Fire nye fra klassisismen

Den originale besetning for tradisjonell jazz, slik den vokste fram i New Orleans og Chicago, var kornett (eller trompet), trombone, klarinett (med sax som biinstrument), piano, banjo, bass (eller tuba) og trommer. Denne forble den typiske sjumannsbesetning gjennom utviklingen deretter, gjennom det som ble kalt dixieland, revivaljazz, gammeljazz eller tradjazz – velg uttrykk selv. Av […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Den originale besetning for tradisjonell jazz, slik den vokste fram i New Orleans og Chicago, var kornett (eller trompet), trombone, klarinett (med sax som biinstrument), piano, banjo, bass (eller tuba) og trommer. Denne forble den typiske sjumannsbesetning gjennom utviklingen deretter, gjennom det som ble kalt dixieland, revivaljazz, gammeljazz eller tradjazz – velg uttrykk selv.

Av fire tradjazzplater som ligger på mitt bord, er det bare halvparten som har den klassiske besetningen. «Jazzin’ Babies» består av sju unge menn med bakgrunn i forskjellige band i Østfold og Oslo-området. Bandnavnet stammer fra norsk jazzhistorie 1954-56. Den utgaven var frontet av kornettisten Tore Jensen, og den samme Jensen har vært ungdommenes læremester i nyere tid. At sønnen, Kjetil Lønborg Jensen, spiller trommer i nye Jazzin’ Babies, gjør navnevalget enda mer forståelig.

Opp og gå

I februar i år gikk bandet i studio og lagde CD-en «Up and go» (Herman HJCD 1030). Tittelen tyder på at noen syntes det var på tide at bandet stod opp og viste seg fram. Det er blitt en frisk plate, med en ungdommelig pågang og driv. Alt er ikke like velformet, men jazz formes underveis ved at noen tør kaste seg uti det. Bandets sterkeste kort synes å være en glitrende distinkt trompeter, Erik Eilertsen, og en klarinettist med fin varm (og i positiv forstand «gammeldags») tone, Lars Frank, som også er en stilriktig saksofonist.

Den dagen Jazzin’ Babies gikk ut av Fagerborg Studio, gikk en annen gjeng inn i Sardinfabrikken i Bergen for å gjøre sin tredje CD på sju år. «Louisiana Washboard Five» har en spesiell besetning med trompet, klarinett/saksofon, banjo/gitar, tuba og trommer/vaskebrett. Noen ganger er bandet utvidet med pianisten Keith Nichols, og på foreliggende plate også med klarinettisten og saksofonisten Matthias Seuffert, slik at det faktisk blir en septett, men uten den klassiske trombonestemmen. I stedet er det laget fiffige arrangementer med de to treblåserne. Steinar Sætre spiller klarinett, altsax og barytonsax og framstår som den musikalske leder.

Den nye plata deres heter «Futuristic rhythm» (Stomp Off CD1398); tittelmelodien er fra det modernistiske 1920-tallet og skulle gi en pekepinn om bandets uttrykk: en veksling mellom arrangementer og improvisasjoner og uortodokse instrumenteringer. Musikerne er rutinerte og lager et trivelig helhetsbilde, men enkelte ganger kan virtuoseri gå over i det lettere corny, eksemplifisert ved de to gjestemusikerne.

«Odeon Jazz Quartet» het tidligere Magnolia Jazz Quartet og var opprinnelig en kammergruppe utgått fra det populære Magnolia Jazzband. Trombonisten Gunnar Gotaas og trommeslageren Bonsak Schieldrop var med fra bandets start i 1972. Klarinettisten Øistein Isachsen og pianisten Morten Gunnar Larsen hadde vært til og fra i perioder. Kvartetten spilte inn sin første plate 1992-93, den neste i 1998. I 2001 døde Schieldrop, og ny trommeslager ble Birger Mistereggen, med bakgrunn i Ophelia Ragtime Orchestra, men ikke fra Magnolia. Det var da kanskje naturlig at gjengen skiftet navn.

Latinske rytmer

Kvartettens plate fra våren 2003 heter «Tocando pra vocé» (Herman HJCD 1029). Tittelen på portugisisk (brasiliansk) gir en antydning om repertoaret. Odeon Jazz Quartet legger vekt på den søramerikanske og karibiske innflytelse på musikken i New Orleans – og altså på tidlig jazz. Her er det mye latinamerikansk rytmikk og særegne stemninger og fraseringer. Fire dyktige musikere, med Morten Gunnar Larsen som det musikalske kraftsenteret, byr på meget stillfaren jazz, så langt fra «tut og kjør» vi kan komme. Produksjonen skal også berømmes for meget informative tekster om en musikk som ikke er veldig kjent i Norge.

Det blir en kontrast til den tilbakelente kvartetten å sette på Magnolia Jazzbands nyeste CD «Classic Magnolia – Vintage 1976» (Herman HJCD 2002). Som vi skjønner, dreier det seg her om 28 år gamle opptak, mesteparten utgitt på LP-en «Magnolia Jazzband plays good old jazz for you». I 1976 var de fleste av bandmedlemmene omkring 30 år, det vil si at de var ikke mye eldre enn dagens «Jazzin’ Babies». Igjen kan begrep som «ungdommelig pågang og driv» trekkes fram. Bemerkelsesverdig innsats fra de tre yngste, klarinettisten Øistein Isachsen (30), trompeteren Anders Bjørnstad (29) og det 21 år unge pianogeniet Morten Gunnar Larsen.

---
DEL

Legg igjen et svar