FNs barnekonvensjon og enslige mindreårige asylsøkere

Ny Tids reportasje 16. mai tar opp inkorporeringen av Barnekonvensjonen i ny Utlendingslov og i det nasjonale lovverket generelt. Utlendingsdirektoratet (UDI) vil gjerne kommentere forhold som berører enslige mindreårige asylsøkere og som omtales både i reportasjen og i intervjuet med Elin Saga Kjørholt fra Redd Barna. UDI er enig med Redd Barnas i at Barnekonvensjonen […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Ny Tids reportasje 16. mai tar opp inkorporeringen av Barnekonvensjonen i ny Utlendingslov og i det nasjonale lovverket generelt. Utlendingsdirektoratet (UDI) vil gjerne kommentere forhold som berører enslige mindreårige asylsøkere og som omtales både i reportasjen og i intervjuet med Elin Saga Kjørholt fra Redd Barna.

UDI er enig med Redd Barnas i at Barnekonvensjonen skal gjelde alle barn, også asylsøkere. Dette forutsetter at Barnekonvensjonen inkorporeres i norsk lovverk generelt, og at den inkorporeres i ny Utlendingslov. Kjørholt mener asylsøkerbarn diskrimineres både når det gjelder omsorg, retten til å bli hørt, retten til ikke å bli diskriminert og retten til nødvendig vern.

Omsorg er åpenbart sentralt i ethvert barns liv. Enslige mindreårige asylsøkere som kommer til Norge uten omsorgspersoner er en særlig sårbar gruppe, og skal ivaretas spesielt. UDI har fått ansvar for at enslige mindreårige asylsøkere får nødvendig omsorg inntil det er klart om de får bli i Norge og blir bosatt i en kommune. I statlige mottak er det opprettet særskilte avdelinger for enslige mindreårige, og avdelingene er nylig blitt aldersdifferensiert med egne tilbud til de som er under og over 15 år. Det er gjort mye for å heve kvaliteten i de egne avdelingene for enslige mindreårige den senere tid, og det skjer løpende forbedringer. Det legges vekt på å kartlegges hver enkelt barn og ungdoms situasjon. Ved særskilte behov skal barnevernet inn og fatte barnevernsvedtak. Om nødvendig kan en mindreårig bosettes direkte i en kommune i et tilpasset bo- og omsorgstilbud.

Verge skal oppnevnes for den enkelte enslige mindreårige umiddelbart etter ankomst. Det er overformynderiene i den enkelte kommune som er ansvarlig for oppnevning av verger. Det er frivillig å være verge i Norge, og derfor er det viktig at overformynderiene klarer å rekruttere nok verger. Da ankomstene av enslige mindreårige økte i fjor klarte ikke overformynderiene å rekruttere nok verger, og UDI hadde ikke adgang til å foreta asylintervjuer uten verge. Med drahjelp fra media og frivillige organisasjoner, gjennomførte UDI en vervekampanje som resulterte i 110 nye hjelpeverger. Flere av disse vergene har gjort en fantastisk innsats. UDI har samarbeidet med Norsk Folkehjelp sitt vergeprosjekt, Følgesvennen. Her har vergene deltatt i faglige samlinger der formidling av kunnskap om vergerollen og diskusjoner har vært bærende elementer. Selv om den akutte mangelen på verger i ankomstfasen dermed er løst, er det fortsatt mange enslige mindreårige som må vente uforholdsmessig lenge på å få oppnevnt ny verge når de flytter til mottak og kommuner rundt i landet.

Hele vergeordningen for bl.a. enslige mindreårige asylsøkere er gjenstand for en total gjennomgang i det regjeringsoppnevnte Vergemålsutvalget, som vil legge frem sin innstilling høsten 2003. UDI har lenge argumentert for at vergenes oppgave er så viktig at den ikke kun kan tuftes på frivillighet, og at vergene bør motta en standardlønn og at det må være et landsdekkende system for rekruttering og kompetanseutvikling av verger. I påvente av en ny og forbedret vergeordning, har regjeringen i år stilt til rådighet hele 1, 8 mill kr for å bedre rekruttering og kompetanseutvikling av verger. Dette er midler som bl.a. skal brukes til et nasjonalt prosjekt.

Retten til å bli hørt er nedfelt i Barnekonvensjonens artikkel 12. Dersom barnets vilje og behov skal komme frem, er det viktig at folk omkring dem har tilstrekkelig kompetanse til å kunne samtale med barn og unge. Det krever spesiell kunnskap, og UDI mener at slik kunnskap bør finnes i alle situasjoner som enslige mindreårige møter. Kravet gjelder både helsepersonell, mottakspersonell og UDIs asylsaksintervjuere. De som gjennomfører asylintervjuer av enslige mindreårige asylsøkere har fått spesiell opplæring i å samtale med barn. Mottaksansatte som arbeider med denne gruppen skal både dekke barnefaglig og flyktningfaglig kompetanse.

Prinsippet om ikke- diskriminering omhandles i Barnekonvensjonens artikkel 2. UDI ønsker så langt det er mulig å behandle enslige mindreårige asylsøkende barn og unge på samme måte som man gjør med norske barn der foreldrene av ulike grunner ikke kan utøve foreldrerollen. Det betyr at den enkelte gis tilfredsstillende omsorg ut fra sin bakgrunn og sine individuelle behov. Det er ikke umiddelbart gitt at deres behov er identiske med behovene til norske barn som oppholder seg i barnevernsinstitusjoner. Her vil kompetente fagpersoner sørge for at rettssikkerheten ivaretas. Redd Barna vil i år og neste år gjennomføre et utviklingsprosjekt med individuelle tilsyn av hvert enkelt barn i to regioner. Dette vil ytterligere styrke rettssikkerheten. De individuelle tilsynene kommer i tillegg til de to årlige tilsyn UDI har med alle avdelinger for enslige mindreårige.

Retten til nødvendig vern skal ivaretas ved gjennomgående og fortløpende vurdering av hva som til enhver tid er Barnets beste, jf. artikkel 3 i Barnekonvensjonen. Vi vet at mange enslige mindreårige kommer til Norge og til andre land fordi `noen` har bestemt det, ikke ut i fra et eget valg. Det kan være foreldre eller andre i familien som har bestemt dette, eller det kan være andre grunner til at barn og foreldre er blitt atskilt. Fordi det er vanskelig å oppspore foreldre til enslige mindreårige, har de fleste fått bli i Norge til tross for at de ikke har et særskilt beskyttelsesbehov sett i henhold til Flyktningkonvensjonen. Ingen enslige mindreårige blir returnert til hjemlandet uten at omsorgspersoner er identifisert og kan ta imot barna ved retur til hjemlandet, alternativt at hjemlandets myndigheter kan sørge for at den nødvendige omsorg blir gitt.

Barns rett til gjenforening med sine foreldre er omtalt i Barnekonvensjonen artikkel 22, men gir ingen automatisk rett til gjenforening i annet land. Når et barn eller en ungdom har fått opphold i Norge fordi man ikke kan finne vedkommendes foreldre, faller grunnlaget for opphold i Norge bort dersom foreldrene oppspores i hjemlandet. I særskilte saker kan familiegjenforening innvilges og gjenforening skje i Norge. UDI mener det ikke nødvendigvis vil være til barnets beste at en familiegjenforening skjer i Norge. UDI arbeider for å få til ordninger som skal lette oppsporing av omsorgspersoner, og som skal gjøre det mulig for flere barn og unge å gjenforenes med sine foreldre i hjemlandet. UDI ønsker å utvikle samarbeidet både med hjemlandets myndigheter og med frivillige organisasjoner som har nettverk i hjemlandene.

2

---
DEL

Legg igjen et svar