Forbud mot integrering

Hvor tror man elevene blir sendt, hvis de av dem som går med hijab stenges ute fra den offentlige skolen?

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Skal det innføres forbud mot hijab i norske skoler? Spørsmålet er igjen satt på dagsordenen av Human Rights Service og Hege Storhaug, i forbindelse med den franske debatten om temaet. I Frankrike har en offentlig kommisjon anbefalt hijab-forbud i offentlige skoler. President Jaques Chirac har bifalt forslaget, mens andre politikere, blant annet statsminister Raffarin, er skeptiske. Kommisjonsrapporten favner temamessig langt videre enn spørsmålet om religiøse kles- og hodeplagg, og bare på sistnevnte område dreier det seg altså om mer enn hijab: Også jødisk kippa og prangende kristne krusifikser vil bli omfattet av et eventuelt forbud.

Men mens man i Frankrike med en viss troverdighet kan si at skolen skal være sekulær, og at religiøse uttrykk ikke hører hjemme, er det vanskelig å hevde det samme i Norge. Hvor mange ikke-kristne elever har ikke de siste dagene enten blitt slept til julegudstjeneste i kirken, alternativt stått igjen utenfor mens medelevene synger salmer? Hvor mange ikke-kristne elever opplever ikke at skoledagen innledes med bønn? Hvor mange barnehagebarn i offentlige barnehager har ikke hørt juleevangeliet de siste ukene?

Den kristne formålsparagrafen, det utvidede kristendomsfaget i skolen og de mange tilfellene av at norske lærere beveger seg langt inn i misjonsvirksomheten, svekker ethvert argument for å stenge religion ute fra skolen. Et norsk forbud mot religiøse hodeplagg ville være å si: Skolen skal ikke være fri for religiøse symboler. Men elevene skal.

Et forbud mot hijab eller andre religiøse plagg i skolen er selvsagt en umulighet i Norge. Først og fremst fordi et lovforbud må følges av en eller annen form for sanksjonsmulighet. I Frankrike går kommisjonen og presidenten altså inn for å utestenge elever som bruker hijab. Konsekvensen vil bli en voldsom vekst i religiøse skoler, og derigjennom økt segregering og ytterligere tvang for elever som sendes til privatskolene. I Norge skjer det så å si ikke at elever stenges ute fra grunnskolen – i hovedsak må det dreie seg om unger med en slik oppførsel at de er til fare for lærere og medelever. At det eneste allmenne kriterium for å nekte barn tilgang til den offentlige skolen skal være religiøs påkledning, kan man selvsagt ikke leve med.

Og der burde egentlig debatten om et forbud legges død. Spørsmålet er hva man gjør i stedet, hvis man har som mål at færre jenter skal bruke hijab i skolen, og ikke minst hvis man mener at hijab særlig er et problem når den benyttes av jenter i barneskolealder. Siden man ikke har noen reel sanksjonsmulighet, er man henvist til den tunge, slitsomme og tidvis ørkesløse veien som går gjennom dialog og kommunikasjon mellom skole og foreldre. Det er mindre effektivt enn et lovforbud som håndheves med strenge sanksjoner. Like fullt står man uten alternativer. Og det er i den settingen at en sekulær skole, uten KRL-fag og formålsparagraf, hadde vært et godt utgangspunkt: Hvis muslimske foreldre følte at de stilte likt overfor skolen, ville skolens uttalte forventninger om at små jenter ikke skal gå med slør ha mulighet til å trenge inn. Heller enn å bli dråpen som fikk foreldrene til å avskrive den offentlige skolen, til fordel for religiøse.

Personlig er jeg ikke i tvil om at religiøse eller kulturelle påbud om en bestemt oppførsel eller påkledning er undertrykkende, og at når slike påbud bare gjelder jenter, så er de kvinneundertrykkende. At mange jenter underlegger seg disse påbudene rokker ikke ved et slikt faktum – selv om det betyr at et forbud mot religiøse plagg for voksne jenter også innebærer en urimelig tvang. Det er pinlig å påpeke det, men religiøse og kulturelle påbud er ikke noe nytt i det norske samfunnet – ei heller de som spesifikt gjelder kvinner. Men jeg kan ikke huske at kristne miljøers forbud mot dans, påbud om klesdrakt eller kyskhetskrav har blitt møtt med kvinnebevegelsens krav om lovforbud. Når norske feminister føler at de har sviktet muslimske jenter, kan det være grunn til å spørre om de ikke også har glemt sine kristne medsøstre.

I Norge har vi tradisjon for å overlate ansvaret for barneoppdragelsen til foreldrene, og bare i ekstreme tilfeller av omsorgssvikt tar staten over. Om raddis-foreldre tar med ungene på politiske demonstrasjoner, om barn av statskirkekristne innpodes troen på evangeliet, om barn av ekstremkristne nektes å ha kontakt med andre barn – ingenting er i nærheten av hva staten mener den har noe med. Det kan godt hende at den norske staten bryr seg for lite, at for mange unger overlates til foreldrenes tyranni. Man kan mene at den dagen en åtteåring kommer på skolen i burka, så er det på tide å si stopp. Eller at man skal bli bekymret når en åtteåring har vært i pinsemenigheten kvelden før og starter tungetale i klasserommet. Men i Norge er riktig adressat og metode enten en samtale med foreldrene. Eller en bekymringsmelding til barnevernet.

I kjølvannet av diskusjonen om barn skal kunne gå på skolen i hijab, kommer vi til å få en diskusjon om lærernes klesbruk. Det er sannsynligvis bare et spørsmål om tid før det finnes lærere i den offentlige skolen som underviser med hijab – om det ikke allerede er tilfelle. Mange foreldre – kristne, humanetikere, hinduer, jøder, og sikkert noen liberale muslimer – vil ikke finne seg i at deres unger skal utsettes for slike tydelige religiøse symboler i klasserommet, og det er sannsynlig at skolene vil kreve at disse lærerne enten tar av seg hijaben, eller slutter.

Det paradoksale er at mange norske lærere allerede står for en langt sterkere misjonering gjennom undervisning og symboler, men altså for en annen religion. Å tillate de kristne lærernes kors og Jesus-historier, men ikke de muslimskes hijab, kan bare forsvares ved skolens kristne, ikke-sekulære karakter. Men i en slik skole er religionsfriheten gjort til latter, og muligheten for en vellykket integrering lagt død.

---
DEL

Legg igjen et svar