Flyktningkrise på Balkanhalvøya

Stadig flere flyktninger fra konfliktområder i Afrika og Midtøsten forsøker å ta seg inn i EU via Vest-Balkan. Resultatet kan bli en ny flyktningkrise i Europa.

Flyktninger langs jernbaneskinnen i Makedonia

I 2008 ble det registrert 77 asylsøknader i Serbia. Tilsvarende tall for 2014 var 16 500. Frem til mai i år forelå allerede 13 000 søknader. Dette skyldes ikke at Serbia – med 22 prosent arbeidsledighet og sterkt negativ befolkningsvekst – plutselig har blitt et populært immigrasjonsmål. Nei, asylsøkerne er kun i transitt. De ankommer først og fremst fra Syria og Afghanistan, og har som mål å krysse Serbias nordlige grense mot Ungarn. Når de har passert den, kan de reise uten grensekontroller til land innenfor hele Schengen-området – Norge inkludert. Men veien dit er lang og farefull.

Balkan-ruten. Grensen mellom Ungarn og Serbia utgjør en sjeldenhet: den er en landegrense mellom et Schengen-land og et land som verken er tilknyttet Schengen-samarbeidet eller er medlem av EU. Dette har gjort grensen til et yndet krysningspunkt for asylsøkere fra Afghanistan og – i særlig stor grad – Syria. Denne veien inn i EU omtales gjerne som Vest-Balkan-ruten. Første etappe går som regel via Tyrkia til Hellas. Deretter fraktes flyktningene nordover til Republikken Makedonia. Der kan de som har penger nok, benytte en taxitjeneste videre til Serbia. De som ikke har tilstrekkelige midler, må ta bena fatt. Hvert år vandrer et stort antall asylsøkere gjennom Makedonia, fra sør til nord. For ikke å bli oppdaget, går de gjerne langs togskinner som passerer gjennom avsidesliggende strøk. Dette er ikke bare fysisk utmattende – det er også livsfarlig. Den 14. april i år omkom 14 flyktninger da de ble påkjørt av et nattog i Makedonia. Da hadde allerede åtte menneskeliv gått tapt i lignende hendelser tidligere i år.

Saken er åpen for Ny Tids abonnenter. Logg inn i toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

Kommentarer
DEL