Farc-Ep, Wikipedia

FNs Sikkerhetsrådsresolusjon1325 – like aktuell i dag


COLOMBIA: Tre år etter fredsavtalen mellom regjeringen i Colombia og FARC-EP er bildet lite oppmuntrende. Likevel tør både enkeltkvinner og kvinneorganisasjoner å stå fram og bidra til åpenhet og forbedring.

Avatar
Schumann er medlem av Internasjonal kvinneliga for fred og frihet (IKFF).
Email: brikamann@gmail.com
Publisert: 2019-11-01

I disse dager markeres det at FNs sikkerhetsråd i år 2000 vedtok resolusjon nr. 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. Resolusjonens formål var å rette oppmerksomheten mot hvordan kvinner blir rammet av konflikt, å sikre kvinners deltakelse i fredsprosesser samt å sikre beskyttelse og forebygging av konflikt. Åtte oppfølgingsresolusjoner utdyper og videreutvikler problemstillinger knyttet til kvinners deltakelse i fredsprosesser og kvinners beskyttelsesbehov: Kvinner må også kunne delta aktivt i politikk og samfunnsbygging. Likestilling er viktig for å få til varig fred.

Dette var tema på et møte i oktober arrangert av Norsk Kvinnesaksforening og Internasjonal kvinneliga for fred og frihet.

Kvinner ved forhandlingsbordet

I fredsprosessen for Colombia var Norge et av tilretteleggerlandene. Først i 2013 kom kvinner med i delegasjonene. Etter at tre forhandlingspunkter (jordfordeling og utvikling på landsbygda, politisk deltakelse og narkotika) var ferdigforhandlet, ble det i 2014 opprettet en underkommisjon for kjønnsrelaterte spørsmål. Særlig under forhandlingene om ofrenes stilling deltok kvinneorganisasjonene aktivt, og de insisterte på å ha med fem viktige punkter som omfatter krav om utrydding av seksuell vold, opprettelse av en sannhetskommisjon og et spesialtribunal som behandler saker som gjelder seksuell vold i konflikten.

Fredsavtalen i Colombia ble av FN utpekt til den fredsavtalen i verden med det tydeligste
kjønns- og likestillingsperspektivet.

Et eget program skal sikre ikke bare oppreising for kvinner som har vært utsatt for seksuell vold, men også hindre tilbakefall. Alle punktene – inkludert hele kjønnsgjennomgangen – ble tatt inn i fredsavtalen. Punktene om seksuell vold ble særlig omstridt: Både regjeringsstyrker, paramilitære og geriljamedlemmer har utøvd seksuell vold i Colombia og frykter hva som kan komme fram når sakene legges fram for sannhetskommisjonen.

Etter over 50 års konflikt ble fredsavtalen mellom regjeringen i Colombia og geriljaorganisasjonen FARC-EP undertegnet i november 2016. Da hadde partene sittet sammen i Havanna på Cuba siden 2012 med norske diplomater av begge kjønn som aktive tilhørere og tilretteleggere.

Kvinner, fred og sikkerhet var ett av hovedområdene for den norske delegasjonen. Norge hadde på forhånd aktivt støttet colombianske kvinneorganisasjoner i flere år gjennom organisasjonen FOKUS-kvinner. Det var derfor naturlig å oppfordre til både at kvinner deltok aktivt ved forhandlingsbordet, og at kjønnsperspektivet kom med i avtalen.

Fredsavtalen ble av FN utpekt til den fredsavtalen i verden med det tydeligste kjønns- og likestillingsperspektivet. Ifølge opposisjonen, som besto av konservative og evangeliske ledere, var kjønnsperspektivet hovedårsaken til at fredsavtalen ble nedstemt ved folkeavstemningen 2. oktober 2016. Avtalen ble revidert av partene og opposisjonen og vedtatt av kongressen i november samme år, akkurat i tide til at president Santos kunne reise til Norge og motta fredsprisen.

Tre år senere er bildet lite oppmuntrende: Det bekrefter at den politiske volden i Colombia nærmest er endemisk, slik nobelprisvinner Gabriel Garcia Márquez beskriver det i sin roman Hundre års ensomhet.

Voldelig valgkamp

Søndag 27. oktober ble det avholdt lokalvalg. Valgkampen har vært svært voldelig. Det går fram av en rapport fra valgobservasjonskomiteen (MOE) at i perioden fra 27. oktober 2018 til 27. august 2019 har 364 lokale politikere og sosiale ledere vært utsatt for voldelige trusler, attentater eller kidnapping, i alt 91 er drept. De mest utsatte er kandidater som stiller til valg for et politisk parti, valgfunksjonærer, sosiale ledere og ledere for menneskerettsorganisasjoner, journalister med flere. Dataene fra MOE er dessverre ikke brutt ned på kjønn.

Fortsatt er det nærmere seks millioner internt fordrevne i Colombia på grunn av de voldelige konfliktene i landet. I stedet for å avta etter fredsavtalen, øker antallet, mye grunnet de nye ulovlige og voldelige gruppene som til dels har overtatt områdene til FARC. Over seksti prosent av de internt fordrevne er kvinner, og en stor andel av dem har blitt utsatt for seksuell vold. Mange flykter inn til store byer som hovedstaden Bogotá for å komme unna.

Fredsavtalen slår fast at overgriperne skal anmeldes og straffeforfølges. Kvinneorganisasjoner som arbeider spesifikt med fordrevne, melder at mange kvinner opplever at overgriperne sporer dem opp og truer dem på livet for å hindre anmeldelse.

Modige kvinner

Så dystert bildet enn virker i Colombia, tør likevel både enkeltkvinner og kvinneorganisasjoner å stå fram og bidra til åpenhet og forbedring. Journalisten Jineth Bedoya Lima ble kidnappet, torturert og voldtatt av paramilitære grupper mens hun var på jobb for avisen El Espectador i 2000. Tre år senere ble hun kidnappet av FARC. Hun arbeider nå i avisen El Tiempo, og i 2010 startet hun kampanjen No es hora de callar (Nå er ikke tiden for å tie). Hensikten er at kvinner som har vært utsatt for seksuell vold fra partene i konflikten, skal kunne stå fram med sine historier. Kampanjen vises på El Tiempos TV-stasjon.

En annen uredd journalist er Marta Ruiz i ukemagasinet Semana. Siden 2008 har hun ledet nettstedet Verdadabierta.com (den åpne sannhet), hvor kvinner som har vært utsatt for seksuell vold, eller har opplevd at familiemedlemmer forsvinner, kan fortelle sine historier. Marta Ruiz er nå medlem av sannhetskommisjonen.

Abonnement kr 195 kvartal