Folkets kåring eller P3s platesamling?

Thomas Talseth er ikke overraskende misfornøyd over at jeg kritiserer kåringa av «tidenes beste låt» i regi av Spirit og NRK P3 for å gi et skjevt og nærsynt bilde av den norske pophistorien. Istedenfor å drøfte kritikken, virvler Talseth opp en rekke avledningsmanøvre der han konsentrerer seg om min person. Men denne debatten handler […]

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Thomas Talseth er ikke overraskende misfornøyd over at jeg kritiserer kåringa av «tidenes beste låt» i regi av Spirit og NRK P3 for å gi et skjevt og nærsynt bilde av den norske pophistorien. Istedenfor å drøfte kritikken, virvler Talseth opp en rekke avledningsmanøvre der han konsentrerer seg om min person.

Men denne debatten handler ikke om min eller hans musikksmak. Personlig synes jeg lista over de 100 låtene er et flott utvalg norsk musikk, og hadde jeg orket å sette sammen en liste med mine egne favoritter hadde jeg nok endt opp med noe som var mistenkelig likt. Problemet er at både jeg, Talseth og P3s musikksjef Håkon Moslet er musikkjournalister født tidlig på 1970-tallet, mens denne kåringa er ment å være en leser- og lytteravstemning – og ikke en liste styrt av musikkjournalister.

Spirit og P3s liste over de 100 beste låtene er sterkt preget av at den er satt sammen av folk som ble musikalsk kjønnsmodne til tonene av Knutsen & Ludvigsen og The Kids, ble vekket av deLillos, Jokke og DumDum Boys og siden har fulgt det norske musikklivet med journalistiske trendnissebriller. Lista er også så sterkt tilpasset P3s musikalske profil at de som skal stemme må gjøre det med begge hendene bundet på ryggen. Kåringa er ikke et forsøk på å finne ut hva P3s lyttere faktisk liker, men hva de foretrekker av musikken som allerede er god tone på kanalen.

En ting er at lista ikke rommer en eneste låt utgitt før 1980. At 1990- og 2000-tallet er tyngst representert på lista er grei skuring, men utvalget kunne tatt høyde for at artister som Lillebjørn Nilsen, Alf Prøysen, Erik Bye og Jan Eggum fortsatt kan ha et publikum under 30 år. Dette er, som Talseth påpeker, først og fremst en avstemning av og for folk født etter 1975, og en slik kåring vil bli preget av musikalsk ferskvare. Men her snakker vi om resultatet, men i denne kåringa er lista over de nominerte så dominert av alders- og smaksmessig apartheid at den ikke en gang åpner for muligheten for at noen av dagens 20-åringer faktisk foretrekker D.D.E., Hellbillies og Odd Nordstoga framfor Rune Lindbæk, The Margarets og Equicez.

Da leserne av musikkmagasinet BEAT kåret den beste norske musikken fra 1994 var for eksempel listene ikke bare dominert av «riktige» band som deLillos, Motorpsycho og DumDum Boys, men også Di Derre, Anne Grete Preus og Tre Små Kinesere. Forskjellen mellom den kåringa og årets P3-kåring var at BEAT ikke la noen redaksjonelle føringer i forhold til hva leserne kunne stemme på.

Så hvorfor er så ikke «En solskinnsdag» av Postgirobygget, «Det går likar no» av D.D.E., «Tir Na Noir» av Vamp, «Min første kjærlighet» av Jahn Teigen, «Mysteriet deg» av Bjørn Eidsvåg, «La det swinge» av Bobbysocks, «Kveldssong for deg og meg» av Odd Nordstoga, «Lys og varme» av Åge Aleksandersen, «Cheerio» av The Monroes, «Har en drøm» av Jørn Hoel, «Nocturne» av Secret Garden og «Noen ganger er det ålreit» av Odd Børretzen med blant de nominerte? Er det opplest og vedtatt at ingen under 35 år liker disse, eller kan det være at P3s store skrekk er at deres egne lyttere skal signalisere at de vil høre noe annet enn P3-musikk?

PS! Et siste ord fra en gammel mann: Når Åse Kleveland synger om sin gamle mann heter låta «Intet er nytt under solen», ikke «Jeg vet om en gammel mann». Såpass musikkhistorisk kunnskap må det være lov å etterlyse, selv fra en Spirit-redaktør.

Øyvind Holen er kulturjournalist i Ny Tid.

---
DEL

Legg igjen et svar