Flyktningene og erkjennelsesarbeidet

Filmen Mediterranea er en essensiell øvelse i å forestille seg de svakestes perspektiv. 

Kjetil Røed
Email: kjetilroed@gmail.com
Publisert: 14.01.2016

Mediterranea
Regi og manus: Jonas Carpignano, Foto: Wyatt Garfield

Flyktninger som legger ut på en lang og farefull ferd til det forjettede Europa. Enten til fots eller over havet. Vi har hørt historien mange ganger nå. Men har vi virkelig hørt den? Eller hørt på den? Bare i år er det snakk om over 780 000 flyktninger som har tatt veien. I Norge nærmer vi oss 40 000. Det ser ikke ut til å bedre seg. Vi er inne i den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig. Det reises gjerder mot de nyankomne. De mishandles av politiet.

«Å så grusomt,» sier vi kanskje, og feller en tåre. Men hva føler vi, og hvor dypt stikker tåredryppet? I hvor stor grad er vi i det hele tatt i stand til å sette oss i deres sted, benket foran gullrekka på plasmaskjermen med fredagstaco og juleøl?


… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer. (Du har allerede lest 3 gratis artikler.)


Gratis prøve
Kommentarer