FN-domstol ut mot NRK

I et oppsiktsvekkende brev til Norges og Sveriges statlige kringkastere retter FN-domstol sterk kritikk mot norsk NRK-film, om folkemordet i Srebrenica. Domstolen ønsker å komme til orde. Kringkastingsjef Hans-Tore Bjerkaas sier det er uaktuelt. Men Kulturdepartementet påpeker at NRK er forpliktet til å rette feil.


Carima Tirillsdottir Heinesen
Journalist i Ny Tid (migrasjon, konflikt).

Brev. «Jeg ville forvente en invitasjon om å reagere på materiale som blir sendt av en statlig kringkaster og som går imot Tribunalets dommer og som unnlater å nevne den fundamentale rollen Tribunalet har spilt i å avdekke de sanne grusomheter i Srebrenica.»

Slik lyder det i brevet som Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia (ICTY) i Haag, underlagt FN, den 24. november sendte både til NRK og Sveriges Television (SVT).

Bakgrunnen er NRKs omstridte «Brennpunkt»-dokumentar «Byen som kunne ofres», som ble vist på NRK1 26. april. Den framviser påstått nye teorier om hva som skjedde da den bosniske byen Srebrenica ble inntatt av ekstrem-serbiske styrker, under Ratko Mladics ledelse, i juli 1995.

Dokumentaren ble senere så 28. august sendt på svensk fjernsyn. Programmet fikk 20. oktober sterk kritikk i Pressens Fagelige Utvalg (PFU). Men Ny Tid kan i dag avsløre at FN-domstolen går enda lenger i sitt brev til toppsjefene for de norske og svenske tv-kringkasterne.

På fire sider, og gjennom 25 fotnoter, går den gjennom de grove mangler Tribunalet mener filmen om Bosnia-krigen har. ICTY har fastslått at 7826 bosniske muslimer ble drept i Srebrenica i de første dager etter Srebrenicas fall 11. juli 1995. Og at over 5300 av dem, hovedsakelig menn, ble regelrett henrettet i et nøye planlagt folkemord (se nedenfor, utdrag på engelsk, red. anm.).

– Jeg er i ferd med å orientere meg om innholdet i brevet. NRK vil vurdere hvordan vi skal håndtere saken videre. Mer enn det kan jeg ikke si før innholdet i brevet er mer kjent for meg, sier Hans-Tore Bjerkaas til Ny Tid tirsdag ettermiddag.

Og NRKs kringkastingsjef tilføyer:

– Dersom det i brevet uttrykkes noe ønske fra domstolens side om å komme til orde i våre tv-sendinger, anser jeg det som helt uaktuelt.. Mer enn det kan jeg ikke si før innholdet i brevet er mer kjent for meg, uttaler Bjerkaas.

Men i Kulturdepartementet, som NRK er underlagt, påpeker de at FN kan ha rett til motsvar:

– Vi er kjent med brevet til NRK. NRK er selv ansvarlig for det redaksjonelle innholdet i sine sendinger. NRKs redaksjonelle uavhengighet er nedfelt både i kringkastingsloven og lov om redaksjonell fridom. Departementet har følgelig ingen kommentar til brevets innhold, men vil for ordens skyld vise til at kringkastingsloven § 5-1 inneholder en bestemmelse om rett til berigtigelse dersom «rettmessige interesser er blitt krenket ved fremsettelse av uriktige faktiske opplysninger i et kringkastingsprogram», uttaler statssekretær Kjersti Stenseng (Ap).

Ny Tid lyktes ikke tirsdag å få en kommentar fra kulturminister Anniken Huitfeldt (Ap), som er NRKs generalforsamling.

I brevet fra Krigsforbrytertribunalet til NRK/SVT står det:

«The Outreach Programme does not question the right to freedom of expression and editorial choice and it would be beyond my remit to comment on a decision by a state broadcaster to air a particular documentary.

However, I would expect an invitation to react to material being broadcast by a state broadcaster which contradicts the Tribunal’s rulings and fails to mention the fundamental role the Tribunal has played in uncovering the true horrors of Srebrenica. No such invitation has been forthcoming and as a result, I feel compelled to layout some of the Tribunal’s findings.»

Og i konklusjonen lyder det fra Haag til NRK:


«It therefore follows that the genocide ruling also contradicts the following explicit and implied points made in the documentary: ­


(a) That the Bosnian Muslim attack on Visnjica on 26. June 1995 was a ‘marching order’, for the Bosnian Serbs, somehow provoking the events that followed the fall of Srebrenica.

Proceedings before the Tribunal have proven beyond a reasonable doubt that Srebrenica was a planned killing operation and not a spontaneous act ofrevenge.

(b) That arms supplied to Srebrenica l9 were connected to its ultimate fate 20 and the implication that the male inhabitants of Srebrenica could have been spared, had they agreed to lay down their arms 21.

Evidence from the exhumations that the Trial Chamber reviewed in the Krstic case shows that most ofthe victims were not killed in combat but in mass executions.


(c) That only c.2000 individuals were executed in the first 48 hours following the fall of Srebrenica 22 and the implication that the remaining .numbers killed afterwards were killed as military

targets – that those killed were ‘company to battalion size groups trying to break through, with civilians with them, to their second core lines around Tuzla23 , who were ‘just killed in large numbers by artillery fire, by machine gun fire because the Serbs were able to locate them’.

Proceedings before the Tribunal have proven beyond a reasonable doubt that Srebrenica
was a planned killing operation and that most of the victims were not killed in combat but in mass
executions. In particular, the first instance judgement in the case ofPopovic and otheri 5, the Trial
Chamber found beyond reasonable doubt that ‘at least 5,336 individuals were killed in the
executions [emphasis added] following the fall of Srebrenica. The Trial Chamber also notes that
the evidence before it is not all encompassing. Graves continue to be discovered and exhumed to
this day, and the number of identified individuals will rise. The Triul Chamber therefore considers
that the number could well be as high as 7,826.
«


---
DEL