American Boys av fotografen Soraya Zaman er resultatet av en tre år lang reise gjennom 21 amerikanske stater. Gjennom essays og fotografier forsøker Zaman å fange erfaringene til 29 transseksuelle individer som gjennomgår en kjønnstransformasjon fra kvinne til mann. Zaman finner alle de respektive portrettobjektene via det sosiale mediet Instagram, der det hele startet med kontoen @americanboysproject.

Begrepet «kjønn» er en samfunnsskapt sosial konstruksjon som følger et strengt sett med binære regler om hvordan kvinner og menn skal se ut, oppføre seg og så videre. Denne binære ideologien oppleves som giftig for det transseksuelle og ikke-binære miljøet som representeres i denne boken.

Såkalte ciskjønnede (personer som identifiserer seg med sin biologiske kjønnskategori) har et spesielt ansvar for å utvise åpenhet og aksept overfor en mer flytende kjønnsidentitet i samfunnet. Transseksualisme har eksistert i alle tider. Man har funnet bevis på det i greske myter, klassiske historier, i renessansen og i kulturell antropologi.

Fotografiene viser mennesker som streber etter å se ut slik de egentlig føler seg.

Zaman påpeker i bokens innledning at den amerikanske urbefolkningen alltid har anerkjent mer enn to kjønn. De er av den oppfatning at alle mennesker er født med begge kjønn – «two spirits». Denne tanken bør være til inspirasjon for resten av verden.

Maskuline

De transseksuelle i American Boys slår meg som sårbare i sine maskuline framtoninger. Mange er muskuløse og ser ut som hardbarkede og maskuline mannfolk med skjegg og tatoveringer. I nakenportrettene, derimot, ser jeg deres såre side, der arr fra brystoperasjoner og vagina fra fortiden som kvinne titter fram. Gabe (23) fra New York sier: «I saw girlhood as more of a costume and that I had been given this identity that I had to bring to school and that is what I would tell people.»

Fotografiene viser mennesker som streber etter å se ut slik de egentlig føler seg. De gjennomgår testosteronbehandling for å få en fysisk stadfestelse av sin identitet som mann.

Det slår meg at disse menneskene dessverre er resultatet av den samfunnsskapte sosiale konstruksjonen og kategoriseringen av kjønn. I denne konteksten klarer jeg ikke å la være å trekke inn kvinner som også går under kniven for å oppfylle et samfunnsskapt ideal om hvordan man bør se ut. Det er farlig og samfunnskonstruert – og på grensen til sammenlignbart.

Farlig kategorisering

I en ideell verden hadde vi ikke behøvd å kategorisere kjønn med «kvinne» eller «mann» slik normen er nå, der du faller utenfor disse båsene som «transseksuell». Idealet hadde vært ikke å ha noen begreper for kjønn. Vi hadde alle bare vært «mennesker».

Begrepet «kjønn» hadde tilhørt historiebøkene og ikke vært et identitetsbevis, siden det er irrelevant; akkurat som hvilken religion du tilhører (noe som for eksempel står på mitt tyrkiske statsborgerskapskort) eller om du er gift eller ugift, for den saks skyld.

Jeg er spent på hvor lang tid det kommer til å ta før vi forstår at begrepene «heteroseksualitet», «homoseksualitet» og så videre bare er «seksualitet», og at «forstavelsene» er irrelevante og kun skapersosiale skiller og forvirring. Den menneskelige seksualiteten er kompleks, og jeg tror at alle, i større eller mindre grad, er en blanding av alt.

Det gjør det ikke mindre urovekkende at transseksualisme er definert som en psykiatrisk diagnose i Norge. På Oslo Universitetssykehus’ hjemmesider står det: «Ved mistanke om transseksualisme skal fastlegen henvise deg til lokalt distriktspsykiatrisk senter (DPS), eller til privatpraktiserende avtalespesialist. Der skal det gjennomføres en kartlegging og vurdering av pasientens psykososiale situasjon og funksjonsnivå.» Dette forteller meg at det er noe grunnleggende galt i samfunnet vårt.