Svante Nordin: Filosofenes krig

Wittgenstein kjempet heroisk ved fronten – Benjamin simulerte krigsudyktighet. Første verdenskrig endret Europa for alltid – og innvirket sterkt også på den europeiske filosofien.

Eivind Tjønneland
Idehistoriker.
Email: e-tjoenn@online.no
Publisert: 16.12.2015

Svante Nordin: Filosofenes krig. Den europeiske filosofien under første verdenskrig. Dreyers forlag, 2015

Noen filosofer var for gamle til å selv å delta i krigen, men mistet sine sønner ved fronten. Andre kjempet selv, og falt. Noen skrev ekstatisk om krigen som et renselsesbad, og gjorde den totale mobilisering til en modell for samfunnet etter krigen, som Ernst Jünger. Atter andre snek seg unna ved å simulere krigsudyktighet, som Walter Benjamin og Georg Lukács. For de fleste var krigen et vendepunkt, et farvel til en verden som aldri ville komme tilbake – en avskjed med det gamle Europa.
I innledningen til boken om filosofene og første verdenskrig sier den svenske idéhistorikeren Svante Nordin at drøftingen av problemstillingen om forholdet mellom filosofi og krig ikke vil gi noe «entydig svar». Han har villet beskrive en lang serie av ulike individuelle reaksjoner – og resultatet er en lærerik bok fordi mange nå relativt ukjente filosofer kommer til orde. Vi skal se på noen av de mest kjente.

Wittgenstein. En av de mest heroiske krigsdeltakerne var Ludwig Wittgenstein, men krigen ble bare indirekte et tema i hans filosofi. Han ble flere ganger dekorert for sitt mot, og arbeidet samtidig med sitt første hovedverk Tractatus Logico-Philosophicus. Hvis det er en innholdsmessig sammenheng mellom filosofien hans og krigen, så må den være negativ: Wittgenstein endte opp med å hevde at det man ikke kan snakke om, det må man tie om. Tausheten ble dermed omfattende på områder som etikk, estetikk, politikk og metafysikk. «Verden» ble redusert til «det som er tilfelle», noe som kunne uttrykkes i sannhetsverditabeller for sanne og usanne påstander. Samtidig som han kjempet heroisk ved fronten, var Wittgenstein opptatt av meningen med livet, leste Dostojevski og grublet over religiøse spørsmål. Men dette ble utdefinert fra hans meget snevre filosofibegrep.

Heidegger. Når det gjelder forholdet mellom Martin Heidegger og første verdenskrig, er Nordin overraskende tilbakeholden. Han nevner at Heidegger i sine forelesninger våren 1919 tar et oppgjør med førkrigstidens filosofi og vil grunnlegge noe nytt – å gå tilbake til det førteoretiske. Men han nevner ikke forbindelsen mellom Heideggers filosofi om væren-til-døden i Væren og tid (1927) og erfaringene fra krigen. I denne forbindelse snakker Heidegger både om heroisme, at tilværen (Dasein) skal velge seg sin helt, og at folket har en kollektiv skjebne. Disse formuleringene fra Heideggers hovedverk har blitt flittig diskutert etter den debatten som Victor Farias satte i gang med boken Heidegger og nazismen (1987).

… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)


Gratis prøve
Kommentarer