Forbudt sykdom

Onsdagens Rikets tilstand, der familien Stoltenberg sto fram og fortalte om den yngste datterens narkotikamisbruk, var et gripende og viktig stykke fjernsyn. Viktig fordi det bidrar til å sette samfunnets nedverdigelse av de narkomane på dagsordenen. Fordi det kan være med å fjerne skamfølelsen og følelsen av å ha sviktet, som mange foreldre og pårørende […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Onsdagens Rikets tilstand, der familien Stoltenberg sto fram og fortalte om den yngste datterens narkotikamisbruk, var et gripende og viktig stykke fjernsyn. Viktig fordi det bidrar til å sette samfunnets nedverdigelse av de narkomane på dagsordenen. Fordi det kan være med å fjerne skamfølelsen og følelsen av å ha sviktet, som mange foreldre og pårørende til rusmisbrukere sitter igjen med. Fordi det – og det frykter kanskje noen – alminneliggjør rusmisbruk og narkomani. Vi tror ikke tabuene og skammen forsvinner med et program på TV2. Men vi håper det kan bidra til en ny debatt om rusmisbruk.

Fra enkelte hold, som fra Lars Peder Myhren i Norsk tiltaksaksjon mot narkotika, innvendes det at den nylig avgåtte regjeringen Stoltenberg har lite å skryte av når det gjelder omsorgen for rusmisbrukerne. Overfor Nettavisen bruker Myhren ordene «kvalmt og rart» om at Jens Stoltenbergs opplevelser trekkes fram nå, etter at regjeringen har gått av. Vi deler ikke denne kritikken.

Ikke fordi vi mener Ap-regjeringen førte noen imponerende ruspolitikk. Det gjorde den, i likhet med regjeringene før den, ikke. Men å kreve at Kjell Magne Bondevik som statsminister skal konsentrere seg særlig om dem med psykiske problemer, at Jens Stoltenberg skal gjøre det samme overfor de narkomane, det er å frita andre politikere – og oss alle som ikke er direkte berørt – fra et felles ansvar.

Når det er sagt, er vi ikke imponert over noen av partienes ruspolitikk. Den handler for eksempel i svært stor grad om hvordan man skal beskytte samfunnet – ikke hvordan man skal hjelpe dem som er rammet av narkomani. Derfor var motstanden mot sprøyterom, som kan gi heroinistene verdighet, stor. Derfor bruker politiet fortsatt mye tid og ressurser på å jage rusmisbrukerne fra sted til sted i hovedstaden, på såkalt «stopp og sjekk» der brukerne fratas sine hardt tilkjempede brukerdoser.

Svært lite ressurser brukes for eksempel på legemiddelassistert behandling. Riktignok har antallet som får tilbud om metadon økt under avgåtte sosialminister Guri Ingebrigtsen. Men fortsatt står mange i kø. Det gjør de også til andre behandlingsinstitusjoner. Og det er i stor grad et spørsmål om penger. Og fordommer.

Derfor har vi et større håp enn at Jens Stoltenberg skal bringe sine personlige erfaringer inn i politikken. Det er at også politikere som ikke har rusmisbrukere blant sine nærmeste skal legge fordommene til side, og bidra til å skape verdighet for rusmisbrukerne.

---
DEL

Legg igjen et svar