FN-statene: Langt unna forbud mot drapsroboter

FREMTIDSVÅPEN: Human Rights Watch har kommet med rapport om regulering av autonome våpen. Hva vil avgjøre fremtidens kriger?

Harang er styreleder i Norges Fredslag.

Kunstig intelligens er i vinden som aldri før. Teknologiens potensiale diskuteres på Arendalsuka som på alle andre sentrale sendeflater for samfunnsengasjert ytring. Kunstig intelligens anerkjennes som avgjørende teknologi i kampen mot den pågående Corona-epidemien. Og det skulle da bare mangle. Kan det i det hele tatt tenkes effektive mottiltak mot den neste pandemien uten utstrakt bruk av kunstig intelligens? Potensialet for smittesporing, global overvåkning av utbrudd og identifisering av smittede er enormt. Mye lidelse vil selvsagt kunne unngås om vi tar i bruk slik teknologi på en god måte.

Samtidig som kunstig intelligens etableres som det sentrale teknologiske svaret på utfordringer fra fattigdomsbekjempelse til klimaendringer, synes spørsmål om regulering av denne teknologien å komme litt i bakevjen. Personvernsutforinger vedrørende smittesporing her hjemme er et eksempel på det. Teknologien har en potensiell oppside så enorm på de fleste samfunnsområder at verden forståelig nok er utålmodig etter å ta teknologien i bruk. Når behovet er så stort og umiddelbart får man vel først få utvikle teknologien, før en søker å regulere den?

I de fleste tilfeller kan en slik tanke være fornuftig, men hva angår kunstig intelligens finnes også en rekke unntak. Veien til overvåkingssamfunnet er kort. Utfordringene for demokratiet kjenner vi allerede på. Sektor for sektor kan det også være at teknologien rett og slett er for kraftig, og potensielt samfunnsomveltende, til at vi vil kunne ta inn over oss konsekvensene av teknologien som nå foreligger på tegnebordet. Dermed kan vi fort gjøre verden verre heller enn bedre.

Helautonome våpensystem

Om teknologien er kraftig nok, og dermed dypt samfunnsendrende, kan det fort oppleves umulig å ikke ta teknologien i bruk når den først er tilgjengelig. Bruk av kunstig intelligens i krigsmateriell, i såkalte autonome våpen, kan være et slikt tilfelle.

Slike fremtidsvåpen, som altså er i stand til å angripe og tilintetgjøre mål utenfor meningsfull menneskelig kontroll, vil kunne endre fremtidens krig helt grunnleggende. Det er hurtighet som i praksis vil avgjøre fremtidens kriger. Og når beslutninger på slagmarken overlates til maskiner, synker også responstiden for motstanderens trekk noe voldsomt. Den som trekker raskest vil vinne. Den som evner å utmanøvrere den andre part med kybernetisk hastighet vil knapt erfare motstand fra våpensystem styrt av mennesker. Det finnes dermed heller ingen tenkelige mottrekk mot helautonome våpensystem enn andre autonome våpen. Det er slike mulige scenarier som har drevet frem arbeidet for å forby utvikling, produksjon og bruk av autonome våpen, før denne teknologien i det hele tatt finnes.

Det må kreves en eller annen form for meningsfull menneskelig kontroll over
autonome våpensystem.

Human Rights Watch er en av de sentrale organisasjonene i kampanjen for å forby drapsroboter. Denne kampanjen har som formål å forby autonome våpen, og har siden 2014 vært avgjørende for å drive frem en FN-prosess om dette. Foreløpig er FN-statene langt unna å oppnå enighet om et slikt forbud. Men de har i det minste avsatt en del tid over de siste seks årene til å snakke om utfordringene slike våpen vil skape – innen rammen av konvensjonen mot inhumane våpen. Nylig kom Human Rights Watch med en rapport om hva verdens stater til nå har erklært av politikk for regulering av autonome våpen. Rapporten heter «Stopping killer robots: country positions on banning fully autonomous weapons and retaining human control», og er tilgjengelig på www.hrw.org

Rapporten har identifisert offentlig uttalt politikk på feltet fra 97 stater siden 2013. Dette gir et godt datagrunnlag for analysen. Rapporten finner at de fleste av disse statene mener at det må kreves en eller annen form for meningsfull menneskelig kontroll over autonome våpensystem. I 2018 tok også Brasil, Chile og Østerrike et initiativ for å igangsette forhandlinger om et forbud mot autonome våpen i FN. Hittil har tretti stater støttet opp om en slik forbudslinje. Samtidig har stater som USA og Russland opponert tydelig mot forbudsideen. For at en forhandling om forbud skal igangsettes innen rammen av FNs konvensjon mot inhumane våpen, kreves konsensus. Dermed er det heller ikke noen grunn til å tro at noe slikt skal kunne skje i overskuelig fremtid.

Norge

Rapporten tar også for seg norsk politikk på området. I essens går denne politikken ut på at Norge anerkjenner etiske og legale problemstillinger ved å utvikle autonome våpen med kunstig intelligens. Det advares mot at slike våpen «could blur lines of responsibility and accountability». Samtidig har ikke Norge støttet opp om forbudslinjen i FN så langt. Selv om regjeringen ikke er avklart i spørsmålet om forbud, synes debatten om etisk forvaltning av oljefondet å bringe forbudsspørsmålet fremover, også i norsk politikk.

I NOU 2020:7, «Verdier og Ansvar, Det etiske rammeverket for Statens pensjonsfond utland», fra juni 2020, tar et regjeringsoppnevnt utvalg til orde for å ikke investere i autonome våpen. Dette ved å foreslå endring av produktkrieriene som innebærer i dag at produsenter av visse typer våpen, tobakk og kull skal utelukkes fra fondet. Våpenkriteriet, som definerer hvilke typer våpen fondet ikke skal være investert i, foreslås presisert og utvidet. Dødelige autonome våpen foreslås lagt til listen. Utvalget begrunner dette som følger: «Med autonome våpen er beslutningen om maktbruk ikke underlagt direkte menneskelig kontroll. Det gjør ansvarsforholdene uklare og er etter utvalgets mening prinsipielt problematisk.» Utvalgets forslag skal videre opp til debatt i Stortinget neste år. Dermed får vi nok også se partiene på Stortinget posisjonere seg for eller imot et internasjonalt forbud.

LES OGSÅ: Mary Wareham: Drapsrobotene må stanses før det er for sent!

Abonnement kr 195 kvartal

Ingen artikler å vise