Forbilder fra graven

Militærjuntaen kler seg i sivil, men turer fram som før. Mens Aung San Suu Kyi søker nasjonal forsoning på tvers av etnisitet, med inspirasjon fra sine foreldre.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Send din reaksjon til debatt@nytid.no

Hver fredag skriver noen av verdens ledende ytringsfrihetsforkjempere eksklusivt for ukemagasinet Ny Tid. Våre Uten grenser-spaltister: Parvin Ardalan (Iran), Irshad Manji (Canada), Nawal El-Saadawi (Egypt), Elena Milashina (Russland), Orzala Nemat (Afghanistan), Martha Roque (Cuba), Blessing Musariri (Zimbabwe), Tsering Woeser (Tibet), Malahat Nasibova (Aserbajdsjan) og Nyein San (Burma).

Yangon, Burma. Til tross for et kontroversielt og svært omstridt valgresultat 7. november, forsetter Burmas militærjunta arbeidet med etableringen av landets første parlament på 22 år.

Parlamentet skal være på plass innen utgangen av januar. De folkevalgte forbereder seg nå på deltakelse i parlamentet, til tross for at det vil bli dominert av medlemmer fra militærjuntaens parti USDP. Færre enn 20 prosent av parlamentsmedlemmene kommer fra andre politiske partier. Deres mulighet til å få gjennomslag i parlamentet er derfor minimal.

Mens det internasjonale samfunnet – blant annet USAs regjering, Association of South-East Asian Nations (ASEAN) og kinesiske og indiske myndigheter – har ønsket militærjuntaens såkalte nye regjering velkommen, mener Burmas demokratiforkjemper Aung San Suu Kyi at endringene ikke vil utgjøre noen forskjell for landet:

«Det er egentlig ikke så merkelig at det internasjonale samfunnet anerkjenner Burmas nye regjering. De har allerede anerkjent militærregjeringen som ‘de facto’-regjering. Denne nye regjeringen er akkurat den samme», fortalte hun meg nylig i et personlig intervju her i Yangon.

Klesskifte uten konsekvenser

Hun er ikke den eneste som tenker slik. Dagens politiske situasjon er på ingen måte ny for Burmas befolkning. Det handler først og fremst om et skifte av klær, fra militæruniform til sivil. Det samme skjedde på 1960-tallet, da landets midlertidige militærstyre ved et pennestrøk ble forvandlet til en sosialistisk regjering.

Burma har fortsatt militærstyre, noe vi har hatt i snart 50 år. Valget i 2010 ga ikke Burma noen ny regjering, men en ny situasjon har oppstått. Burma har hatt markedsøkonomi siden 1990-tallet, og informasjonsteknologien har hatt en rask utvikling i Burma de siste 20 årene. Selv om juntaen kontrollerer de nasjonale mediene, kan de ikke stoppe informasjonsstrømmen fra en rekke andre medier, som e-post, internett, eksil-radio og tv.

Omfattende privatisering

Før valget i november innførte juntaen betydningsfulle endringer på flere områder. Blant annet ble det lov å åpne nye, private banker, statlige bedrifter ble privatisert, utlendinger fikk lov til å investere direkte i utbyggingsprosjekter, og mobiltelefoner ble gjort tilgjengelige til en langt lavere pris.

Det franske nyhetsbyrået AFP rapporterer at omtrent 250 statlige bensinstasjoner, havner langs Rangoon-elven og bygninger, blant annet kinoer og lagerbygninger, ble solgt til lokale finansfyrster.

Disse endringene har stort sett kommet junta-sympatiserende storkonserner til gode. Mange gullkantede handelsavtaler er blitt sikret slektninger av militærjuntaen. Dagens militærregjering har en strategisk plan for hvordan de skal styre landet, ikke bare ved hjelp av sterkere militærmakt, men også ved å utøve sterk økonomisk innflytelse gjennom privat industri.


Oppfordret til nasjonal forsoning

Folket er velinformert om militærregjeringens lyssky avtaler. Samtidig er den største politiske opposisjonsgruppen, National League for Democracy (NLD), som vant en brakseier i valget i 1990, fortsatt ikke sterk nok til å styre landet. Flere av gruppens politiske ledere, inkludert nobelprisvinner Aung San Suu Kyi, har sittet i husarrest i flere tiår.

Men denne gangen er det ikke bare Burmas militærgeneraler og deres handelspartnere som kaster seg inn i det politiske spillet. Nå er også opposisjonsgruppene klare for å utøve politikk utenfor parlamentet.

Mange av valgets opposisjonskandidater, som måtte se seg slått av juntaens prefabrikkerte stemmesedler, sluttet seg til «The Lady», Suu Kyi, da hun ble løslatt uka etter det kontroversielle valget. Det første hun gjorde etter løslatelsen, var å oppfordre til nasjonal forsoning. Hun forklarte denne oppfordringen i en samtale med meg:

«Vi mener det er viktig å bygge opp en sterk følelse av fellesskap. Vi vet alle om kampene som nylig har pågått langs grensen. De viser at vi ennå ikke har fred i landet vårt. Hvis vi har fred i landet, er det ingen grunn til å ville løse problemer og uenigheter med våpen. Men for å komme dit, trenger vi en sterkere fellesskapsfølelse.»

Pin Lon

Flere eldre politikere og ledere for ulike etniske grupper oppfordret Aung San Suu Kyi til å videreføre arbeidet med en «Pin Lon for det 21. århundre» – et samarbeidsprosjekt opprinnelig startet i 1947 av hennes far Aung San (1915-1947), Burmas uavhengighetshelt.

Aung San samlet etniske ledere i Pin Lon i Shan-staten. Han fikk så alle til å underskrive Pin Lon-avtalen, som krevde Burmas uavhengighet fra Storbritannia. Pin Lon-avtalen var et betydelig skritt på veien mot Burmas uavhengighet.

Hans datter forsøker nå å kartlegge behovene til alle minoritetsgruppene, for på den måten skape nasjonal forsoning. Dette er hennes første politiske initiativ utenfor parlamentet.

Militærjuntaen mener på sin side at dette ikke er nødvendig:

«I våre dager kan ikke folket deles inn i forskjellige etniske grupper. De vurderer ikke engang føderalisme i tankene», sa militærgeneral Than Shwe i sin tale forrige måned.

Økt opposisjonell aktivitet

Etter valget og løslatelsen av «The Lady», har den politiske aktiviteten blant opposisjonsgruppene økt. Aung San Suu Kyi har hatt møter med diplomater, opposisjonsgrupper, sivile og ungdomsgrupper for å lytte til deres stemmer. I tillegg forsøker hun å reformere og gjenopplive til lovlig status sitt eget parti NLD, gjennom en anke til høyesterett.

Burmas politikk vil trolig gå i to forskjellige retninger, ledet av opposisjonen og av regjeringen. Sivilkledde militærgeneraler vil fortsette å styre landet. Demokratiske krefter ledet av Suu Kyi vil fortsette å kjempe for demokratiet, samtidig som de styrker sine bånd til ASEAN, naboland og andre nasjoner som støtter landets demokratibevegelse.

I mellomtiden ebber den internasjonale kritikken av valgresultatene ut. Det globale samfunnet og verdens regjeringer anerkjenner som vanlig den sittende regjeringen. Aung San Suu Kyi har innsett betydningen ASEAN og Burmas naboland kan ha for en endring til demokratisk styresett, og hun oppfordrer disse landene til å jobbe sammen med henne.

«The Lady» og hennes støttespillere fortsetter veien mot nasjonal forsoning ett skritt av gangen. Når de en dag kan representere ønskene til alle etniske minoriteter, vil de kunne stå sammen og kreve demokrati fra militærjuntaen, slik hennes far Aung San og etniske ledere krevde uavhengighet fra den britiske regjeringen.

Da må også verden stille seg bak Aung San Suu Kyi og folket fra Burma, for slik å støtte deres kamp for å få tilbake det demokratiet militærregimet har tatt fra dem.

Oversatt fra engelsk av Marit O. Bromark.

---
DEL