undergang ved avgjørende valg to uker senere, må både venstresiden og den tradisjonelle senter-høyresiden samles rundt én kandidat. Sist gang, i 2002, da pappa Le Pen slo ut sosialistenes Lionel Jospin, holdt venstresidens velgere seg for nesen mens de la stemmeseddelen ned i urnene for å støtte den konservative Jacques Chirac. Bruk av hanske er nemlig ikke tillatt. Ett nytt valg mellom pest og kolera ved neste presidentvalg om to år er elefanten i den franske samfunnsdebattens rom. Det har fått blekket til å renne blant mange intellektuelle, som nærmest panisk forsøker å helle kaldt vann i hodet på venstresidens elite. Boken La pensée egarée (Den forglemte tanken) av Alexandra Laignel-Lavastine er et slikt eksempel. Det er venstresidens forsøk på å ta ekstremistiske bølger i samfunnet på alvor: Ingen må late som om Eurabia ikke eksisterer, tordner Laignel-Lavastine – med referanse til vår egen hjemlige massemorder. Poenget er at Breivik ikke må stå i veien for en sivilisert opposisjon mot fenomenet hun kaller fascislamisme. Hun vil ta et oppgjør med islam, globalisering og nasjonalisme uten å diabolisere motstanderne.

Fremmedfrykt. Tiden frem til 2017 er knapp. «2015 har vært slakteriets år,» skriver filosofen Laignel-Lavastine – et eksempel på en ofte brutal ordbruk. Året begynte med den 11. januar – betegnelsen på en trend, ikke bare en dato. Uttrykket går igjennom hele boken. Dagen da ekstreme islamforkjemperne gikk til aksjon på juvelen i det franske samfunnet – ytringsfriheten – ved den brutale nedslaktingen av redaksjonen i ukeavisen Charlie Hebdo.

Utfordringen blir å skrive like fengende som høyresiden.

Utfordringen til Laignel-Lavastine og fransk venstreside er at deres tradisjonelle, men ikke sikkert fremtidige politiske motstandere, har kommet dem i forkjøpet. Først ut var Eric Zemmours bestselger om Det franske selvmord. Figaro-journalisten og talkshow-helten hvitvasker den franske angsten for et …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?

Abonnement kr 195/kvartal