Flukt og kjærlighet

Mohsin Hamid: Exit West. Hamish Hamilton

«Beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet, sier eiendomsmeglerne. Geografi er skjebne, svarer historikerne.» Fra Exit West

Reklamemannen Saeed og forsikringsagenten Nadia møter hverandre i en navnløs by, som bare kalles «the city»: Den er full av flyktninger som bor på åpne plasser, setter opp telt i midtrabatter og sover på fortauene. Byen er «fortsatt fredelig, eller i det minste ikke åpenbart en krigssone». Men det er portforbud, og bombefly i luften over byen.

Uklar fremtid. Det er uklart hvor i tid vi befinner oss i Exit West. Men moderne tid må det være, for verden er full av teknologi og reklame. Tiden er til å kjenne igjen. Samtidig er det klart at blikket er tilbakeskuende, til «those days», «back then». Fortellerposisjonen er altså et sted inn i fremtiden. Det vi kjenner fra vår nåtid, blir beskrevet på en underliggjørende måte, som om teknologien var fremmed, eller som om det var et mål å fremstille den som noe fremmed.

Romanen er holdt i en litt svevende, poetisk tone. Sentensaktige formuleringer og metaforiske uttrykk dukker opp for å utsmykke det som på mange måter er en ganske konvensjonell fortelling.

Romanen skildrer en verden der det finnes dører som leder rett fra det ene stedet på kloden til det andre, der man beveger seg på et øyeblikk over lange avstander. Ryktene går i alle fall om slike dører: helt alminnelige dører, som plutselig blir magiske. I utgangspunktet avviser Saeed og Nadia, i likhet med de fleste andre, ryktene som nonsens.

Når konfliktnivået i byen deres øker, begynner folk å flykte. Opprørerne, bare omtalt som «flukt og the militants«, tar over – og forbyr blant annet musikk. Situasjonen blir kritisk også for romanens to helter. Nå er det brått avgjørende for dem å finne ut om ryktene om de magiske dørene kan være sanne. Det er de. Saaed og Nadia begynner sin flukt. Den går først til en flyktningleir på den greske øya Mykonos.

Eksistensielt bilde. Anmelderen i The Economist ser det litterære grepet med de magiske dørene som et bilde på de geografiske forflytningene i vår tid, som går stadig raskere grunnet teknologiske nyvinninger. Men det er rimeligere å tenke det som en eksistensiell illustrasjon av erfaringen med det å flykte – til hvor som helst på et blunk, selv om man har en spesifikk geografisk bakgrunn. Idet flukten deres begynner, har hverken Saeed eller Nadia noensinne vært utenlands.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here