Flyktningpolitikk: Vi må handle nå

Både Arbeiderpartiet og regjeringen bruker barn og unge for å vise verden hvor streng asyl- og flyktningpolitikk vi kan føre. Strengt, ja – men hvordan i all verden kan det kalles rettferdig?

 

Det har aldri vært flere mennesker på flukt i verden enn nå. 65,3 millioner mennesker flykter fra krig, forfølgelse og naturkatastrofer, i håp om en bedre fremtid. Halvparten av disse er barn. Aldri før har så få mennesker søkt asyl i Norge: Kun 3460 mennesker i 2016. Av disse var 320 barn og ungdommer som søkte asyl helt alene, uten noen til å ta vare på seg.

Norsk asyl- og flyktningpolitikk er et hett politisk tema. Hvem kan ha den strengeste, men samtidig mest rettferdige asylpolitikken? Konkurransen er hard mellom dagens regjeringsparti og Arbeiderpartiet.

Ingen vei igjen. I 2008 vedtok den rødgrønne regjeringen 13 tiltak for en strengere asylpolitikk. For første gang i historien innførte man nå tiltak som var direkte rettet mot barn og ungdom. Dette hadde aldri skjedd før, og skapte en ny presedens i norsk asylpolitikk: Nå ble grensene hva som var greit dramatisk flyttet for. SV stemte mot 8 av de 13 tiltakene, men de ble likevel innført. Et av disse tiltakene var retten til å gi midlertidig oppholdstillatelse til ungdom over 16 år, som betyr at de får bli i Norge til den dagen de fyller 18 år, uten mulighet til å fornye oppholdstillatelsen. Det vil si at deres liv settes på vent i to år, før de skal kastes ut av Norge.

Siden ordningen ble innført i 2009, har 508 barn fått beskjeden om at de ikke er ønsket her – at Norge kun skal være en ventestasjon. 316 av dem bare i fjor. Hva gjør dette med barna og ungdommene?

Hva gjør det med deg å vite at uansett hva du gjør, uansett hvor mye du bidrar, har det ikke noe å si for fremtiden din? Du skal uansett kastes ut av Norge på 18-årsdagen din. «Den veien jeg går på nå, har jeg bare frem til jeg blir 18. Så har jeg ingen vei igjen.» Dette ble sagt av en 16 år gammel gutt som sitter i ventemottak. Den samme følelsen sitter hundrevis av barn og ungdommer med, på grunn av norske politikere. I stedet for drømmer og planer for fremtiden er disse barnas hverdag fylt av tikkende klokker som sakte teller ned til den dagen de kastes ut av landet.

Eksempelets ofre. I tenårene gjør du ikke annet enn å glede deg til du fyller 18. Endelig kan du ta lappen, flytte ut og dra på fest. Livet begynner liksom idet du blir myndig. Så samtidig som 16-åringer flest i Norge drømmer om å kunne starte voksenlivet, fylles enslige asylsøkende ungdommer med en evig følelse av «jeg vet ikke». De kan ikke legge planer. De kan kun sitte og vente. Å ha ikke ha noe annet enn venting å fylle dagene med, er skadelig.

Norge valgte bevisst å ødelegge livene til 316 ungdommer i fjor.

Norge valgte bevisst å ødelegge livene til 316 ungdommer i fjor. Dette må stoppes. Politikere fra Arbeiderpartiet og den borgerlige regjeringen bruker barn og ungdommer for å vise verden hvor streng asyl- og flyktningpolitikk vi kan føre. De er fullstendig klar over hva denne ordningen gjør med barna, men velger likevel å opprettholde den, for å sende et signal til andre barn: Norge er ikke et land man kan komme til og få hjelp.

Hva venter vi på? Dette er strengt, men hvordan er dette rettferdig? Hvordan er det rettferdig at disse ungdommene får alle drømmer og fremtidsplaner røsket fra seg og sendt ut i ingenting, lenge før de selv skal sendes ut av landet? Hvordan er det rettferdig at vi setter barn og ungdom på vent i to år, før de sendes tilbake til grusomhetene de flyktet fra? Det er ikke rettferdighet for meg.

Hva venter vi på? Disse barna og ungdommene har ventet for lenge. Vi må handle nå. SU krever at midlertidig oppholdstillatelse for ungdom avskaffes. Signer oppropet vårt på www.su.no!

---
DEL