Forbrødring i nord?

Hvorfor ivrer UD så veldig på å få norske selskaper inn i russisk petroleumsindustri?

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Til tross for en viss uro innen russiske oljeindustri, tyder ingenting på at de har slakket på tempoet i planene i nord. Allerede for ti – femten år siden var USA og Russland skjønt enige om at fremtiden ligger i de russiske, og de norske nordområdene.

For USA handler dette om å avlaste Saudi Arabia som deres ene, store petroleumsleverandør. Eksport ut fra Barents-området til den amerikanske østkysten, vil gi en transportavstand på rundt 20 prosent av dagens rute fra den Persiske Gulf.

For Russland handler det først og fremst om økonomi. Utviklingen i det nordvestlige hjørnet av landet har stort sett gått en vei; den militære betydningen er mindre, tungindustrien er om mulig enda mindre bærekraftig enn før, og arbeidsløshet driver folk sørover. Som storleverandør til USA vil Russlands politiske kort dessuten bli vesentlig styrket.

Planene har vært å føre frem et rørledningsnettverk til Murmansk og anlegge en ny dypvannsterminal, for skip på over 300.000 dvt. Rørledningene er ment å håndtere olje fra det vestlige Sibir, samt fra Pechorahavet. Dette anlegget kan siden knyttes opp mot produksjonsenheter i Barentshavet. I dag er Prirazlomnoje-feltet under bygging, men det alle jo snakker om, er det gigantiske Shtokman-feltet, som kontrolleres av Gazprom.

Norske myndigheter og da i særdeles grad UD har framvist en veldig iver etter å hjelpe norske selskaper til å få innpass i Shtokman-feltet. De har pekt på at norske selskaper sitter inne med dypvannsteknologi som russerne selv mangler. I forrige uke besøkte Gazprom-sjefen Alexey Miller både Norsk Hydro og Statoil, for å se nærmere på deres teknologi. Dersom de to norske selskapene skulle få innpass i feltet vil staten, som storaksjonær i begge selskapene, dessuten kunne håve inn ytterligere utbytte.

Anslagene for petroleumsreservene i norsk sone i Barentshavet utgjør minst 1/3 av alle uoppdagete oljereserver i Norge. Anslag for reservene i det omstridte området på i alt 155.000 kvadratkilometer, har vært satt så høyt som 12 mrd. fat olje og gass; to mrd. fat mer enn hva man forventer å finne i norsk sone. Dersom utbyggingen av petroleumsvirksomheten på russisk side skyter fart, vil argumentene for å holde igjen virksomheten i norsk sone svekkes, noe mange i dagens regjering nok vil sette pris på.

Norge har hele tiden hevdet midtlinjeprinsippet i forhandlingene om en delelinje. Når forhandlingene gjenopptaes senere i år, er det ikke nødvendigvis slik at Russland har forlatt sitt krav om en sektorlinje. Også det synkende folketallet i Finnmark kan slå uheldig ut for Norge i forhandlingene. Å kreve ressurser i havet og under havbunnen forutsetter også en viss befolkning og aktivitet på land, påpeker John Kristen Skogan ved NUPI.

Og selv om fisket i Barentshavet utgjør 25 prosent av samlet norsk fangst, har ikke fisket lenger noen lokal tilknytning, etter at de omsettelige kvotene ble innført. Nettopp derfor vil det kunne være viktig for myndighetene i grenselinjeforhandlingene snarest mulig få fart i petroleumsvirksomheten i norsk sone.

15. april lanserte UD Stortingsmelding nr. 30. «Muligheter og utfordringer i nord». Det 40 sider tynne dokumentet stiller langt flere spørsmål, enn det gir svar. Ved fremleggelsen av meldingen utalte Kristin Halvorsen at det ikke er mulig å legge ambisjonsnivået lavere enn det departementet har gjort i denne saken.

Men det er vel strengt tatt et spørsmål om hvor man vil. Passiviteten kan like gjerne være et utslag av at UD har felles interesser med Russland om en raskest mulig utbygging. Og på den annen side, havner vi i en presset situasjon overfor vår nabo i øst, skal vi da satse på å ha USA eller EU i ryggen? De to er de største avtakerne av den russiske oljen, og de tre partene kan utmerket godt komme til en enighet seg i mellom, med det resultat at Norge står på sidelinjen.

Det blir åpen høring i utenrikskomiteen om stortingsmeldingen førstkommende onsdag. Spørsmålet som vi neppe får svar på før langt inn i fremtiden, er om departementet i dag har, eller bare later som den har kontroll med situasjonen.

---
DEL

Legg igjen et svar