Forbud mot kjøp av sex?

Hva skal SV og resten av venstresiden mene om kriminalisering?

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Hordaland SV mener prostitusjon er overgrep mot kvinner. De mener det er etterspørselen etter prostitusjon som er problemet. SVs medlem i justiskomiteen, Inga Marte Thorkildsen, er negativ til kriminalisering, hun tror ikke det hjelper.

Hensikten med dette innlegget er å reise en debatt om hva som skal være SVs standpunkt når det gjelder en eventuell kriminalisering av horekunder. Jeg vil i innlegget omtale prostituerte som kvinner, men er selvsagt klar over at unge gutter og menn utgjør en stadig større del av prostitusjonsmarkedet.

Den prostituerte: selvbevisst fristerinne eller ynkelig offer?

Få er mer myteomspunnet enn den prostituerte, og et sett av motstridende forestillinger og assosiasjoner er knyttet til horen. Hun er frigjort og kåt, og har økonomisk frihet og seksuell frihet. Hun er utspekulert, og lurer og frister de enkle mennene. Hun tilfredsstiller og trøster, hun gir omsorg og nærhet for de som trenger det. Men hun er også ynkelig, rusavhengig, fattig, skitten, fillete, uren og syk.

Uavhengig av våre forestillinger om den prostituerte må vi erkjenne at det er ikke den prostituerte som er problemet.

Prostitusjon er kun et sett av symptomer, og årsakene til at det selges og kjøpes sex er mange. Nettverk mot prostitusjon og trafficking har satt opp en liste over årsaker til prostitusjon:

  • Rusproblematikk
  • Omsorgssvikt
  • Senskader av tidligere seksuelle overgrep
  • Psykiske lidelser
  • Økonomisk uføre
  • Erfaring med underbetaling og slit i typiske kvinneyrker
  • Pengebehov pga. markedspress i forhold til forbruk, utseende, stil.
  • Påvirkning fra en sex-fiksert underholdningsindustri på sosialisering av jenter og gutter.

Årsakene må behandles hvis man ønsker å få bukt med verkebyllen, og som nettverket påpeker er det helt sentralt å styrke psykisk helsevern, rusomsorg, kvinners mulighet for å forsørge seg selv og holdningsskapende arbeid og undervisning omkring seksualisering og skadevirkninger av prostitusjon. Det må bli politisk vilje til å se sammenhengene mellom kvinners vilkår og prostitusjon. Det må bli politisk vilje til å løse problemene som fører til prostitusjon.

Horekunden: skurk eller offer?

Horekunden er også knyttet til forestillinger og myter. Han er en siklende mannsgris, en voldelig psykopat, en iskald overgriper. Han er ensom, uattraktiv eller handikappet. Han er et offer for den norske kvinnefrigjøringen eller et sexløst ekteskap. Han er en velynder og hjelper. Det er ingen tvil om at det er skambelagt å være horekunde, ellers ville flere stått frem.

Å kjøpe sex er i en viss grad forbundet med en desperat handling av menn som ikke får sex på annet vis. Dette er en ufarliggjøring av kunden som aktør, og han blir et offer for sin egen ynkelighet. Noen kunder føler skam ved å kjøpe sex, de er uavhengig av kriminalisering allerede skyldbetynget. Andre kunder har ingen moralske skrupler ved kjøp av sex, og vil neppe utvikle nye skrupler ved et forbud. Jeg er usikker på hva slags hjelpetiltak eller muligheter for rehabilitering som finnes for horekunder i dag. En kontakttelefon for horekunder vil fungere som skriftestol for de som allerede skammer seg, mens de som føler sexkjøp som uproblematisk ikke føler de trenger hjelp heller. Å rehabilitere denne kundegruppen er en stor og viktig utfordring.

Positive sider ved kriminalisering

Ved å forby kjøp av sex anerkjenner vi at prostitusjon er vold mot kvinner. Og at denne volden mot kvinner er like uakseptabelt som vold mot kvinner i den private sfære.

For å sitere Kjartan Haugsnes fra Bergen SV: «Lover er ikke bare et redskap til bruk i rettssaler, men skal ideelt sett være en oppsummering av et samfunns moral og maktforhold. Et ideologisk oppgjør i rettsapparatet med ideen om at mennesker og seksualitet kan kjøpes, vil redusere antall horekunder.» (http://www.sv.no/hordaland/bergen/nyheter/presseklipp)

Et forbud mot kjøp av sex ansvarliggjør den som har makten i transaksjonen mellom kunden og den prostituerte, og sender et signal til horekunder om at samfunnet ser på kjøp av sex som uakseptabel adferd. Den som kjøper sex har i kraft av sine penger mer makt enn den som desperat må selge seg.

Kunden vil ved et forbud ikke lenger være et «offer», og den prostituerte er ikke lenger den utspekulerte fristerinnen som kan trøste eller tilfredsstille. Kunden kan ikke lenger skyve ansvaret for sine handlinger over på kvinnene, han kan ikke lenger ikle seg rollen som offer for dårlige private relasjoner, iskalde ekteskap eller sterke frigjorte kvinner som ikke vil ha ham. Han er blitt et aktivt handlende subjekt som kjøper et annet menneske.

Problemer ved kriminalisering

Det er ikke nødvendig å forby kjøp av sex for å anerkjenne at prostitusjon er vold mot kvinner. Kriminalisering av horekunder vil kunne tvinge de prostituerte ut av det offentlige rom og vil i ytterste konsekvens gjøre overgrepene mot de prostituerte verre og hyppigere. I følge PRO-senteret skal man «… være tilbakeholden med hva man kriminaliserer. Det er mye vi ikke finner moralsk akseptabelt som vi likevel ikke regulerer med lov eller restriksjoner. » ettersom «prostitusjon er primært et sosialpolitisk problem som møtes med sosialpolitiske virkemidler – ikke kontrolltiltak. » Jeg våger å påstå at politiet har aldri prioritert prostituertes anmeldelser særlig høyt, og det er ingen grunn til å tro at kriminalisering vil endre politiets grunnholdning til de prostituerte.

En annen mulig følge av kriminalisering er en ytterligere marginalisering av kundegruppen. Anmeldelser av horekunder vil kunne innsnevre kundegrunnlaget. Dersom de prostituerte ikke lenger oppholder seg i det offentlige rom, kan det bli vanskelig å kartlegge miljøet og kunne komme med hjelpetiltak. Prostitusjonen vil ved et forbud skje mer eller mindre organisert fra leiligheter. Kanskje kan bordeller eller leiligheter oppleves som tryggere for de prostituerte, og legge forholdene til rette for økt verdighet. Økt verdighet for de prostituerte bør være helt sentralt i denne debatten, og økt verdighet er helt vesentlig for rehabilitering.

Kriminalisering er å plassere ansvar på den som faktisk har makten og ansvaret i situasjonen og et forbud markerer samfunnets avstandstagen, slik man har markert avstand til den som utøver vold i hjemmet. Dessverre ser det ut som at de erfaringene vi har innen kriminalisering av vold i privatsfæren ikke automatisk kan overføres til prostitusjonsproblematikken. I land som har forbud mot kjøp av sex blir de prostituerte sett på som medskyldige og medansvarlige for den kriminelle handlingen, og får ytterligere belastning.

Mulige løsninger og endringer

SVs grunnholdning til prostitusjon må være at prostitusjon ikke er et yrke. Prostitusjon må frikobles fra seksualiteten og kobles til fattigdom, vold og overgrep. Begrepet «verdens eldste yrke» legitimerer videreføring av årtuseners overgrep mot kvinner. Private eller offentlige bordeller vil øke aksepten for prostitusjon som levevei, øke rekrutteringen til virksomheten og hindre ansvarliggjøring av kundene.

Dersom vi fjerner de vanligste årsakene til prostitusjon gjennom en bedret sosialpolitikk står det allikevel flere problemstillinger igjen. Det vil kanskje finnes et prostitusjonsmarked etter at man har løst de sosialpolitiske utfordringene. Hva skal vi mene om det? Hvordan skal vi håndtere de som ikke berøres av noen av de vanligste årsakene, men som allikevel velger å selge sex? Skal de fjernes fra geskjeften med makt fordi de ikke vet sitt eget beste? Vet vi deres beste? Skal vi samle de prostituerte i offentlige bordeller, skattlegge dem og tilby ukentlig legekontroll? Eller holder det med fortløpende oppholdstillatelse, psykiatrisk behandling eller avrusning til vi er kvitt problemet en gang for alle?

Det fokus vi må holde i debatten er verdighet og respekt for prostituerte. Hvordan vi skal relansere horen som likeverdig medmenneske bør være SVs viktigste utfordring.

---
DEL

Legg igjen et svar