Ingen flere røde granatepler

Vann har politiske og sikkerhetsmessige aspekter i Midtøsten, og fremtidige kriger i denne regionen vil handle om nettopp vannressurser.

Min familie kommer opprinnelig fra Qom, som ligger 125 kilometer sørvest for Teheran. Tidlig på 1990-tallet, da jeg var åtte år gammel og min fars familie kom og besøkte oss i Teheran, hadde de alltid med seg store esker breddfulle av lekre røde og søte granatepler av egen avling. På den tiden opplevde ikke Iran vannmangel, slik landet gjør i dag. Nedbørsmengdene var større. Vintrene i 1990-årene var makeløse: isnende kulde, snø til midjen, stengte skoler på grunn av store snømengder, duftene av kokt turnips, nepe og mors kokte ash (iransk vintersuppe), og bollene med frøfrie granatepler. Nå er disse granateplene langt sjeldnere, på grunn av vannmangelen i Iran.

Midtøsten er kategorisert med halvtørt og tørt klima, og knapphet på vann har vært ett av områdets dominerende problemer siden 1950-tallet. Bahrain, Jordan og Kuwait er tre land som var kjent for å oppleve vannkrise fra 1955. Senere, på 1990-tallet, ble listen utvidet med Algerie, Qatar, Saudi-Arabia, Tunisia, Jemen, De forente arabiske emirater og okkuperte Palestina. Ifølge statistikk fra FAO (FNs organisasjon for ernæring og landbruk), omfatter Midtøsten 14 prosent av jordens landareal, men har bare 12 prosent av verdens vannressurser. Fremtidige kriger i denne regionen vil handle om nettopp vannressurser. Vann har politiske og sikkerhetsmessige aspekter i Midtøsten, og er en av de viktigste kildene til vold.

 «Tørke og vannkrise er en større risiko for Iran enn invasjon fra Israel.»
Isa Kalantari, Irans miljøminister.

Forlatt barn. Irans vannkrise skyldes overbefolkning etter den islamske revolusjonen, vanstyre, ineffektivt landbruk, manglende vedlikehold av vannledninger og sløsing med grunnvann. Landbrukssektoren legger beslag på 70 prosent av vannreservene, og industrien 22 prosent. Det betyr at bare 7 prosent blir brukt i husholdningene. Interessant nok står landbruket for bare 2 prosent av Irans BNP. Denne ubalansen skyldes en nokså statisk økonomi og regjeringens vektlegging av selvforsyning. Selv om utslipp av drivhusgasser og global oppvarming påvirker Irans vannproblemer, har hjemlige forhold en mer ødeleggende virkning. Ujevnt fordelt nedbør og redusert cisternevann er viktige elementer. Gjennomsnittlig nedbørsmengde i landet er 252 millimeter, det er under en tredjedel av gjennomsnittet i verden. Uautorisert brønngraving helt ned til 600 meter øker sløsingen. Uheldigvis er 40 prosent av landets brønner ulovlige. Utstrakt bygging av demninger er pekt på som én av de mange årsakene til knappheten på vann i Iran, fordi styringen med irrigasjon er svak og inadekvat. Fornybare vannressurser minker også.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here