Forbilder for framtida

Rikmannssønnen Jens Bjørneboe og pornohateren Sigurd Evensmo får denne høsten sine biografier. De to radikale forfatterne var sentrale for Orientering. Men hvem var viktigst for Norge?

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

– Det var en gang Jens Bjørneboe hadde satt seg i Sigurd Evensmos stol. Evensmo så på ham med sitt strenge, læraktige ansikt, mens Bjørneboe sa: «Sigurd, ditt ansikt er som et fengselsgitter. Kom ut, kom ut!

Dette forteller Kjell Cordtsen. Han er journalisten og redaktøren som kan sies å ha æren for å ha fått den myteomspunne forfatteren Jens Bjørneboe (1920-76) inn i den radikale ukeavisa Orientering. I 1965, etter å ha lest en rekke kronikker der Bjørneboe i skarpe ordelag tok et oppgjør med fengselsvesenet, tenkte Cordtsen at dette var en som hørte hjemme i Orientering.

– Den 13. februar 1965 sto et portrettintervju av Bjørneboe på trykk i Orientering, signert Kjell Cordtsen. Det markerer begynnelsen på Bjørneboes tilknytning til magasinet. Og sammen med forlaget Pax, var Orientering hans viktigste institusjonelle tilknytning i perioden 1965 til 1972.

Det sier Tore Rem, litteraturprofessoren som nylig ga ut første bind av sin bredt anlagte biografi Sin egen herre. En biografi om Jens Bjørneboe (Cappelen Damm). Boka går fram til 1959. For tiden arbeider Rem med andre bind, som utkommer høsten 2010, der vi for alvor blir kjent med hans venstreradikale engasjement utover på 60-tallet.

Neste uke foreligger boka Sigurd Evensmo. Alene blant de mange. En biografi (CappelenDamm), skrevet av de to kulturjournalistene og forfatterne Stian Bromark og Halvor Finess Tretvoll.

Savner en Evensmo

Forfatteren Evensmo (1912-1978) ble i 1953 den første redaktøren av Orientering. Han var sentral i ukeavisa helt til den skiftet navn til Ny Tid i 1975. I likhet med Bjørneboe var Evensmo, som lanserte en tredje vei innen politikken, ledende innenfor det radikale miljøet som var kritisk til Norges og Haakon Lies nære Nato-tilknytning. De skrev begge til fordel for radikale samfunnsendringer. Og begge synes å være sterke personligheter, slik biografititlene Sin egen herre og Alene blant mange indikerer.

Men hva har disse to samfunnsstormerne fra etterkrigstiden og det 20. århundre å si for dagens radikale ungdom i 2009?

– For Sosialistisk Ungdom er en tredje vei helt klart relevant, og vi har et forhold til både Finn Gustavsen og Sigurd Evensmo. Men det er kanskje ikke det vi snakker mest om, uttaler SU-leder Mali Steiro Tronsmoen.

Tronsmoen sier hun likevel savner en som Sigurd Evensmo i vår tid.

– Som forfatter av skjønnlitterære bøker brukte han andre virkemidler enn hard politikk, og det skulle jeg gjerne sett mer av i dag. Men skal jeg være helt ærlig, tror jeg Evensmo i dag for mange framstår som en forfatter av en rekke gode bøker, som de synes at de burde ha lest.

Tronsmoen ser derfor fram til Evensmo-biografien:

– Det er kjempebra at det kommer en bok om ham. Det er nok det mest håndfaste grepet man kan ta for å løfte Evensmo fram igjen, sier Trosmoen.

Den tredje vei

Men la oss se nærmere på den ukeavisa der Evensmo og Bjørneboe møtte hverandre. Cordtsen forteller:

– Det var stortingsmannen Jacob Friis som først ga ut et prøvenummer av Orientering, i desember 1952. Han var i opposisjon til Arbeiderpartiets offisielle utenrikspolitikk etter at partiet hadde vedtatt å bli medlem av Nato i 1949. Mange andre i Ap var også imot Nato-linja: Evensmo selv hadde sagt opp sin stilling som kulturredaktør i Arbeiderbladet og meldt seg ut av partiet i protest – men syntes Orientering under Friis hadde en for kommunistisk slagside. Det ble kalt inn til et møte om magasinet, der Friis deltok med blant andre Evensmo og Karl Evang, og der ble teorien om «den tredje vei» hamret ut. Friis ble skviset ut, mens Evensmo og Evang overtok avisa. I januar 1953 kom den første ordinære utgaven.

– Hva gikk den tredje vei ut på?

– To ting. For det første pekte den på en vei til sosialismen som var uavhengig både av det vestlige sosialdemokratiet, som hadde solgt seg til kapitalismen, og av kommunismen, som var blitt totalitær. For det andre var den uavhengig av de store maktblokkene dominert av henholdsvis Sovjetunionen og USA.

– Dette lyder som grunnlaget for Sosialistisk Folkeparti?

– SF ville vært helt umulig å grunnlegge i 1961 om det ikke hadde vært for det ideologiske arbeidet som var blitt utført i Orienterings spalter av Evensmo og Finn Gustavsen. I fellesskap loset de avisa gjennom vanskelige år med dårlig økonomi og fortielse. «Silent killing,» kalte Evensmo det, for resten av arbeiderpressen nevnte aldri Orientering med ett ord.

Omvendelsen

På 1950-tallet var rikmannssønnen Bjørneboe opptatt med helt andre ting, som antroposofi, riksmål og motstand mot sosialdemokrati og moderne vitenskap. Han var, for å si det med Kjølv Egeland, sitert av Cordtsen i det nevnte 1965-intervjuet, «fører for den moderne reaksjon». Eller for å si det med Bjørneboe-biografens ord:

– Cordtsen mente at «maken til omvendelse» som den Bjørneboe gjennomgikk fra 50-tallet til 60-tallet, måtte man tilbake til Nordahl Grieg og hans dreining fra nasjonalisme til sovjetkommunisme for å finne. Denne type forståelig reaksjon fra unge venstreradikale kan samtidig ha vært med på å entydiggjøre Bjørneboe og skjule den kontinuiteten jeg mener man finner i hans opprør, sier Rem.

– Noe av det første han publiserer i Orientering, er diktet om den franske forfatteren Jean Genet, og her ser vi at han igjen hyller enkeltmennesket, outsideren, den utstøtte. Jeg vil si at Bjørneboes rolle i Orientering godt kan sies å ha vært et korrektiv til kollektivismens liberale underskudd.

For det var ikke alle som var like begeistret for at Cordtsen, som var ansvarlig redaktør for Orientering i mesteparten av perioden 1965-1975, lot Bjørneboe slippe til i magasinets spalter. En av dem var Evensmo.

– For å illustrere: Bjørneboe oversatte i 1966 boka Helten på eselryggen av den montenegrinske forfatteren Miodrag Bulatovic. Boka var viktig for hans eget forfatterskap, ikke minst for trilogien Bestialitetens historie (1966-1973), og den ble fullstendig sablet ned av Evensmo i Orientering. Årsaken, slik jeg ser det, er at Bulatovic hadde et like mørkt syn på mennesket som det Bjørneboe hadde, mens Evensmo sto for det sosialistiske og mer optimistiske menneskesynet, sier Rem.

Hvem viktigst?

Kjell Cordtsen istemmer denne fortolkningen av forskjellene mellom Bjørneboe og Evensmo:

– De var to diametralt motsatte personer. Evensmo var alltid den mer ansvarlige, som var preget av en klassisk arbeiderklassebakgrunn og sto på en solid, sosialistisk plattform hele livet, mens Bjørneboe var en slags frifant og provokatør med anarkistiske sympatier.

– Hvem var den viktigste i sin tid?

– Vanskelig å si. Evensmo var uvurderlig i sin rolle med å etablere en opposisjon til venstre for Ap. I tillegg nøt han en sterk moralsk status på venstresida. Bjørneboe hadde større innflytelse på de unge fra midten av 60-tallet, men han hadde en relativt begrenset innflytelse på det politiske Norge før 1965, påpeker Cordtsen.

Cordtsen mener det skjedde en endring med Bjørneboe da han begynte å lese og gjendikte Bertolt Brecht.

– Sammen med sin kone, Tone, reiste han rundt og holdt opplesninger av Brecht. Da vi møttes, for intervjuet, refererte han til Sigurd Hoel, Helge Krog og Arnulf Øverland. Og uttalte seg om David Horowitz’ bok om den kalde krigen som en patent SFer. Jeg mente det radikale Norge burde ønske ham velkommen.

Bjørneboe besvarte invitten ved å bli Orienterings mest aktive skribent ved siden av Georg Johannesen (1931-2005). Det til tross for at ingen fikk betalt for bidrag de leverte til magasinet. Rem ser dette som et tydelig tegn på at Bjørneboe så Orientering som et fellesskap der han følte seg hjemme, for han led av kroniske pengeproblemer. Men én gang fikk han likevel lønn for strevet.

– Mange aviser var villige til å betale Bjørneboe en stor sum for talen han holdt til sitt forsvar for Uten en tråd. Han valgte likevel å gi den til Orientering mot seks flasker rødvin. Han var den første som fikk noen form for betaling i magasinet, og det gjorde at jeg fikk påpakning fra forretningsføreren, sier Cordtsen.

Evensmo, som arbeidet som filmsensor og var en sterk motstander av pornografi, likte heller ikke at Orientering trykket Bjørneboes forsvarstale.

Les mer i papirutgaven.

---
DEL