Fire sivile ble drept av artelleri da de sto i bilkø for å komme seg ut av Donetsk

Mens krigen i Øst-Ukraina går inn i sitt tredje år, er våpnene tyngre og tapene flere enn på mange måneder. 

Det er fredag morgen, og murkirken i den østukrainske landsbyen Elenovka er fylt til randen. Den ortodokse presten kaster røkelse over alteret mens han mumler dagens bønn gjennom sitt tykke, hvite skjegg.

KYL_1943_3300«Vi ber for alle ofre i krigen, for dem som ble drept i tragedien natt til onsdag, og for alle som skal gjennom veisperringene,» sier han.

Et kor av kvinner synger. Kraftige soldater, hvis eim av svette siver gjennom rommet, bøyer hodet over hvert sitt stearinlys. Tenåringsjenter gråter under tynne skaut.

Landsbyen minnes de fire sivile som ble drept på grenseovergangen natt til onsdag i forrige uke. De er de siste ofrene i en krig som har blitt kraftig trappet opp de siste ukene og dagene. I helgen rapporterte FN om 9333 bekreftede dødsfall siden krigen i Øst-Ukraina begynte i april 2014. Halvparten av disse er drept etter at våpenhvilen ble undertegnet.

KYL_2708_4120Den skjebnesvangre natten. På traumeavdelingen i Donetsk får vi historien til en av de overlevende i bilkøen.

Natt til onsdag i forrige uke sov Raia Dubova tungt i sin Volkswagen Vito sammen med sønnen Idima og tre andre slektninger. De skulle egentlig krysse grensen kvelden før, etter å ha besøkt graven til faren i Donetsk. Men da de kom frem til opprørernes provisoriske grense, så de at køen var blitt langt større enn den var tidligere. Nå måtte man vente i to døgn på overgangen. Dette er et farlig sted å være. Grøftene er minebelagte, så en tissetur i skogen kan bety døden. Om nettene lyses himmelen opp av rakettene som blir skutt mellom frontlinjene. Men hittil hadde ikke artilleriet truffet den kilometerlange køen med sivile. Dét skulle snart endre seg.

Tre biler – fire døde. Klokken var litt før tre om natten da mamma Raia Dubova bråvåknet. Artilleriet kom rett mot dem. De tre bilene foran henne reagerte lynraskt, og forsøkte å snu. Det ble deres skjebne. Bil nummer én eksploderte med det samme. En far og en sønn omkom momentant. Eksplosjonen rev også av taket på bil nummer to, sjokkbølgene slo inn siden på bilen og splintene drepte den eldre mannen som satt i førersetet. I bil nummer tre satt 54 år gamle Elena sammen med sin ektemann. Han overlevde så vidt, mens hun ble drept da splintene boret inn i hodet hennes.

I den fjerde bilen var Raia Dubova og familien. Hun rakk aldri å starte bilen, men den 15 år gamle sønnen Idima åpnet døren. Splintene penetrerte skulderen hans.

Nå ligger han på et av Donetsks mange sykehus.

«Han er redd, han får ikke sove, og han har feber. Immunsystemet hans er svakt,» hvisker moren.

«Vi bor i Ukraina, og vi skulle bare til Donetsk for å besøke graven til faren min. Snart er det to år siden han døde,» mumler moren, og går tilbake til sønnen.

Screen Shot 2016-05-11 at 15.55.41Bekymrede observatører. Ukraina har de siste to ukene skrevet om flere drepte soldater og opp mot 14 skadde hver dag. Samtidig rapporterer OSSE (Organisasjonen for samarbeid og sikkerhet i Europa) om kraftigere våpen og flere trefninger for hver uke som går.

«Problemet er at partene er for nærme hverandre. Det betyr at spenningen øker, og det blir kraftige kamper,» sier nestleder for OSSEs Ukraina-oppdrag Alexander Hug.

OSSE er satt til å observere hvorvidt partene følger våpenhvilen som ble undertegnet i Minsk i februar 2015. Ifølge avtalen skal tunge våpen flyttes fra frontlinjen og leiesoldater sendes hjem. Våpenet som drepte de fire sivile i bilkøen, var ifølge OSSE 122 millimeter artilleri. Dette er strengt forbudt i henhold til våpenhvilen. Allerede to uker før hendelsen var Hug svært bekymret over situasjonen:

«Det er flere tunge våpen nå enn tidligere, og de dukker opp der de ikke skal være. Begge sider har forpliktet seg til å slutte å bruke disse våpnene,» sa Hug.

Nabo til krigen. I Elenovka er en støtfanger, en plastkrans og en håndskrevet plakat med påskriften «Vi glemmer aldri» det eneste som er igjen etter hendelsen. Det synligste er egentlig det som ikke er der – nemlig bilkøen til Ukraina. De som vil ut av opprørsstaten, må velge andre, tidkrevende og farlige grensepasseringer.

Nabo Natasja Rasnaja ser ut mot den tomme motorveien.

«Grensen stenger oss ute fra venner og slektninger. Det er ikke naturlig. Det burde ikke vært sånn,» sier Rasnaja.

Og lukker den splintrede hageporten.

---
DEL