Flykaprere har også rett til liv

Ingen bør late som om det er en enkel situasjon når to personer har kapret et fly, truet det til Norge, og så noen år etterpå søker asyl i Norge – uten at de kan sendes tilbake til sitt hjemland. Det er lett å forstå at mange oppfatter det som absurd at man kan «kapre […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Ingen bør late som om det er en enkel situasjon når to personer har kapret et fly, truet det til Norge, og så noen år etterpå søker asyl i Norge – uten at de kan sendes tilbake til sitt hjemland. Det er lett å forstå at mange oppfatter det som absurd at man kan «kapre seg til opphold i Norge».

Vi skal ikke legge oss for mye i diskusjonen som har oppstått mellom kommunalministeren og Utlendingsdirektoratet om hvorvidt de to personene kunne vært gitt en sikker «retur» til Russland eller ikke, utover dette: For det første har Amnesty International påvist at Russland ikke er til å stole på i utleveringssaker – det viser det faktum at de to personene, tross tidligere avtale med Norge, ble nektet opphold etter at dom var sonet. For det andre at kommunalministeren bør velge hvilken fot hun skal stå på: Enten åpner man for at UDIs enkeltvedtak kan overprøves politisk, eller så lar man UDI gjøre sin jobb, og styrer utlendingspolitikken gjennom lover og forskrifter.

Det grunnleggende absurde i denne saken er imidlertid ikke at de to gis opphold, men at en del land i verden fortsatt praktiserer den barbariske skikken med dødsstraff. Iran er bare ett av disse, men også i land Norge har nært samarbeid med – for eksempel USA – velger staten å forbryte seg mot den mest grunnleggende menneskerettighet: Retten til liv.

Det er vår oppfatning at denne statsforbrytelsen i ondskapsfullhet overgår de aller fleste andre forbrytelser, flykapringer inkludert. Det påhviler Norge, som en sivilisert nasjon, å gjøre vårt ytterste for å hindre at noen, uansett hvilken forbrytelse de har begått, skal vernes mot statlig mord.

Det må gjelde i den enkelte sak – men det kan også innebære et viktig signal til dødsstrafflandene at Norge er konsekvente i å ikke utlevere personer til disse landene. Det er mulig at en slik politikk ikke er egnet til å bekjempe flykapringer. Men den er absolutt egnet til å bekjempe statlig drap på sivile personer.

Og inntil disse landene legger av seg den barbariske skikken, må vi leve med at selv flykaprere får opphold i Norge. At Iran ikke får stilt dem framfor galgen, er Irans problem.

---
DEL

Legg igjen et svar