Flukt til frihet? 

Hellas står som kjent midt i flytningstrømmen. Passende nok hadde årets dokumentarfilmfestival i Thessaloniki en egen seksjon for filmer om dette temaet. 

Ny Tid

Europa står overfor den største flyktningbølgen siden andre verdenskrig, og en stor andel av disse ankommer via Hellas. Den 18. utgaven av dokumentarfilmfestivalen i landets nest største by Thessaloniki viet i forrige måned et eget program til filmer om dette temaet, under den ambivalente og sørgelig nok passende tittelen Refugees: Escape to Freedom? 

Transittøya. I This is Exile: Diaries of Child Refugees, som vant Amnesty Internationals pris på festivalen for beste film om menneskerettighetsspørsmål, portretterer Mani Yassir Benchelah syriske barn i ulike aldre fra de mange flyktningleirene i Libanon. Innledningsvis forteller filmen at av de nærmere fire millioner menneskene som er drevet på flukt fra Syria siden mars 2011, er mer enn halvparten barn. Mange av disse befinner seg i Libanon, et land hvis befolkning nå består av nesten en fjerdedel syrere. Benchelah har filmet disse barna gjennom et år, og filmen gir et bevegende innblikk i hvordan erfaringene fra borgerkrigen har preget dem (se anmeldelsen her: Syrias tapte barndom).
For mange flyktninger går veien om den italienske øya Lampedusa, som har blitt et slags transittsted for mennesker som har tatt seg over Middelhavet, og som skildres i filmen Lampedusa in Winter. Denne dokumentaren begynner med et redningsfartøy som plukker opp et dramatisk nødrop fra en båt med flyktninger ombord som tar inn vann. Den østerrikske regissøren Jakob Brossmans fokus er imidlertid rettet mot dagliglivet på øya i den søvnige vintertiden her.
Det er et både dristig og interessant valg fra filmskaperens side å skildre øya gjennom lokalbefolkningen, noe han gjør gjennom en konsekvent observerende tilnærming. Likevel kan man tidvis savne utlendingenes perspektiv, samt litt mer bakgrunnsinformasjon om visse begivenheter. På den andre siden preges alle i dette lille samfunnet av de mange flyktningene som kommer til dem – ofte under svært dramatiske omstendigheter. Og filmen viser ikke minst hvordan lokale krefter forsøker å bistå disse menneskene, samtidig som omverdenen ikke akkurat virker overdrevent engasjert i tilstanden på øya.

Drøm om Danmark. Den svenske filmen I am Dublin gir et innblikk i konsekvensene av den såkalte Dublin-avtalen, som gjør at asylsøkere må søke seg til det europeiske landet de først ankom. Filmen forteller om den somaliske tenåringen Ahmed, som kom til Europa via Lampedusa, før han kom seg videre til Sverige. Deretter ble han en av de mange flyktningene som beveger seg uten tillatelse rundt i Europa, fordi Dublin-samarbeidet mellom landene forhindrer ham i å søke om lovlig opphold der han befinner seg. Da filmskaperen David Aronowitsch møtte Ahmed, hadde han levd i skjul i tre år. Regissøren valgte ham da til en rolle som asylsøker i en fiksjonskortfilm, og i dokumentaren blir dette skuespillerarbeidet en av innfallsvinklene til Ahmeds virkelige erfaringer.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.