FN-parodi på Kypros

I stedet for informasjon om forsoning, møtte FN tyrkerne og grekerne på Kypros med gaudaost, turistbrosjyrer og krigsmaling.

Ny Tid

I november arrangeres den årlige FN-dagen i det konfliktherjede Kypros, hvor Norge driver fredsmekling mellom tyrkere og grekere. I Oslo sitter en mann og arbeider for at arrangementet ikke skal ende opp i samme skandale som han var vitne til den 15. november i fjor.

– Det hele var en parodi. I et etnisk splittet miljø med et stort behov for fred og forsoning, serverte FN ost, sjokolade, militærutstyr og stereotype forestillinger om folkeslag. Etter at jeg kom tilbake fra Kypros, skrev jeg umiddelbart til FNs generalsekretær Kofi Annan og utenriksminister Thorbjørn Jagland og informerte dem om hva jeg hadde overvært, sier Graham Dyson.

Sør-afrikaneren er leder for Senter for konflikthåndtering (Centre for Conflict Managment – CCM) i Oslo – en norsk NGO som engasjerer seg i konflikthåndtering og fredsbyggende arbeid, blant annet i Tsjetsjenia og på Balkan.

Åpen dag

– Jeg var da på en ukes opphold på Kypros hvor jeg ledet et fredsbyggende seminar for 16 ungdommer fra Serbia, Kosovo, Makedonia, Montenegro og Bosnia. Mens vi var på Kypros, besøkte vi Nikosia den 15. oktober. Tilfeldigvis viste det seg at besøket vårt sammenfalt med et spesielt FN-arrangement, forteller Dyson.

I 27 år har øya øst i Middelhavet vært delt mellom den tyrkiske delen i nord og den greske i sør. Den grønne linjen, som beltet med ingenmannsland kalles, voktes fremdeles av FN-styrker.

Uten spesiell tillatelse fra myndighetene på begge sidene i den fastlåste konflikten, kan ingen krysse linjen. Men tre dager i året åpnes grensen slik at folk kan møtes i felles arrangementer.

Den ene dagen i året er avsatt til FN, og nettopp en slik “åpen dag” var det den 15. oktober i fjor.

– Rundt 7000 personer fra begge sidene av konfliktlinjen besøkte FNs åpne dag året før, noe som betyr at dette burde ha være en fin anledning til å nå folk med informasjon om forsoning og fred, mener Dyson.

Ost og sjokolade

Den muligheten ble skuslet bort med glans, ifølge Dyson.

– Arrangementet lignet mer en fornøyelsespark. I ett telt fikk smågutter malt ansiktene sine med militære kamuflasjefarger, mens jentene fikk ansiktene påmalt med blomster og dyremasker. I et annet var militærutstyr utstilt for at folk skulle kunne se og ta på det. Andre telt tilbød underholdning og godterier til barna, forteller han oppgitt.

De forskjellige teltene som var satt opp av nasjonene som til sammen former FN-styrkene på Kypros, var ikke mindre parodiske.

– I Nederlands telt sto det en kvinne med tresko og gule fletter som delte ut ost fra et fat. Det britiske teltet kunne by på en mann i full skotsk nasjonaldrakt og sekkepipe, mens man kunne få klistremerker av det finske flagget og sjokolade i det finske teltet, sier Dyson, og fortsetter å ramse opp det han observerte:

– Ett av de mest travle teltene var FNs informasjonstelt. Der så jeg små barn bli dyttet rundt og klemt i kampens hete for å få tak i musematter, notatblokker, kopper og diverse brosjyrer som ble utdelt. I teltet til FNs militærpoliti sto det rett og slett kun plakater utstilt som minnet de fredsbevarende soldatene om at de må ta vare på utstyret sitt.

– Ikke vårt bord

Kypros-konflikten er en av et dusin områder i verden som Norge er eller har vært aktive fredsmeklere i. Med støtte fra Utenriksdepartementet har Institutt for Fredsforskning (PRIO) hatt kontor innenfor den grønne linjen siden 1997.

PRIOs arbeid går ut på å legge til rette for uformelle samtaler mellom forretningsmenn på begge sidene av konfliktlinjen, i håp om at disse skal påvirke sine respektive makthavere til fred og forsoning (se Ny Tid nr. 23 og 24).

De siste to årene er det Trond Jensen fra PRIO som har bemannet dialogprosjektets kontor, men han er lite villig til å mene noe offentlig om Graham Dysons kritikk av FNs åpne dag i fjor.

– Formelt sett er ikke dette PRIOs bord. Vi ser derfor på dette som FNs anliggende. Men jeg kan si så mye at det er to problemer her. Det ene er FNs begrensede midler til forebyggende arbeid og “confidence building measurese”. Det andre er frykten for å presentere informasjon som blir for politisk, og dermed støter den ene eller begge parter, sier Jensen på telefon fra Kypros.

Ingen svar fra FN

Han forteller imidlertid at han gjennom samtaler med FN-folk har fått forståelsen av at FN er åpne for forslag til hvordan det årlige arrangementet på Kypros kan forbedres.

– Det er opp til FN å bestemme hvordan de vil bruke dagen. Men hvis Graham Dyson har gode forslag som FN mener kan ha en positiv virkning for fredsarbeidet mellom partene, vil også jeg ønske det velkommen, sier Jensen, som understreker at dette er hans personlige mening.

Dyson på sin side har allerede sendt inn forslag til forbedringer.

– Men brevet mitt til Thorbjørn Jagland ble besvart av UD med en henvisning til at det er PRIO som er deres forlengede arm i Kypros, mens jeg aldri fikk noe svar fra Kofi Annan og hans stab. For noen uker siden sendte jeg likevel inn et forslag til FNs generalsekretær, forteller han, og gir Ny Tid en kopi av brevet.

Fargerikt fellesskap

Her peker Dyson først og fremst på behovet for å nå de tusener som deltar på den åpne FN-dagen med informasjon om behovet for å anerkjenne at verden i stadig større grad blir preget av multikulturell sameksistens.

– I stedet for å formidle overfladiske inntrykk fra landene som bidrar med FN-styrker, som sekkepiper, nederlandsk ost, sveitsisk sjokolade og naturplakater fra Canada, finnes det mange andre viktige og relevante ting som skjer i disse landene, mener Dyson.

Han viser i denne sammenheng til prosjekter i de aktuelle landene som forsøker å håndtere utfordringene og fordelene ved det fargerike fellesskapet.

– Jeg kan ikke tenke meg annet enn at myndighetene i Skottland, Australia, Sveits, Nederland, Canada og England vil være villige til å sponse denne type utstillinger, i stedet for parodien som jeg var vitne til i fjor, sier Dyson.

– Strutsepolitikk

At det trengs en ny giv i forsøket på å få til forsoning mellom partene i Kypros-konflikten, er det få som betviler etter snart 30 års forgjeves mekling.

– Det har vært utallige brudd i forhandlingene opp gjennom årene, og senest i fjor høst trakk tyrkisk-kypriotene seg fra forhandlingsbordet, sier PRIOs mann til Ny Tid.

Trond Jensen forteller at Kofi Annans spesialutsending for Kypros faktisk akkurat i disse dager er på øya for å forsøke å få igang igjen forhandlingene.

– Ett av de hete temaene for tiden er at den gresk-kypriotiske delen i sør har søkt medlemskap i EU. Den tyrkiske delen i nord, som formelt sett er okkupert av Tyrkia, frykter to greske nasjoner i EU dersom det skjer, forklarer han.

Ifølge Jensen antydes det at den greske delen av Kypros kan bli medlem av EU i januar 2003. EU har uttrykt støtte til FN-prosessen på Kypros, men det kommer motstridende uttalelser fra unionen hvorvidt man vil akseptere et splittet Kypros som medlem, eller om konflikten først må løses.

– Du kan gjerne si at EU driver en strutsepolitikk ved å skyve foran seg dette brennbare temaet. Det er ihvertfall klart at myndighetene i sør ikke søker medlemskap av økonomiske grunner. Som EU-medlem må de isåfall forholde seg til lover og regler som ikke gjør det lett for dem å fortsette å være et skatteparadis. Motivasjonen er nok heller sikkerhet og at medlemskap i EU skal gi dem et godt kort overfor tyrkerne, mener Jensen.

Kommentarer
DEL