Folk flest har rett om Oljefondet og kull

Over halvparten av Norges befolkning mener at Oljefondet bør trekke seg ut av selskapersom produserer kullkraft eller utvinner kull. Bare 14 prosent er uenig. Folk flest har rett, og Stortinget må høre på folket. Akkurat nå diskuterer Stortinget de fremtidige kjørereglene for Oljefondet. Samtlige partier utenfor regjering har sagt at de er tilhengere av å […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Over halvparten av Norges befolkning mener at Oljefondet bør trekke seg ut av selskapersom produserer kullkraft eller utvinner kull. Bare 14 prosent er uenig. Folk flest har rett, og Stortinget må høre på folket.

Akkurat nå diskuterer Stortinget de fremtidige kjørereglene for Oljefondet. Samtlige partier utenfor regjering har sagt at de er tilhengere av å trekke fondet ut av kull, mens finansministeren ikke har ønske om noe automatisk uttrekk –verken fra kullgruver eller kullkraftverk. Dermed er regjeringen i utakt med flertallet av befolkningen. Flere spørreundersøkelser viser at det store flertall av nordmenn ønsker å trekke sine egne sparepenger ut av kull og kullkraft. Dette kom senest frem da TNS Gallup la frem sitt store klimabarometer i forrige uke. Der svarte 54 prosent av de spurte at Oljefondet bør ut av kullgruver og kullkraft.

Risiko. Bakgrunnen for diskusjonen er at Oljefondet er en av de aller største investorene i hele verden. Fondet har plassert mer enn ti milliarder dollar av norske sparepenger i kull globalt. Dette gjør fondet til verdens åttende største investor i kullindustrien. Kampen mot klimaendringer handler i stadig større grad om å flytte investeringer, og særlig investeringer i energiproduksjon. WWF har sammen med en rekke andre organisasjoner og aktører i flere år arbeidet for at Oljefondet skal flytte det norske folkets sparepenger ut av kull. I tillegg anbefaler nå finansmiljøer over hele verden at investorer selger seg ut av sektoren. Aksjeprisene har sunket med over 50 prosent på ett år. Vi ser gjensidig forsterkende sammenhenger mellom finansiell risiko og klimapolitisk risiko i kullsektoren.

Vi må ut av både kullgruver og kullkraft så snart som mulig.

Saken handler altså ikke bare om å bidra til å redde verdens klima, men også om en finansminister i utakt med folket og ledende finansmiljøer. Dessuten handler saken om Stortingets troverdighet: Allerede i fjor vinter var det klart at et flertall av partiene på Stortinget ønsker å trekke Oljefondet ut av kull. Men den gangen klarte ikke disse partiene å bli enige om noe felles vedtak. Det ville være et stort og meget beklagelig nederlag – både for Stortinget og verden – dersom partiene roter bort muligheten i år igjen.

I noen få uker fremover vil alle partiene på Stortinget diskutere Oljefondets fremtid. Nå har de fått klare signaler fra velgerne sine om at de bør trekke fondet ut av både kullgruver og kullkraft. Risikoen ved å ikke trekke seg ut av sektoren, men å velge bli, utgjør en farlig strategi for både klimaet og sparepengene våre.

Utdatert. Et av Siv Jensens argumenter for ikke å trekke oljeselskapet helt ut av kull, er at hun vil bruke aktiv eierskapsutøvelse – for da kan man oppnå mer. For Oljefondet er eierskapsutøvelse og uttrekk komplementerende strategier. Men når det gjelder kull, er ikke løsningen å prøve å gjøre kullindustrien marginalt bedre. Løsningen er å trekke seg ut av en den mest forurensende energiformen vi har i verden. Oljefondet har tidligere utelukket en rekke selskaper fordi de anses å forårsake grov miljøskade. Hvis Oljefondet nå ikke trekker seg ut av kullgruver og kullkraft, tar Norge et aktivt valg om investering i en sektor som står for 43 prosent av de globale CO2-utslippene årlig.

Fordi sammenhengen mellom kull og klimaendringer er så sterk, forventer stadig flere investorer at det vil komme sterkere reguleringer eller CO2-priser globalt som vil gjøre særlig kullinvesteringer mindre attraktivt. Det gjør at en del nå selger sine aksjer i kull, hvilket presser aksjeprisene ned. Samtidig ser vi en rekke land lage sterkere reguleringer for denne bransjen slik at reduserte priser i kullsektoren ikke nødvendigvis fører til planlegging og iverksettelse av nye kullkraftverk. Selv om bruken av kull som innsatsfaktor i eksisterende kraftverk dermed kan øke på kort sikt når prisene synker, vil lønnsomheten til bransjen være jevnt synkende, ettersom selskapene vil sitte igjen med gammel og utdatert produksjon uten rom for vekst eller fornyelse.

Håp. I forrige uke sa lederen for FNs klimaforhandlinger Christina Figueres at det ikke lenger finnes rom for ny kullkraft hvis vi skal nå klimamålene. Vår konklusjon er derfor klar: Norges langsiktige investeringer må skape løsninger, ikke problemer. Vi må ut av både kullgruver og kullkraft så snart som mulig. Men rett skal være rett: Vi anerkjenner at mange av de store selskapene som driver med kullkraft, også driver med renere alternativer som vind- og vannkraft. Derfor trenger Oljefondet en strategi som gjør at de kan utelukke rene kullkraftselskaper og selskaper som har en høy andel av inntektene fra kull, men beholde aksjene i selskaper som har en forretningsidé det er håp for – både sett fra et klimaperspektiv og et økonomisk perspektiv.

Sammen med Greenpeace og Framtiden i Våre Hender har vi levert våre forslag til Stortinget. Nå gjenstår det bare å se om stortingspartiene klarer å vedta noe de selv og et klart flertall av folket er enig i – et Oljefond uten kull.
Andaur er fungerende fagsjef i WWF Norge. kandaur@wwf.no

 

---
DEL