Flyktningpolitikk: Vi må handle nå

Både Arbeiderpartiet og regjeringen bruker barn og unge for å vise verden hvor streng asyl- og flyktningpolitikk vi kan føre. Strengt, ja – men hvordan i all verden kan det kalles rettferdig?

andreasjovoll
Sjøvoll er leder for Sosialistisk Ungdom.

 

Det har aldri vært flere mennesker på flukt i verden enn nå. 65,3 millioner mennesker flykter fra krig, forfølgelse og naturkatastrofer, i håp om en bedre fremtid. Halvparten av disse er barn. Aldri før har så få mennesker søkt asyl i Norge: Kun 3460 mennesker i 2016. Av disse var 320 barn og ungdommer som søkte asyl helt alene, uten noen til å ta vare på seg.

Norsk asyl- og flyktningpolitikk er et hett politisk tema. Hvem kan ha den strengeste, men samtidig mest rettferdige asylpolitikken? Konkurransen er hard mellom dagens regjeringsparti og Arbeiderpartiet.

Ingen vei igjen. I 2008 vedtok den rødgrønne regjeringen 13 tiltak for en strengere asylpolitikk. For første gang i historien innførte man nå tiltak som var direkte rettet mot barn og ungdom. Dette hadde aldri skjedd før, og skapte en ny presedens i norsk asylpolitikk: Nå ble grensene hva som var greit dramatisk flyttet for. SV stemte mot 8 av de 13 tiltakene, men de ble likevel innført. Et av disse tiltakene var retten til å gi midlertidig oppholdstillatelse til ungdom over 16 år, som betyr at de får bli i Norge til den dagen de fyller 18 år, uten mulighet til å fornye oppholdstillatelsen. Det vil si at deres liv settes på vent i to år, før de skal kastes ut av Norge.

Siden ordningen ble innført i 2009, har 508 barn fått beskjeden om at de ikke er ønsket her – at Norge kun skal være en ventestasjon. 316 av dem bare i fjor. Hva gjør dette med barna og ungdommene?

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.