FN-landet Norge?

Til tross for uttalte mål om større norsk innsats i fredsoperasjoner, deltar nå kun 179 nordmenn i FNs fredsoperasjoner verden over. 27. mai trekker Norge seg ut av Tsjad.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Avsluttet. Torsdag 27. mai markeres slutten på FN-oppdraget MINURCAT (FNs operasjon i Den sentralafrikanske republikk og Tsjad) på Akershus Festning med medaljeparade for de norske FN-soldatene. 14. mai ble flagget til det norske FN-bidraget i Tsjad firet ned for siste gang, og dagen etter stengte det norske feltsykehuset (NDH) i Tsjad sine dører. Det norske Forsvaret har drevet FNs feltsykehus i byen Abéché i det østlige Tsjad i et år. Sykehuset, som var en del av MINURCAT, skulle bidra til sikkerhet for flyktninger, hjelpetrengende og hjelpearbeidere.

– Å avslutte operasjonen hadde absolutt noe å gjøre med økonomi, sier, Randi Solhjell, forsker ved Nupis avdeling for sikkerhet og konflikthåndtering.

– Forsvaret har argumentert med at de hadde budsjettert for feltsykehuset kun for ett år, og at dersom de skulle fortsette med operasjonen, ville det gå utover andre deler av det norske Forsvaret. Men operasjonen i Afghanistan koster mye mer penger.

Solhjell mener avgjørelsen viser at selv om man gir uttrykk for viktigheten av fredsstyrker, er det USA-ledete operasjoner som blir prioritert i Norge.

– Nato og Washington er viktigere enn FN, sier Solhjell.

Økt deltakelse?

Sykehusoppdraget i Tsjad var Norges første ordentlige militære FN-oppdrag på 17 år. Tross den rødgrønne regjeringens visjon om å «styrke Norges bidrag til å forebygge, dempe og løse konflikter» (. . .) og å «øke deltakelsen sivilt og militært i FN-operasjoner», viser ferske tall fra FN at kun 179 nordmenn deltar i FNs fredsoperasjoner i verden. 120 av disse deltok i den nå avsluttede MINURCAT-operasjonen. Selv land som Nigeria og Nepal har flere styrker i fredsoperasjoner. Antallet nordmenn i Isaf-styrken (470) i Afghanistan overstiger den norske deltakelsen i FNs fredsoperasjoner.

Påvirker andre

Det er uklart hvem som vil bli operasjonens arvtaker etter at Norge er ute av Tsjad. At Norge har trukket seg ut før operasjonen er avsluttet, har ifølge Solhjell ført til at Irland og Finland har gjort det samme, fordi det ikke lenger finnes et feltsykehus i Tsjad.

En FN-styrke på i overkant av 5.000 soldater ble satt inn i Tsjad og Den sentralafrikanske republikk i 2007, i hovedsak for å beskytte leirene med flyktninger fra Darfur i Sudan. Tsjad krevde i januar at FN-styrkene skulle trekke seg ut. FN har i den senere tid vært i forhandlinger med tsjadsiske myndigheter i forhold til operasjonens framtid.

Statssekretær Espen Barth Eide i Forsvarsdepartementet beskriver gjennomføringen av oppdraget som svært vellykket. Han understreker at det hele tiden har vært en klar forutsetning fra norsk side at bidraget til operasjonen i Tsjad var begrenset til ett år.

Det har blitt sagt at dersom operasjonen skulle fortsette, ville det gå utover andre deler av Forsvaret. Hvilke andre deler snakker vi om her?

– Deltakelse i internasjonale operasjoner med militære kapasiteter krever lang planleggingshorisont. For Norge er knapphet på personell en hovedutfordring i den sammenheng, sier Eide i en epost til Ny Tid.

– Dette er en viktig årsak til at vi fra norsk side hele tiden har vært tydelige på at feltsykehuset skal stå i operasjonsområdet i ett år. Da vi allikevel foretok en grundig vurdering av muligheten for å forlenge sykehuset ut over ett år, var konklusjonen at dette vanskelig lot seg gjøre grunnet utilstrekkelig tidshorisont for planlegging av en eventuell videreføring.

Ifølge statssekretæren henvendte Norge seg til FN i september 2009 for å vite om de skulle fortsette med operasjonen. Svaret var at det ikke var nødvendig, siden FN hadde kommet langt i forhandlinger med Russland.

– Da forhandlingene med Russland ikke førte fram, henvendte FN seg på nytt til oss. Men da vurderte forsvarssjefen at det var for kort tid. Men vi har gitt mye av vårt sykehusutstyr som gave til de som skulle overta prosjektet, sier Eide.

Ville satse på Afrika

Tidligere har Norge blant annet sagt nei til å sende FN-styrker til Haiti, og argumentert med at de heller ville satse på operasjoner i Afrika. «Vi ønsker å delta i FN-operasjoner i land der Norge allerede er engasjert. Det var grunnen til at vi ønsket å delta i Sudan, et land hvor norske organisasjoner har vært lenge og som har mottar mye norsk bistand. … Dette var ikke tilfellet for Haiti, som de fleste nordmenn ikke engang finner på kartet. Nå tror vi det er en mulighet i Kongo», sa statssekretær Eide til Ny Tid i 2008.

I dag er det kun 48 nordmenn i fredsoperasjoner i Afrika, hvorav én i operasjon MONUC i Den demokratiske republikken Kongo.

Daglig leder i Fellesrådet For Afrika, Magnus Bjørnsen, synes Norge burde ha signalisert tydeligere overfor FN at de ønsket å fortsette operasjonen i Tsjad.

– Presidenten i Tsjad har uttrykt at han ikke ønsker FN-styrker i landet. Men norske myndigheter kunne fått det tydeligere fram overfor FN at operasjonen var en militær oppgave som var høyst prioritert fra deres side, sier Bjørnsen.

Han vil ikke kommentere om det som skjer i Afghanistan tar vekk fokuset fra fredsforebyggende arbeid i Afrika.

– Men jeg har registrert at Nato-oppdragene får høyere prioritet hvis man ser på Vesten som helhet. Kampen mot terror har ført til at oppmerksomheten og ressursene har blitt flyttet til andre områder.

---
DEL