FN krever Rostami-svar fra Norge

* Mens Regjeringen og UNE ikke ønsker spørsmål i påskeferien, tar FNs Høykommissær for flyktninger affære. FN krever å få all info om kurdiske Rahim Rostami (19) – tvangsutsendt fra Norge til Irans beryktede torturfengsel.

* UNE påstår at 19-åringen får besøk av familien, men det bestrides av menneskerettighetsorganisasjoner. Ny, statlig informasjon står i motstrid til UNEs pressemelding. 10 organisasjoner ber nå Norge stanse all tvangsutsending til Iran.

Carima Tirillsdottir Heinesen
Journalist i Ny Tid (migrasjon, konflikt).

Fengslet. På ettermiddagen tirsdag 19. april, rett foran siste avisdag før påske, gikk Utlendingsnemnda (UNE) for første gang ut med informasjon om Rahim Rostami – som kom til Norge som mindreårig asylsøker i 2008 og som ble kjent på NRK Brennpunkt året etter.

Nesten én måned etter at ukemagasinet Ny Tids nettsider 23. mars avslørte at 19-åringen var tvangsutsendt med to politimenn 9. februar, og ifølge alle opplysninger skal ha blitt sendt til isolat i Irans beryktede Evin-fengsel, bekrefter også norske myndigheter nå dette: «UNE har ingen grunn til å betvile påstandene om at han er fengslet,» skriver nemnda tirsdag.

Selv nekter UNE å svare på flere spørsmål, bortsett fra redegjørelsen på nettsidene og utvidet, spesialskrevet innlegg til Ny Tid (se nedenfor): «Det vil ikke bli gitt utfyllende kommentarer til det som står i redegjørelsen,» skriver Utlendingsnemnda.

Knut Storbergets (Ap) Justisdepartementet, som 25. mars ba UNE granske Rostami-saken, tar også påskeferie:

– Vi ønsker ikke å kommentere enkeltsaker. Nå i påsken har vi heller ikke kapasitet til å gå inn i enkeltsaker, uttalte Justisdepartementets kommunikasjonsdirektør, Gunnar A. Johansen, til Ny Tid onsdag.

Også informasjonssjef Bjørn Lyster i UNE henviser til påskeferie når Ny Tid tar kontakt dagen etter at UNE la ut sin pressemelding. I meldingen framstilles det som om UNE på eget initiativ har sendt Rostami-saken til FN, noe norske NGO-er har gitt dem ros for. «UNE har nå oversendt en komplett kopi av sakens dokumenter til FNs Høykommissær for flyktningers (UNHCRs) kontor i Stockholm,» skriver den statlige nemnda.

FN-initiativ

Men Ny Tid kan i dag fortelle at det er FN selv som har måttet ta kontakt med UNE for å granske saken, etter Ny Tids avsløring 19. mars. Det forteller UNHCRs regionale talsperson, Hanne Mathisen, til Ny Tid. Hun svarer Skjærtorsdag 21. april, samme dag som norske myndigheter viser til påskeferie, og på vegne av Høykommissær António Gueterres:

– Vi har bedt om å få Rostami-saken utlevert, og vil se på den. Dette er en sak som har fått mye oppmerksomhet, og vi ønsket derfor å se på den som en naturlig del av vårt mandatarbeide. Dersom det skulle dukke opp noen spørsmål, vil disse kommuniseres direkte til UNE og norske myndigheter, uttaler Hanne Mathisen ved FNs Høykommissær for flyktninger for Norden og de baltiske land, med hovedsete i Sverige, til Ny Tid.

– Hvem har ansvaret for Rostamis situasjon nå?

– Ansvaret for Rostamis sikkerhet ligger nå hos iranske myndigheter. På et generelt plan kan jeg si at norske myndigheter har plikt til å se an enhver asylsøknad og vurdere mulighetene for tilbakesendelse utifra ethvert tilfelle, sier Mathisen ved UNHCR.

Rostami fikk fra UNE endelig avslag på asylsøknaden sin 5. juli 2010.

Ti frivillige organisasjoner gikk 7. april sammen med krav om at Norge, i tillegg til å stanse generell tvangsretur til Iran, tar ansvar for å få Rostami tilbake. De frykter for hans liv etter at han først ble satt på enecelle i Irans Evin-fengsel, og så fikk en kausjonsmulighet trukket tilbake – i henhold til uoffisielle opplysninger.

Bestrider UNE-påstand

Utenriksminister Jonas Gahr Støre gikk 21. april ut med sterk kritikk av Iran-regimet, dog uten å nevne Rostami-saken: «Økningen i antallet offentlige henrettelser med brutale metoder som kvelning gjennom å bli heist opp av heisekran er spesielt grotesk og ikke et moderne samfunn verdig,» sier Støre i en pressemelding.

Utenriksdepartementet skriver nå: «Iranske myndigheter har ingen offentlig tilgjengelig oversikt over dødsdommer som avsies eller personer som er i fengsel i påvente av å bli henrettet. En av verdenssamfunnets aller viktigste kilder for informasjon om henrettelser er derfor iranske menneskerettighetsorganisasjoner og -forsvarere.» Støre sier så selv at «rettssikkerheten er svak i Iran».

Nå viser det seg at UNE har lagt ut informasjon om Rostami-saken som både står i motstrid til til iranske menneskerettighetsorganisasjoner og i kontrast til ny informasjon 19. april fra «Landinfo – Utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon». Sistnevnte er administrativt underlagt Utlendingsdirektoratet (UDI).

UNE titulerer sin redegjørelse 19.04. for «Påstander uten dekning», og skriver: «Sakens omstendigheter, slik de er blitt fremstilt i media, er vesentlig annerledes enn hva UNE bygger på.» UNE skriver så at «UNEs undersøkelser gir heller ikke grunnlag for å anta at Rostami sitter i isolat. Tvert imot har UNE mottatt informasjon som tilsier at han har hatt gjentatt besøk av sin familie og at de har hatt anledning til å snakke relativt fritt».

Men Mahmood Amiry-Moghaddam, leder av Iran Human Rights, avviser at familien fritt får besøke Rostami. Ny Tid skrev 23. mars at 19-åringen skulle ha fått ett besøk i Evin-fengselet nord for Teheran, som er beryktet for tortur av fanger.

– Ifølge det vi vet, har det ikke vært jevnlig kontakt mellom Rahim og familien. Det har muligens vært ett besøk, uttaler Amiry-Moghaddam nå til Ny Tid. Allerede 17. mars kom det fram at familiemedlemmer på besøk til Evin-fengselet ble slått og angrepet av fengselsvakter.

Amiry-Moghaddam avviser også UNEs påstand om at den kurdiske 19-åringen ikke skal ha sittet i isolat.

– Ifølge det vi vet, har Rahim vært i isolat («solitary confinement») i begynnelsen, uttaler Amiry-Moghaddam.

Ifølge Ny Tids opplysninger skal isolatperioden i Evin-fengselet ha opphørt omtrent da kausjonsmuligheten, som innebar et krav på skyhøye 700.000 norske kroner, ble trukket tilbake. Det skal ennå ikke være kjent hva 19-åringen, som bodde på Senjehesten asylmottak på Senja i Troms, skal være tiltalt eller fengslet for.

UNE skriver også at «det er ingen grunn til å tro at det [fengslingen] eventuelt skyldes det han påberopte seg da han søkte asyl i Norge».

Dette avviser talspersonen for Iran Human Rights:

– Rahim har vært i Evin-fengslet og det er forsatt ingen formell tiltale. Men det er grunn til å tro at arrestasjonen har vært i sammenheng med hans asylsøknad og muligens forhold som kan ha med hans forhold i Norge å gjøre, sier Amiry-Moghaddam.

Også Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) henviser til Rostamis kjente status, etter at han sto fram på NRK, i sitt skriftlige svar 19.04. til UNEs pressemelding samme dag: «Spørsmålet er om… det er trygt å returnere asylsøkere til landet. Spesielt når det er snakk om personer som har stått fram offentlig og som det derfor er særlig grunn til å tro vil være registrert av iransk etterretning,» skriver NOAS.

Samtidig er det klart at Iran-regimet, som er i verdenstoppen i statsdrap på egne borgere, de siste dagene før den kristne høytiden påske har intensivert antallet offentlige hengninger. Det er av flere ventet at henrettelsene vil øke fram mot sommeren.

Intern uenighet

Også internt i norsk utlendingsforvaltning strides det nå om hvor trygt det er å tvangssende asylsøkere tilbake til Iran. Men nå viser det seg at UNE 19. april gir en annen framstilling av situasjonen i Iran enn den nye informasjonen som UDI-underlagte «Landinfo» gir, i en ny Iran-rapport publisert på Landinfo.no samme dag.

Landinfos nettside «Bakgrunn for dagens situasjon» om Iran var inntil Ny Tids Rostami-sak ikke oppdatert siden 2007 – nå står det at «Siden er under oppgradering». Men i 19.04-rapporten, i et PDF-dokument med tittelen «Respons. Iran: Returnerte asylsøkere», skriver Landinfo noe helt annet enn UNE.

UNE avviser indirekte deler av informasjonen i Ny Tids artikkel fra 26. mars, der det påpekes at den pensjonerte høyesterettsdommeren Abdu-Nabi Mallahzaeh i regimeavisa Iran den 17.02. ber om straff (farsi-link, lederartikkel til høyre) for hjemsendte asylsøkere.

UNE skriver 19.04.: «UNE har ikke sett noe sted at dette skal være fulgt opp av iransk statsforvaltning… UNE har etter undersøkelser heller ikke funnet eksempler på at personer som er blitt returnert til Iran etter å ha søkt asyl i Norge eller andre land, har blitt tiltalt eller straffet på dette grunnlaget.»

Men i 19.04.-rapporten fra Landinfo konkluderes det helt annerledes, etter samtaler med blant andre Amnesty International i London. Det vises også til intervju med lederen for Irans påtalemakt, Hojatoleslam Gholam-Hossein Mohseni-Eje’i, i den iranske avisa Keyhan News 28. februar. Der sier domstolslederen blant annet om asylsøkere:

«Den offentlige påtalemakten vil med sikkerhet opprette en sak mot dem: De må bli straffeforfulgt og hvis de, en eller annen gang, reiser tilbake til Iran, vil de bli straffet innad i landet.»

Den nye, kilderike Landinfo-rapporten – påbegynt etter Rostami-saken ble kjent – påpeker også at den iranske justisministeren Morteza Bakhtiari allerede 3. april 2010 annonserte opprettelsen av en domstolsavdeling med ansvar for iranere i utlandet.

Ifølge justisministerens uttalelser vil juridiske myndigheter fra da av «treffe de nødvendige beslutninger om politiske flyktninger,» påpeker Utlendingsforvaltningens fagenhet.

Landinfo konkluderer 19.04. dermed ganske annerledes enn UNE, som avviser problemstillingen og fortsetter med å tvangsreturnere asylsøkere fra Norge til Iran:

«For å oppsummere informasjonen ovenfor, må det understrekes at artikkelen av Abdul-Nabi Mallahzadeh i Iran kommer samtidig med at iranske myndigheter på ulike måter har vist økt interesse for politisk aktivitet blant opposisjonelle i utlandet. Samlet sett kan disse signalene tolkes som uttrykk for en mer offensiv iransk holdning overfor politisk opposisjonell aktivitet blant eksiliranere, inkludert blant asylsøkere,» skriver Landinfo.

Amnesty: Norsk ansvar

NOAS, under ledelse av Ann-Magrit Austenå, forventer nå at UNE gjør noe mer enn at de «imøteser» FNs gjennomgang av saken:

– Vi oppfatter UNEs utspill som en foreløpig kommentar til noe av det som har blitt skrevet om saken, og forutsetter at det arbeides videre for å få klarhet i hva som er årsaken til at Rostami ble fengslet, og hvilke forhold han soner under, sier kommunikasjonsrådgiver Ingvald Bertelsen til Ny Tid.

– Hvilken betydning har det for saken at den nå behandles av FN?

– Det er uklart foreløpig. Den norske praksisen er at eventuelle merknader og anbefalinger fra UNHCR skal tillegges vekt, men ikke regnes som bindende. Vi regner med at UNHCR ønsker å se nærmere på saksgrunnlag og -håndtering. Det vil neppe være aktuelt å gå direkte inn og vurdere beslutningen om å ikke gi beskyttelse i Norge i den individuelle saken, da dette ikke er disse regionkontorenes rolle. Men uansett vil det være interessant å se hva UNHCR uttaler om saken, svarer Bertelsen på vegne av NOAS.

– Hvordan vil NOAS jobbe videre i saken?

– NOAS vil følge nøye med på hva som kommer ut av informasjon fra norske myndigheter, Amnesty og kontakter i det iranske eksilmiljøet. Det vi er særlig opptatt av, er at saken får betydning for vurderingen av risikoen ved tilbakesendelser til Iran. Vi mener usikkerheten som den skaper, i seg selv gir godt nok grunnlag for å stanse disse returene, avslutter Bertelsen i NOAS.

Også politisk rådgiver Beate Ekeløve-Slydal i Amnesty International Norge påpeker Norges ansvar for å finne ut av fakta i saken:

– Norske myndigheter har et ansvar for å funne ut hva som er årsaken til at Rostami ble fengslet ved retur til Iran. Når det er klarlagt vil man kunne ta stilling til hvorvidt Norge har et ansvar for å bidra til at han løslates, uttaler Ekeløve-Slydal til Ny Tid.

Krever utsendelsesstans

Talsperson for Iran Human Rights, Mahmood Amiry-Moghaddam, mener at Rostami-saken taler for at Norge stanser tvangsutsendelsene til Iran, slik UNE har gjort til Hellas (23.02.) og Jemen (01.04.):

– Sakens kjerne er at Rahim ble tvangsreturnert til Iran, overlevert til iranske myndigheter og har siden vært i Evin-fengslet. Det er uklart hva han er tiltalt for. Det betyr at norske myndigheter ikke har et klart bilde av hva som skjer med iranske asylsøkere som er tvangsreturnert til Iran, og fram til da bør en ikke tvangsreturnere iranske asylsøkere som har fått avslag tilbake til Iran. Mange asylsøkere som har fått utreiseordre lever i frykt, og de bør forsikres mot at de ikke sendes tilbake til forfølgelse og fengsling, sier Amiry-Moghaddam til Ny Tid.

Og så legger han til, om skjebnen til den 19-årige kurdiske vest-iraneren, som 17 år gammel kom til Norge som enslig, mindreårig asylsøker og søkte opphold:

– Norge må føle ansvar for Rahims situasjon.

Leserinnlegg til Ny Tid fra Terje Sjeggestad, direktør i Utlendingsnemnda (UNE), sendt Ny Tid 19.04.11:

Fra Norge til dødsdom og skrekkfengsel?

Ny Tid fremmet i nr. 8 påstander om at 19-årige Rahim Rostami har blitt returnert fra Norge til forfølgelse i Iran. Ny Tid hevdet at Rostami risikerer dødsstraff og sitter fengslet i Evin-fengselet i utkanten av Teheran.

Sakens omstendigheter, slik de har blitt fremstilt i Ny Tid, er vesentlig annerledes enn hva UNE bygger på. Av hensyn til en faktabasert debatt finner UNE derfor grunn til å gjengi de viktigste påstandene, peke på hva vi har bygget på under saksbehandlingen og hva våre etterfølgende undersøkelser har avdekket.

UNE har, siden saken først ble rapportert i media, lagt ned mye tid og ressurser i å avdekke sakens fakta, samt gjennomgå egen sakshåndtering på en kritisk måte. Dersom Rostami faktisk er fengslet, er det særdeles viktig for UNE å ta hensyn til Rostami og unngå å bidra til å forsterke et fokus på hans person som kan være negativt for ham. Dette hensynet veier tungt når vi vurderer hva vi kan si offentlig.

  • Påstand: Rostami er dømt til døden ved steining.
    Etter grundig vurdering i både UDI og UNE ble det tidlig konkludert med at Rostami ikke var dømt til døden ved steining. Både UDI og UNE har lang erfaring med å vurdere iranske dokumenter. I denne saken framsto det som klart at dokumentet ikke var en reell dom, og det var derfor ikke nødvendig å få det vurdert ved ambassaden i Teheran. Etter de alvorlige påstandene som kom frem, ba UNE likevel om ambassadens vurdering av dokumentet. Ambassadens vurdering etterlater ingen tvil og er i overensstemmelse med vurderingen gjort av UDI og UNE.

  • Påstand: UNE tar feil når det legges til grunn at man ikke kan bli dømt til døden in absentia.
    UNE er kjent med rapporten fra Immigraton and Refugee Board of Canada, som det vises til blant annet i Ny Tids artikkel 28. mars. Det er riktig at man i Iran kan dømmes til døden også in absentia, men ikke for alle typer forbrytelser. Rapporten peker på det generelle utgangspunktet, mens UNEs vedtak omtaler «dommen» spesielt. Det var der tale om ikke-politiske forbrytelser av en karakter som man i henhold til sharialovgivningen ikke kan dømmes for in absentia.

  • Påstand: Det er kjent at Rostami var politisk aktiv.
    Rostami forklarte selv til norske myndigheter at han ikke hadde vært politisk aktiv i hjemlandet, og han hevdet aldri at det forelå fare for forfølgelse på grunn av egen eller andres politiske aktivitet. Det var heller ingen opplysninger i saken om at Rostami var politisk aktiv i Norge. Om så har vært tilfelle, har verken han selv eller noen av hans partsrepresentanter informert UNE om dette.

  • Påstand: Iran vil straffeforfølge personer som har søkt asyl i utlandet.
    UNE har undersøkt opphavet til denne påstanden, som stammer fra et innlegg skrevet av en pensjonert høyesterettsdommer som mener at den iranske straffelov gir hjemmel for å straffe personer som har søkt asyl i utlandet på falskt grunnlag. UNE har ikke sett noe sted at dette skal være fulgt opp av iransk statsforvaltning gjennom for eksempel offentlige uttalelser, og heller ikke at det iranske domstolsvesenet, som vil være ansvarlig for det praktiske omkring en eventuell endret tilnærming til slike saker, har berørt det i sine ukentlige pressekonferanser. UNE har etter undersøkelser heller ikke funnet eksempler på at personer som er blitt returnert til Iran etter å ha søkt asyl i Norge eller andre land, har blitt tiltalt eller straffet på dette grunnlaget. Det er derfor ikke grunnlag for å si at dette er gjeldende iransk rett i dag.

  • Påstand: Rostami har sittet isolert i det beryktede Evin-fengselet i utkanten av Teheran, der de sterkeste regimekritikerne plasseres og tortur er dagligdags.
    Evin-fengselet har flere avdelinger, og at en person er fengslet i Evin er i seg selv ikke tilstrekkelig til at man kan trekke konklusjoner med hensyn til hva man er tiltalt for eller hvilke soningsforhold man er underlagt. UNEs undersøkelser gir heller ikke grunnlag for å anta at Rostami sitter i isolat. Tvert imot har UNE mottatt informasjon som tilsier at han har hatt gjentatte besøk av sin familie og at de har hatt anledning til å snakke relativt fritt.

Det er UNEs viktigste jobb å påse at ingen blir returnert fra Norge til forfølgelse, tortur eller umenneskelig behandling. Når det fremsettes påstander om at så likevel skal ha skjedd, tar UNE dette meget alvorlig og legger stor vekt på å få klarlagt fakta for derved å kunne etterprøve vår håndtering av saken.

Ny Tid har etterlyst raske svar fra UNE, men det har ikke vært mulig å gi svar før nå. Det er raskt gjort å fremsette udokumenterte påstander, og det er også raskt gjort å uttrykke kritikk ut fra påstandene. Det er imidlertid ikke like raskt gjort å etterprøve om påstandene stemmer, særlig ikke i et land som Iran.

UNE har ingen grunn til å betvile påstandene om at Rostami er fengslet, men kan ikke selv bekrefte med sikkerhet at det stemmer og hva som er årsaken. Men det er ingen grunn til å tro at det eventuelt skyldes det han påberopte seg da han søkte asyl i Norge.

UNE har nå oversendt en komplett kopi av sakens dokumenter til FNs Høykommissær for flyktningers (UNHCRs) kontor i Stockholm. UNE imøteser deres gjennomgang av saken.

Av Terje Sjeggestad, direktør i UNE

---

DEL