Finn konkursrytteren

På den årlige SKUP-konferansen kan vi dele raust av metodene våre selv om vi konkurrerer om sakene

Tarjei

Det er en utbredt delekultur blant gravejournalister. Vi spør hverandre om hjelp, og vi deler tips og triks med hverandre, som regel helt gratis. Denne delekulturen kommer tydeligst til uttrykk gjennom den årlige SKUP-konferansen, arrangert på dugnad av Stiftelsen for en kritisk undersøkende presse. Vi mener vi kan dele raust av metodene våre selv om vi konkurrerer om sakene.
Etter en av disse konferansene tok et team fra Sveriges Television (SVT) kontakt og ba om hjelp. De ville ha telefonnummeret til en nordmann som ikke sto i telefonkatalogen. Det var en kar fra Lillesand som hadde vært gjennom en av sine tallrike konkurser, denne gang med et lavprisflyselskap som en mengde småsparere i Sverige og på Island hadde investert store penger i.
Filmteamet hadde laget et spennende program hvor de viste hvordan konkursrytterens verdifulle eiendommer i Sverige ble solgt på tvangsauksjon av Kronofogden. Noen påsto at disse ble kjøpt tilbake av stråmenn for nordmannen. Det var gjort intervjuer med en rekke aktører, og filmen var så godt som ferdig. Men den kunne ikke kringkastes før mannen hadde fått mulighet til samtidig imøtegåelse av påstandene mot seg. De måtte rett og slett få tak i ham. Man kan ikke publisere konkrete og alvorlige påstander uten å gi en person anledning til å forsvare seg.

Det er ofte ikke vond vilje overfor pressen som gjør at det er vanskelig å få tak i personer som er involvert i konkurser. I en slik situasjon kan det ofte være kreditorer som maser. Men vår utfordring er: Hvordan finner man en person som ikke vil stå i telefonkatalogen? Hvis ikke vedkommende lever på en beskyttet adresse, slik en del voldsutsatte kvinner og barn gjør, har vi gode muligheter. Folk som har krav på beskyttelse, finner du ikke på måten jeg beskriver her.
Vi kaller denne tilnærmingen til datasøk for «totrinnsmetoden». Det er rett og slett en digital utgave av øvelsen journalister alltid har drevet med, nemlig å spørre hva som er en god kilde til et bestemt formål. Først skal vi finne riktig kilde, deretter skal vi stille spørsmålet vårt. Det gir bedre svar enn å spørre direkte på Google eller i en annen søkemotor. Vi bruker ofte søkemotorene for å søke etter en database eller et søkbart register.
I dette tilfellet trenger vi et sted som har en mengde telefonnumre som ikke nødvendigvis er registrert på Gulesider.no eller 1881.no. I dette tilfellet benyttet jeg en metode som kan brukes på de fleste mennesker i finansverdenen, men også på de fleste kunstnere, musikere og skuespillere. Alle disse yrkesgruppene har det til felles at utøverne gjerne driver ett eller flere firmaer. Alle firmaer må nemlig registrere sin kontaktinformasjon i Brønnøysundregistrene. Disse arkivene tar også vare på informasjon om nedlagte selskaper.
Man kan rett og slett bruke næringslivsregistrene som en alternativ telefonkatalog!
»Purehelp» heter en gratistjeneste som tilrettelegger informasjon fra Brønnøysundregistrene på en enkel måte. Hvis du har navnet på personen, men ikke firmanavnet, velger du «rollesøk». Får du opp flere firmanavn her, velger du det som ser mest ut som et privat selskap, gjerne et enkeltpersonsforetak eller et personlig eid AS. Du kan også søke direkte i registrene, hvor du også kan laste ned regnskaper og årsrapporter og finne mye spennende tilleggsinformasjon.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.