FNs kvinnekommisjon ble etablert i 1946. Dette bildet er tatt 8. mai 1946 på Hunter College. Fra venstre: Hansa Mehta

FNs kvinnekommisjon svikter

Den største feministiske bevegelsen noensinne i New York: Over 11 000 mennesker – dobbelt så mange som normalt – deltok i møtene under FNs kvinnekommisjon i vår. Men hvem har hørt om dét? Mediene var omtrent helt fraværende.

Ny Tid
Email: redaksjon@nytid.no
Publisert: 17.06.2015

20 år etter verdenskonferansen om kvinner i Beijing: FNs kvinnekommisjon (CSW) har spilt en viktig rolle etter at den ble opprettet i 1946. 45 regjeringer sitter nå i kommisjonen. Finland er med fra Norden, og de nordiske landene samarbeider tett. I motsetning til den mannsdominerte generalforsamlingen i FN, har CSW hele tida i alt vesentlig omfattet kvinner. De har vært regjeringsrepresentanter, men de har også hatt nær tilknytning til uavhengige kvinneorganisasjoner, og organisasjonene har hatt tale- og forslagsrett i kommisjonen. Dette har gjort CSW til en drivende kraft som har fått FN til å engasjere seg aktivt for likestilling. CSW har fremmet forslag, og verdens regjeringer i FNs generalforsamling har sluttet seg til og fulgt opp.

Motstanden har vært merkbar. Det var ikke før i 1975 at FN godtok et internasjonalt kvinneår, etter forslag fra CSW. Den første verdenskonferansen av kvinner ble holdt i Mexico samme år. Den fikk rekordoppslutning. Verdens regjeringer ble enige om å bekjempe diskriminering mot kvinner, og 1976–85 ble gjort til et kvinnetiår. I 1979 ble konvensjonen om å avskaffe alle former for kvinnediskriminering vedtatt, og det ble organisert verdenskonferanser om kvinner i København i 1980, Nairobi 1985 og Beijing 1995. Ansvaret for politikk og tiltak lå hos regjeringene, men FN spilte en nøkkelrolle i oppfølging og gjennomføring av samarbeid med kvinneorganisasjonene. På kvinnekonferansene ble beslutningene etter hvert stadig mer omfattende og dyptpløyende, og den internasjonale kvinnebevegelsen vokste i styrke. I Beijing sluttet 189 regjeringer seg til en svært ambisiøs handlingsplattform med strategiske mål og tiltak på 12 kritiske områder.

Små fremskritt. CSW møtes hver vår, og i år var møtet spesielt – det var 20 år siden kvinnekonferansen i Beijing. Nå skulle det gjøres opp status, og veien videre skulle stakes ut.

Før møtet ble regjeringer og sivilsamfunn over hele verden mobilisert. 167 land leverte rapporter om innsatsen for likestilling, og det ble holdt mer enn 160 globale, nasjonale og regionale Beijing+20-møter med representanter for regjeringer og kvinneorganisasjoner – for å vurdere hva som var gjort og hva som ikke var gjort, og fremme forslag om økt innsats og nye tiltak. De viktigste møtene fant sted i Genève for Europa, i Addis Ababa for Afrika, i Bangkok for Asia og Stillehavet, i Santiago for Latin Amerika og Karibia og Kairo for Vest-Asia. I tillegg sendte mer enn 270 frivillige organisasjoner inn uttalelser til CSW.

Det er klare trekk i bildet, selv om forholdene varierer fra land til land. Samlet sett er kvinners stilling blitt bedre siden Beijing, men fremskrittene er mindre og langsommere enn forventet. Gapet mellom kvinner og menn er blitt sterkt redusert innen helse og utdanning – men kvinner ligger bare på 60 prosent når det gjelder økonomi, og ikke mer enn 21 prosent når det gjelder politisk makt. Kvinner får ikke delta i fredsforhandlinger, og én av tre kvinner blir slått eller voldtatt i løpet av sitt liv. Utfordringene blir desto mer påtrengende i lys av økende voldsbruk og militarisering, klimaendringer, nyliberal økonomisk dominans og finansielle kriser, samt fremveksten av fundamentalistiske grupper og bevegelser.


… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)


Gratis prøve
Kommentarer