Folket i Arktis har overlevd alt – til nå!

Befolkningen i Arktis har overlevd alle utfordringene hittil. Spørsmålet er om de tåler de utfordringene de nå står overfor. Selv er de optimister.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

NUUK:Arktis er tynt befolket, og de som bor her er spredd utover enorme områder. Til tross for dette er det et sterkt sammenhold mellom befolkningsgruppene. Og dette trass i at den opprinnelige befolkningen i Sibir ikke hadde kontakt med sine stammefrender i Nord-Amerika, Grønland eller det nordlige Skandinavia i mer enn 70 år – helt frem til 1995.

De spesielle forholdene og kravene som stilles for å bo i Arktis blir ofte oversett av rikspolitikerne i de landene den opprinnelige befolkning bor i, og her er det ikke noen større forskjell på om det er samer i Norge som sliter med kontakten med og forståelsen hos rikspolitikerne som sitter i Oslo, eller om det er inuittene i Nunavut som ikke når frem med sitt budskap til de sentrale myndighetene i Ottawa.

Ekstreme forhold

Professor i miljø og politikk, Oran R. Young, ved universitet i Santa Barbara, California, sa under den arktiske konferansen i Nuuk i september, at befolkning i Arktis har vist seg levedyktig under de mest ekstreme forholdene. Han er med i gruppen som utarbeider en rapport om utviklingen for befolkningen i Arktis (Arctic Human Development Report – AHDR).

– Inuittene har overlevd de mest ekstreme forholdene og greid å ta vare på samfunnsstrukturen. Men spørsmålet er om de overlever de raske endringene vi i dag ser innen klima, kultur, det sosiale, økonomi og politikk. Dette er utfordringer som kan være vanskelige å overleve for så sårbare befolkningsgrupper.

Mulighetene for overlevelse i Arktis er krevende, og de inntektsmulighetene som finnes er jakt og fiske. Alle andre næringsveier i området er vanskelige å utføre og vil til enhver tid være en trussel mot den sårbare naturen – og det er uansett om det er oljeutvinning eller mineralutvinning. Samtidig er klima i Arktis i seg selv en fordyrende faktor med dagens teknologi innen olje-, gass- og mineralutvinning. For gullutvinningen i Grønland har transporten vært det vanskeligste å få til. Etter at de i mange år har vært klar over store gullressusrer i Sør-Grønland har en bare ventet på at gullprisen nådde et nivå der de store operatørene ville gå inn og utvinne gullet. Den prisen nådde en for et års tid siden, og siden januar i år har det vært utvunnet gull i det sørlige Grønland. Mengdene er foreløpig for små til at gullet kan utvinnes i Grønland. Derfor går en fraktebåt med steinmassene som tas ut av fjellet fra Grønland til Spania der gullet siden blir tatt ut av massene.

Det politiske systemet

Folkene og nasjonene i Arktis avviker ikke bare klimatisk fra andre deler av verden, også det politiske systemet er en utfordring og ofte et hinder for videre utvikling.

– Utviklingen av de politiske systemene i regionen med regionale og lokale regjeringer har ikke blitt fulgt opp med muligheter for å gjennomføre vedtak og de har heller ikke fått de nødvendige instrumentene, verken økonomisk eller byråkratisk, til å gjennomføre politikken. Det er helt klart at skal de lokale myndighetene ha mulighet til å påvirke sine folks muligheter i Arktis, så må de få de nødvendige ressursene og de nødvendige verktøyene til å gjennomføre politikken, sier Oran R. Young.

Det har blitt presentert en lang rekke lovende systemer for hvordan de lokale myndighetene skulle styre ressurspolitikken i Arktis, men det har blitt gjort svært lite for å gjennomføre dette i praksis.

Yvon Csonka, professor i kultur- og sosial historie ved universitetet i Nuuk, Grønland, har sett nærmere på de utfordringene som befolkningen står overfor.

– Befolkningen i Arktis har i tusenvis av år levd i denne regionen, og de siste 100 årene har vi også fått europeiske innflyttere. I det nordlige Russland har flere russere flyttet mot nord, og i dag finnes nesten ikke samfunn i Arktis som ikke har jevnlig kontakt med de som bor lengre sør. Det er tette kulturelle og sosiale bånd mellom oss som lever i nord og de som bør lenger sør.

Csonka tror at dagens samfunn og fremtidens Arktis skal klare å tilpasse seg de utfordringene som dukker opp.

– Snakk om endringer. Vi lever i et samfunn som opplever store omveltninger nesten hele tiden. Hvis vi bare ser på det som har skjedd siden andre verdens krig, så fikk vi alle de som skulle utvinne mineraler og gjøre oss rike, vi skulle tilpasses samfunnene i sør både sosialt og kulturelt; folk som var vant til å flytte for å følge jaktåret ble tvunget til å bosette seg i byer og vi har områder som har fått store grupper av tilflyttere fra sør, sier Csonka.

Hun understreker at det er mulig at Arktis hadde blitt en del av den globaliserte verden uansett, men det største problemet har vært hvem som styrte utviklingen i Arktis.

– Vi hadde bruk for mange av de godene som kom. Problemet er ikke nødvendigvis at vi har blitt modernisert og effektivisert som samfunn. Vårt største problem i dag er at vi ble pådyttet en utvikling i «det godes sak.» Endringen kom fra utsiden, vi fikk ikke tid til å tilpasse oss, det bare skjedde. Resultatet ser vi når det snakkes om den eller de tapte generasjonene.

Nye muligheter

Det moderne samfunnet har også vært med til å gjøre hverdagen enklere for folket i Arktis. Selv om mobildekning, bredbånd, sms-tjenester og bildeoverføring på mobil ikke er hverdagskost for disse befolkningsgruppene, så har moderne teknologi hjulpet.

– Telemedisin har gjort det betydelig enklere å hjelpe folk som trenger kirurgiske inngrep i Arktis. Nå er det mulig med telemedisin å hjelpe langt flere der de bor, istedenfor å bruke ressursene til å fly folk på kryss og tvers for at de skal kunne få hjelp av en spesialist, sier Oran R. Young, men løfter en pekefinger for andre deler av helsesituasjonen i Arktis.

– Den mentale helsen, volden, dødsfall på grunn av ulykker og grunnleggende kost- og næringsveiledning er områder der det gjenstår mye før vi kan si at folkene i Arktis har fått et bra nok helsetilbud. Samfunnene må ha mental helse og kostholdsinformasjon som sin førsteprioritet, sier Oral R. Young.

I en næringsstudie som den Tine Rask gjorde i Grønland for fire år siden var det tydelig at kostholdet blant de yngre

Young påpeker en rekke områder som er store utfordringer og til dels store problemer for fremtiden til folket i Arktis. Folket i Arktis har levd i en blandingsøkonomi, der de enkelte lokale samfunnene har overlevd av det som naturen har gitt dem.

– Denne blandingsøkonomien, som oftest også en naturalhusholdning uten nevneverdig av penger inne i bildet, er følsom for påvirkninger utefra. Fremtiden er usikker og folket i Arktis må som alle andre finne en måte å leve i en markedsbasert verden, de må finne en vei inn i den nye verden og ikke minst er den globale klimasituasjonen noe de må forholde seg til, sier Oran R. Young.

Globaliseringen

Den globale klimasituasjonen sammen med nye utfordringer i det globale samfunnet gjør at folkene i Arktis også tvinges til å se nærmere på sin egen situasjon, og ikke minst å finne ut av hvem de er og hvor de står i dagens verden.

– Utviklingen i verden de siste årene gjør at det legges mer opp i henden på regionale initiativer, samtidig som beboerne i Arktis føler at de må definere en regional identitet for Arktis, sier Young.

Han ser på denne prosessen som positiv for Arktis, fordi en mer synlig identitet gjør Arktis mer synlig i de fora i verden der viktige avgjørelser tas. Han peker blant annet på de ulike prosessene som pågår i FN-regi, og der folket i Arktis har blitt et tema og en gruppe som en lytter til i forbindelse med klimaforhandlingene.

Den god historien

Det meste som skrives og sies om utviklingen i Arktis skulle tyde på at denne delen av verden er ved å gå under. Det er mye som skjer som rammer Arktis hardt, og det gjør at befolkningen får en tøffere hverdag. Men det finnes mange gode signaler også her.

Oral R. Young sier at den kulturelle integriteten hos befolkningen i Arktis viser at denne kulturen tåler de mange endringene som skjer og at kulturen består selv under de mest tøffe forholdene.

– Politisk har Arktis bevist at det er mulig å være ledende i å finne fornuftigs løsninger for regionale politiske enheter som samtidig fungerer overfor de større politiske enhetene som som befolkningen i Arktis er en del av. Politisk har Arktis greid å få til et politisk system som fungerer over landegrensene.

Kunnskapen

Oral R. Young sier at det er fem områder som de trenger mer kunnskap om for å kunne gi et bra nok bilde av utviklingen for befolkningen i Arktis.

– Vi trenger flere demografiske data for å kunne si mer om folkene; vi trenger bedre kunnskap om kulturen i regionen og hvordan klimaendringene påvirker folket og kulturen; vi vet alt for lite om de som flytter til Arktis og hvordan dette påvirker de opprinnelige folkeslagene; vi må også ha bedre kunnskaper om hvordan store industriprosjekter i regionen påvirker både folk og miljø i Arktis og til slutt så må vi ha mer kunnskap om måten Arktis styres på, og hvordan maktstrukturen fungerer.

---
DEL

Legg igjen et svar