Flyktningkrise på Balkanhalvøya

Stadig flere flyktninger fra konfliktområder i Afrika og Midtøsten forsøker å ta seg inn i EU via Vest-Balkan. Resultatet kan bli en ny flyktningkrise i Europa.

Flyktninger langs jernbaneskinnen i Makedonia

I 2008 ble det registrert 77 asylsøknader i Serbia. Tilsvarende tall for 2014 var 16 500. Frem til mai i år forelå allerede 13 000 søknader. Dette skyldes ikke at Serbia – med 22 prosent arbeidsledighet og sterkt negativ befolkningsvekst – plutselig har blitt et populært immigrasjonsmål. Nei, asylsøkerne er kun i transitt. De ankommer først og fremst fra Syria og Afghanistan, og har som mål å krysse Serbias nordlige grense mot Ungarn. Når de har passert den, kan de reise uten grensekontroller til land innenfor hele Schengen-området – Norge inkludert. Men veien dit er lang og farefull.

Balkan-ruten. Grensen mellom Ungarn og Serbia utgjør en sjeldenhet: den er en landegrense mellom et Schengen-land og et land som verken er tilknyttet Schengen-samarbeidet eller er medlem av EU. Dette har gjort grensen til et yndet krysningspunkt for asylsøkere fra Afghanistan og – i særlig stor grad – Syria. Denne veien inn i EU omtales gjerne som Vest-Balkan-ruten. Første etappe går som regel via Tyrkia til Hellas. Deretter fraktes flyktningene nordover til Republikken Makedonia. Der kan de som har penger nok, benytte en taxitjeneste videre til Serbia. De som ikke har tilstrekkelige midler, må ta bena fatt. Hvert år vandrer et stort antall asylsøkere gjennom Makedonia, fra sør til nord. For ikke å bli oppdaget, går de gjerne langs togskinner som passerer gjennom avsidesliggende strøk. Dette er ikke bare fysisk utmattende – det er også livsfarlig. Den 14. april i år omkom 14 flyktninger da de ble påkjørt av et nattog i Makedonia. Da hadde allerede åtte menneskeliv gått tapt i lignende hendelser tidligere i år.

Gjennom Serbia går ferden som regel med lastebil. Også dette kan ofte by på farer. I februar ble 40 flyktninger innlagt på sykehus etter at lastebilen de ble transportert om bord i, kjørte av veien i et forsøk på å unnslippe en politikontroll. Vel fremme ved Serbias nordlige grense sendes flyktningene gjennom skogen i retning Ungarn – til fots. På dette tidspunktet vil de fleste allerede ha vært på reise i månedsvis. Ifølge medierapporter vil de dessuten ha betalt menneskesmuglere i snitt flere tusen euro for sine tjenester.

Transittlandet. Flertallet av flyktningene som legger ut på Vest-Balkan-ruten, passerer raskt gjennom Serbia. Selv de som søker om asyl anser Serbia som et rent transittland. Ivan Miskovic, talsmann for Serbias statlige kontor for flyktninger og immigranter, forteller Ny Tid at blant de 13 000 asylsøkerne så langt i år, var det kun 4000 som hadde behov for å innkvarteres på mottak: «Resten bare fortsatte på veien nordover,» forteller han. «Selv de som tok inn på asylmottak ble bare værende i seks–sju døgn døgn i snitt før de reiste videre.»

Den hurtige gjennomfarten er godt nytt. Serbia står nemlig dårlig rustet til å ta imot flyktninger og asylsøkere i stort antall. Miskovic forteller at den voldsomme økningen i antall asylsøkere kom bardus på landets myndigheter. Samtidig understreker han at selv om antallet er stort, forlater de fleste av asylsøkerne landet så fort at det ikke legger uforholdsmessig press på serbiske ressurser.

Rados Djurovic, som driver det serbiske, ikke-statlige beskyttelsessenteret for asylsøkere, mener likevel at mangel på kapasitet kan bli et problem. Landets fem asylmottak har til sammen kun 800 sengeplasser. Ifølge rapporter i media bor afrikanske asylsøkere i telt ved et av mottakene grunnet plassmangel. Det hjelper heller ikke at enkelte flyktninger som ankom Serbia under Jugoslavia-krigene på 90-tallet, fremdeles er innkvartert på asylmottak. At myndighetene gambler på at flyktningene skal forsvinne over grensen til Ungarn før de belaster Serbias asylmottak, kan komme til å straffe seg.

Flaskehalsen. For å bli værende i Ungarn må flyktninger søke om asyl. Hvis de ikke gjør det, er de å anse som ulovlige innvandrere, og vil bli sendt tilbake til Serbia. Likevel er det mange som unnlater å registrere søknad. Djurovic forklarer at når man har søkt om asyl i et Schengen-land, vil man kunne sendes tilbake til det landet når man ankommer andre land innenfor samarbeidet. Og all den tid veldig få av de som bruker Vest-Balkan-ruten har Ungarn som sin endelige destinasjon, er det mange som bevisst lar være å søke om asyl der.

Ungarn og Schengen-områdets grense til Serbia er i ferd med å bli Norges landegrense til den tredje verden.

Dette har skapt en flaskehals. Stadig flere ulovlige innvandrere som sendes tilbake fra Ungarn – og som gjerne har brukt alt de eier på å komme så langt – samler seg rundt grensebyen Subotica i Nord-Serbia. Der venter de på neste mulighet til å krysse ubemerket inn i EU. Bekymringen fra serbisk side er at de vil bli værende over lengre tid. De oppholder seg i nedlagte fabrikker eller under åpen himmel. Tilgang til mat og sanitæranlegg er begrenset. Det er her faren for en humanitær krise på Schengen-områdets sørøstlige grense er kan bli akutt. Rados Djurovic anslår at 30 000 mennesker vil søke om asyl i Serbia i 2015. Tre til fire ganger så mange vil passere gjennom landet på vei til Ungarn. Hvis den spådommen oppfylles, er det åpenbart at belastningen blir betydelig – særlig hvis stadig flere sendes bort fra ungarsk side. I denne sammenhengen vil fort 800 sengeplasser være til forsvinnende liten hjelp.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.