FN forsvarer rasismekonferanse

Talsmann for FNs høykommissær for menneske­rettigheter langer ut mot norske politikere og medier, som han mener har misforstått FNs omstridte rasismekonferanse som starter i Genève mandag.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Det har stormet rundt FNs rasismekonferanse, som starter i Genève mandag 20. april. Konferansen er også kjent som Durban II, fordi den skal følge opp den første rasismekonferansen som ble holdt i Durban i Sør-Afrika i 2001. Konferansen er av noen blitt ansett som en skandale, og Israel og USA trakk seg i protest mot at noen land ville sidestille sionisme med rasisme. Stortingspresident Thorbjørn Jagland er blant dem som nylig kalte 2001-konferansen en «festival i antisemittisme og fordømmelse av Vesten».

– Konferansen i 2001 var preget av grotesk oppførsel og antisemittiske holdninger som ikke kan forsvares. Men årets konferanse tar ikke utgangspunkt i disse debattene, men i sluttdokumentet som ble vedtatt av 168 land på slutten av konferansen i 2001, sier talsmann for FNs høykommissær for menneskerettigheter, Rupert Colville til Ny Tid.

Colville mener at rasismekonferansen feilaktig har blitt fremstilt som en konferanse som truer ytringsfriheten. Han hevder at grupper som ønsker å dreie konferansens fokus vekk fra rasisme bevisst har sendt ut feilinformasjon, som så har blitt fremtredende i debatten. Han reagerer sterkt på at konferansen i seriøse medier og av politikere – blant annet av Canadas statsminister – er blitt kalt en hatfest. En av mytene FN-talsmannen vil legge død, er at Libya, Iran og Cuba har kontrollert forberedelsene til konferansen. Colville understreker at de tre landene sammen med 20 andre land, inkludert Norge, er med i den forberedende gruppen, og at disse autoritære landene ikke har hatt mer kontroll enn de andre. Dermed retter Colville også kritikk mot norske medier, som VG, som har skrevet at «En forberedende komité ledet av Libya, Iran og Cuba har laget et utkast til sluttdokument».

– Debatten og mediedekningen av Durban II har vært preget av misforståelser og fordreininger. Konferansen har vært utsatt for en sterk lobby som ønsker at det samme som skjedde i 2001 skal skje igjen, sier Colville til Ny Tid. Han forteller at han i sine 17 år som FN-tjenestemann aldri har opplevd lignende. Han forklarer at det først og fremst var på et NGO-forum som gikk parallelt med møtet mellom statene, at det i 2001 ble fremmet negative og antisemittiske ytringer. De samme formuleringene var ikke inkludert i sluttdokumentet som Norge også signerte. Selv om ikke Israel gjorde det, uttalte landets daværende utenriksminister Shimon Peres at man med sluttdokumentet oppnådde noe «veldig viktig».

USA i tenkeboksen, KrF fortsatt kritiske

Israel og Canada har trukket seg fra årets konferanse i frykt for at den vil bli en gjentakelse av skandalene fra 2001. USA varslet i februar at de ville gjøre det samme, men er nå i tenkeboksen om de likevel skal delta fordi formuleringene direkte rettet mot Israel, og om at ærekrenkelse av religioner skulle defineres som et menneskerettighetsbrudd, er tatt ut av forslaget til sluttdokument.

Til tross for kompromissforslaget, som blant andre Norge har bidratt til, står KrF på sitt krav om at Norge må følge Canada og trekke seg fra konferansen. Andre opposisjonspartier og i norske medier har det blitt påpekt at den norske regjeringen ikke må inngå kompromisser som på lengre sikt kan true religions- og ytringsfriheten.

Colville frykter ikke at årets konferanse vil gjenta skandalene fra 2001. Han er kritisk til krefter som jobber mot deltakelse på konferansen.

– I det endrede forslaget til sluttdokument som nå foreligger, er de kontroversielle punktene fjernet, og jeg ser derfor ingen grunn til å ikke skulle delta på konferansen. Ønsker man å ha innflytelse på menneskerettighetsarbeid og i kampen mot rasisme, må man delta i fora som tar opp dette, sier Colville til Ny Tid.

Colville mener det er en utbredt misforståelse at det er de antisemittiske uttalelsene på NGO-forumet som er utgangspunktet for årets konferanse. Også i norsk debatt er det skapt inntrykk av dette, mener utenriksminister Jonas Gahr Støre.

– Jeg vil være forsiktig med å være kritisk til kritisk debatt, det er en viktig del av demokratiet. Men fordi NGO-forumet feilaktig har blitt blandet med rasismekonferansen må vi være tydelige på at vi forholder oss til er sluttdokumentet som kom ut av Durban I-konferansen mellom stater, ikke debatten på NGO-forumet, sier Støre til Ny Tid.

– Er det noen misforståelser som har fått for stor plass i debatten?

– Det er mye snakk om utspill mot Israel fra sluttdokumentet fra 2001, men slik jeg leser det er teksten om Midtøsten balansert framstilt. Vi arbeider likevel i år for at teksten ikke skal nevne en spesiell konflikt eller et geografisk område, sier han.

Også Colville mener at dersom flere hadde lest sluttdokumentet fra Durban I, ville også de forstått at det ikke var rasistisk. Blant uttalelse som omfatter Israel står det blant annet at «vi minner om at Holocaust aldri må glemmes» og «vi anerkjenner med dyp bekymring økende antisemittisme og islamofobi i ulike deler av verden (…) og diskriminering mot jøder, muslimer og arabiske samfunn».

– Ingen kompromisser på menneskerettigheter

KrF er ikke enig i at sluttdokumentet fra Durban I er balansert og dokumentet er også en av grunnene til at de mener at Norge ikke bør delta på konferansen.

– Slik jeg leser det fremhever dokumentet på en underforstått måte Israel som rasistisk. Man kan tolke innholdet i ulike retninger, men vår tolkning deles av flere andre land. Når kritikken har vært så tydelig, burde man tatt det innover seg og gjort noe mer med forslaget til sluttdokument, sier nestleder i KrF, Inger Lise Hansen. KrF har sagt klart fra at Norge bør boikotte konferansen, og til tross for de mest kontroversielle forslagene er fjernet står de fortsatt på det standpunktet.

– Norge burde ikke anerkjenne Durban I-dokumentet. Vi ser det også som problematisk at erklæringsutkastet inneholder forbud mot religiøst hat. Det kan bety at strengt styrte religiøse stater får anledning til å bruke alle midler til å kneble meninger de ikke liker. Vi må ikke kompromisse på menneskerettigheter, sier Hansen.

I den norske debatten har frykten for at regjeringen ved å delta på Durban-konferansen vil inngå kompromisser på ytrings- og religionsfrihetsområdet vært dominerende. Da Stortinget før påske debatterte rasismekonferansen understreket Høyreleder Erna Solberg at det må være grenser for hva Norge skal kompromisse på når det gjelder menneskerettigheter og ytringsfrihet.

Talsmann for FNs høykommissær for menneskerettigheter mener at de som frykter at Durban II-erklæringen vil bli et kompromiss på ytringsfriheten, har misforstått.

– I forslaget som nå foreligger er det ingenting som er et kompromiss på ytringsfriheten eller andre menneskerettigheter. Ytringsfriheten er en fundamental menneskerett og en del av internasjonal rett. Å si at Durban-konferansen er en anti-ytringsfrihetskonferanse blir for enkelt, sier Colville.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre forsikrer at Norge ikke aksepterer formuleringer som svekker ytringsfriheten.

– Det er helt uaktuelt med kompromisser på ytringsfrihet, sier Støre som da han ble intervjuet av Ny Tid tirsdag denne uken understreket at regjeringens strategi er å arbeide videre for å påvirke resultatet av konferansen slik at det vil fokusere på rasisme.

– Arbeidet mot rasisme er et viktig politisk mål. Derfor må vi jobbe for at vi får en kraftfull uttalelse mot rasisme som flest mulig land står bak. Det vil gi et viktig normativt budskap, sier Støre.

I debatten rundt FNs rasismekonferanse står FN, Støre og Amnesty på den ene siden, med KrF og Norsk redaktørforening på den andre. Assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforeningen Arne Jensen, har tidligere sagt til VG at det gjeldende forslaget ikke er tydelig nok på vern av ytringsfriheten. Amnesty International Norge var svært bekymret for at rasismekonferansen kunne skade menneskerettighetsarbeidet hvis den endte med et sluttdokument som gjorde religionskritikk til et menneskerettighetsbrudd, men siden dette nå er tatt ut er de positive og forventningsfulle til konferansen.

– Vårt syn er ganske lik norske myndigheters. Vi mener det er mulig å påvirke prosessen i en positiv retning og ta valget om man vil slutte seg til dokumentet underveis. Å trekke seg før konferansen bli å overlate den til dem man ikke ønsker at skal dominere, sier generalsekretær i Amnesty International Norge, John Peder Egenæs til Ny Tid.

Fakta om Durban II

  • FNs rasismekonferanse, The Durvan Review Conference, arrangeres i Genève 20.-24. april.

  • Konferansen skal følge opp rasismekonferansen i Durban I 2001 hvor Israel og USA trakk seg i protest mot diskusjoner om sluttdokument skulle inneholde formuleringer som sammenlignet sionisme med rasisme. Slike formuleringer ble ikke inkludert i slutterklæringen som ble vedtatt.

  • Israel og Canada har trukket seg fra årets konferanse og USA sa i februar at de ikke ville delta på grunn av formuleringer om kritikk av Israel og et forslag om å gjøre religionskritikk til et menneskerettighetsbrudd i utkastet til slutterklæring

  • Etter press fra vestlige land og med bidrag fra Norge i den forberedende gruppen, ble de mest kontroversielle formuleringene fjernet

  • FNs høykommissær for menneskerettigheter er generalsekretær for rasismekonferansen og har jobbet hardt for å få skeptiske land som Canada og USA til å delta i Genève.

  • Denne uken meldte det amerikanske utenriksdepartementet at de vurderer om USA likevel skal delta. Da Ny Tid gikk i trykken hadde de ikke kommet med en endelig bekreftelse.

---
DEL