Flyktninger, idrett og fotografi


FOTO: Flyktningkrisen på Lesvos er det verste vi har sett på lenge.

Email: hildehonerud@gmail.com
Publisert: 2020-04-08

Vi kan ikke glemme flyktningene nå i vår egen krise. Gjennom bilder forsøker jeg å minne oss på fellesskapet vi har. Situasjonen for flyktninger på Lesvos og Moria – fra Afghanistan, Kongo og andre steder – er prekær og på mange måter langt mer alvorlig enn under den tidlige flyktningkrisen for noen år siden. 20 000 mennesker bor på en plass som er beregnet på 2800. Av disse er det cirka 40 prosent barn, hvorav mange er alene. Det er ingen sanitærforhold å snakke om, og vaskevannet er oppbrukt tidlig på formiddagen.

Forholdene var ekstreme, og så kom korona. Av de 20 000 får 10 slippe ut i timen, 144 totalt i løpet av dagen – delvis for å unngå smitte. Parallelt med dette har høyreekstremister i perioder flokket seg til øya. Dette er et sted der både flyktninger, hjelpearbeidere og journalister risikerer å bli angrepet. I februar ble skolen til den frivillige foreningen One Happy Family på Lesvos brent ned. Og for et par uker siden ble den lille legevakten ved Moria satt fyr på. Innenfor murene øker desperasjonen, farlige slåsskamper oppstår som kan vare i hele dager. Selvskading er normalt. Retten til å søke asyl i Europa framstår som et tilbakelagt kapittel.

Yoga and Sport For Refugees

Av de hjelpeorganisasjonene som er igjen nå, finnes blant andre Yoga and Sport For Refugees (YSFR). For den som aldri har vært i en flyktningleir, kan satsingen på idrett antagelig virke absurd. Hvorfor ikke bare spare på kreftene og konsentrere seg om overlevelse? Vil det ikke være syke, kvinner og barn som trenger mest hjelp? Det enkle svaret er at treningen gir mening, siden den skaper mening der …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?


Abonnement kr 195 kvartal