Flygende start

Når Manuele Fior gir ut Ikaros som sin første tegneserie på norsk, kommer den samtidig med en ny opptur for oversatte serieromaner.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[serieromaner] – Det har skjedd svært mye innen tegneserier de siste fem-ti årene som norske lesere ikke har fått med seg. Selvbiografiske blinkskudd, tegneseriejournalistikk og ambisiøse serieromaner, sier Manuele Fior.

Du drar kanskje ikke kjensel på navnet, men streken kjenner du. Illustratør Fior har i 2006 satt sterkt preg på Ny Tids kronikk- og debattsider, men han er også serieskaper. Nå feirer italieneren 150 sider lange Ikaros, hans første serieroman på norsk.

– Jeg har lånt strukturen fra Mikhail Bulgakovs roman Mesteren og Margarita, og fletter sammen to historier: Den greske myten om Ikaros, som prøver å rømme fra labyrinten han er fanget i, og arkitekten Faust, som prøver å unnslippe sin mentale labyrint. Ser du godt etter, kan du også se at deler av historien foregår i Oslo.

Styrter i døden

Kjærligheten førte Fior til Oslo, men Ikaros er en europeisk utgivelse. Han begynte å tegne sine røde og svarte tegninger i Berlin, mens serieromanen utgis parallelt på norsk, fransk, italiensk og tysk. Det er også mulig det blir en spansk oversettelse.

Ikaros er også et skremmende godt bilde på den norske seriebransjen. Ikaros var fanget i Kong Minos’ labyrint på Kreta, men klarte å fly vekk med vinger av voks. Men ambisjonene og gleden av å lykkes blir for stor. Vingene smeltet da Ikaros fløy for nær sola – og han styrter i døden.

Norsk seriebransje tok vingene fatt midt på 1980-tallet, med en bonanza av oversatte kvalitetsserier: Maus, Watchmen, John Difools eventyr, Vindens passasjerer, Batman: The Dark Knight Returns og lignende. Bransjen kom også for nær sola – markedet ble mettet og kollapset rundt 1990. Siden har den hjemlige bransjen bygd seg opp takket være statlige støtteordinger og suksesser som Pondus og Nemi, mens oversettelsene ikke har klart å holde følge. Men nå bruser forlagene med vingene igjen.

– Det ser ut til at det kommer flere oversettelser av tegneserieromaner i Norge enn på lenge. Vi har tre ganger så mange som i fjor, altså tre, forteller Espen Holtestaul i miniforlaget No Comprendo Press.

No Comprendo innledet bølgen med Marjane Satrapis Persepolis i fjor, og oppveksthistorien fra Iran har nå solgt 2500 eksemplarer. Den nye seriebølgen konkurrerer på bokbransjens premisser, med tjukke og relativt dyre bøker som selges via bokhandlere – framfor billige hefter i titusenvis i kiosker og supermarkeder.

Tegneseriejournalistikk

– I forhold til hva som er oversatt av utenlandske kvalitetsserier de siste 15 årene kan man jo gjerne kalle dette en boom. Norge har vært et u-land i forhold til oversettelser av kvalitetsserier, og at det i løpet av et års tid kommer en håndfull ok serier på norsk burde være normaltilstanden, mener Erik Falk i Jippi Forlag, som gir ut Ikaros.

No Comprendo og Jippi står ikke alene i trenden lenger, for i år får småforlagene økt konkurranse. Giganten Egmont lanserer i sommer serieroman-bokklubben Serieverket med Will Eisners En kontrakt med Gud, Neil Gaimans Sandman og Jeff Smiths Bone i front. Seriehuset kommer med Frank Millers Sin City og Mike Mignolas Hellboy, begge nylig filmatisert, mens Gyldendal hiver seg på med Joe Saccos banebrytende tegneseriejournalistikk i Palestina.

Flere oversettelser

I tillegg planlegger det danske forlaget Faraos Cigarer å oversette Alan Moores Jack the Ripper-opus From Hell til både dansk og norsk, mens det på ryktebørsen er snakk om oversettelser av Craig Thompsons 600 siders oppvekstssaga Blankets, krimseriene 100 Bullets og Blacksad, fantasyserien Fables og nytt opplag av klassikeren Watchmen. Dette bekreftes derimot ikke fra forlagshold.

– Alt tyder på at antallet oversatte kvalitetsserier de neste månedene vil øke dramatisk, men om dette vil utvikle seg til en boom er avhengig av at utgivelsene finner et stort nok marked. Jeg vil tro det bør bestå av minst 10.000 – 20.000 som ønsker å kjøpe minst én utgivelse i året, anslår Tor Arne Hegna, redaktør for Tegneserier.no.

Manuele Fior er allerede i gang med neste serieroman. Gioventu d’avorio («elfenbensungdommen») blir en oppvekstskildring der bleke ungdommer langs adriaterhavskysten går under i en sjø av svarte klær, Joy Division og heroin. Han innser at det norske markedet er som en bonus å regne, for hans hovedpublikum befinner seg på kontinentet.

– Norske lesere går glipp av mange flotte tegneserier fra Italia, Frankrike, Spania og Tyskland. Den norske serieverdenen er ganske lukket, få har hørt om serieskapere som Igort, David B. og Gipi, og publikum er opphengt i gamle trender, mener han.

Han får støtte fra forlegger Erik Falk:

– At Norge er u-land for oversatte tegneserier gjør at leserne til en viss grad må utdannes når de gode seriene nå kommer. Kanskje må man også rekruttere nye lesere – lesere som trodde at de ikke likte tegneserier etter å ha sett hva som finnes på det norske markedet.

Seriebøker passerer heftene

I 2005 passerte salget av samlebøker for første gang heftesalget i Japan, samtidig som markedet for serieromaner også eser ut i USA og Europa. I USA økte omsetningen for såkalte «graphic novels» fra 75 til 250 millioner dollar fra 2001 til 2005, ifølge nettstedet ICv2.com. Suksessfulle filmer som Sin City og V for vendetta, begge basert på tegneserieromaner, har bidratt betraktelig – parallelt med en eksplosiv interesse for oversatte japanske tegneserier.

---
DEL

Legg igjen et svar