Abonnement 790/år eller 190/kvartal

Flere barn tas fra foreldrene

Regjeringen varsler en ny rapport i februar: Den vil se om det er for enkelt for staten å ta barn vekk fra mor og far. Barn med minoritetsbakgrunn er overrepresentert. En kraftig økning de senere år gjør at over 10.000 barn vokser opp uten foreldrene.

Økning. Over 11.300 barn var ved inngangen til 2010 plassert utenfor sin opprinnelige familie. Det er en stigning på 2600, eller 30 prosent siden 2004.

Det kommer fram i rapporten Barn og unge med innvandrerbakgrunn i barnevernet, utgitt av Statistisk sentralbyrå (SSB) i fjor. Det skilles i undersøkelsen mellom barn med innvandrerbakgrunn, barn uten innvandrerbakgrunn, og norskfødte barnReidar Hjermann med foreldre som er innvandrer. I alle tre gruppene har antall barn plassert utenfor opprinnelige hjem steget siden kraftig siden 2004. Dette på tross av at FNs barnekomité både i 2005 og 2010 kritiserte Norge for at mange barn tas ut av hjemmet.

BARNEOMBUD: Reidar Hjermann forteller at sentrale muntlige opplysninger kan forsvinne i barnevernssakers nedtegnelser. FOTO: barneombudet.no

I FNs barnekomité sin eksamineringsrapport av Norge i 2010, heter det, med referanse til kritikken fra 2005:

«Komiteen merker seg at den norske stat har gjort en innsats for å redusere antallet barn som tas ut av hjemmet og plasseres i fosterhjem og på institusjoner. Likevel er komiteen bekymret for at antall barn som tas ut av hjemmet øker. Komiteen merker seg at egnede alternativer ikke er tilgjengelig alle steder, og at plasseringen av barn derfor avhenger av tilfeldigheter… Komiteen anbefaler at staten bevilger nok ressurser til at barnevernet kan foreta tilstrekkelig forebyggende tiltak i hjemmet.»

I forrige ukes utgave tok Ny Tid opp saken som nå skaper diplomatiske reaksjoner på høyeste nivå mellom Norge og India: Ekteparet Sagarika og Anurup Bhattacharya opplevde i mai å få fratatt sine to barn fra Barnevernet. Fylkesnemnda har bestemt at de indiske foreldrene skal ikke få se barna sine mer enn to timer to ganger årlig fram i år 2026. De skal heller ikke få lære morsmålet. Saken er en av flere barnvern-avgjørelser som skaper reaksjoner verden rundt.

Ny rapport

Statssekretær i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD), Henriette Killi Westhrin, forteller at Regjeringen i februar venter en utredning om saken. Den skal kartlegge hvorvidt terskelen for å ta barn ut av hjemmet er for lav eller ikke, og hvordan tiltaket skal behandles i etterkant. Håpet er at dette vil skape klarhet i og gode retningslinjer for det omstridte temaet.

– Når det kommer til plassering utenfor hjemmet, er dette er et sensitivt, følelsesladet og omdiskutert tema som regjeringen vil ta stilling til når rapporten er ferdigstilt, sier Westhrin.

At antall barn som tas ut av hjemmet har steget, mener hun har en sammenheng med at antall henvendelser til barnevernet har økt de senere årene.

– Det stemmer at stadig flere barn plasseres utenfor hjemmet, men dersom man ser på andelen i forhold til hvor mange barn som mottar hjelp av barnevernet, har den vært stabil de siste årene. Økningen har en klar sammenheng med at flere barn får hjelp av barnevernet årlig, uttaler Westhrin.

Innvandrerbarn topper

Barn født utenfor Norge har den høyeste fragtagelsesraten, med 19 barn per 1000 barn plassert utenfor hjemmet. Dette mot 7 barn per 1000 uten innvandrerbakgrunn og 6 for norskfødte barn med innvandrerforeldre. Dermed har barn som innvandrer til Norge tre ganger så høy risiko for å bli tatt fra foreldrene som andre barn.

Barneombud Reidar Hjermann sier til Ny Tid at foreldre som innvandrer bør få tilstrekkelig familieveiledning etter at de kommer til Norge.

– Undersøkelser som er gjort, viser at barnevernet ofte vegrer seg for å gå inn i flerkulturelle spørsmål. Vår erfaring er at det er stor variasjon når det kommer til den flerkulturelle kompetansen innad i barnevernet, forteller Hjerman.

Han mener at Norge, gjennom utdanning og informasjon, bør øke den flerkulturelle kompetansen i barnevernet, ikke bare i enkeltkommuner, men over hele landet.

– De fleste innvandrere som kommer til Norge, kommer fra land med manglende eller langt mindre veiledende barnevernslovgivning enn den vi har her. Andre oppdragelsesmetoder er alminnelig, og det er ikke lett å vite hva som er en «god» forelder etter norsk målestokk. Barneombudet ønsker at man skal innføre foreldreveiledningskurs der foreldre kan lære alternativer til for eksempel fysisk avstraffelse. De skal gis en god mulighet til å oppfylle barnevernslovgivningen i Norge, sier Hjermann. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 13.01.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

Carima Tirillsdottir Heinesen
Carima Tirillsdottir Heinesen
Tidligere journalist i NY TID.

Du vil kanskje også like