Filosofen vi helst vil fortrenge

Vinduet 1/2017 Gyldendal. Norge

Noen vil diskreditere Martin Heidegger – for det er ett og annet i hans samfunnskritikk de helst vil glemme.

Avatar
Email: fritznico@yahoo.dk
Publisert: 18.05.2017
           

Igjen dukker debatten om Heideggers forhold til nazismen opp. Nå har man endelig funnet det som vil vise ham som nazist og antisemitt én gang for alle: hans egne notatbøker fra 1931 til begynnelsen av syttitallet, de såkalte Svarte heftene. Årets første Vinduet-nummer har dette som hovedtema. Lars Holm-Hansen fremlegger i sin artikkel at Heideggers filosofi har en revolusjonær kjerne, noe jeg er fullstendig enig i: Heidegger ville ikke bare forandre filosofien, men også verden. Her er han på linje med Marx – men Heideggers prosjekt var enda mer radikalt: Han ville forandre mennesket, og hvordan mennesket forholder seg til sin væren. Dagens menneske er fremmedgjort, mente han, og drømte om sette sin analyse av menneskets væren i verden ut i livet. På begynnelsen av trettitallet fikk Heidegger for seg at nasjonalsosialismen var det som skulle bane vei for det nye mennesket.

Ideologisk vakuum. Heidegger hadde rektorembetet ved Universitetet i Freiburg bare omtrent et år, til april 1934. Dette var året han hevdet å ha blitt motstander av regimet – likevel opptrådte han på en filosofikongress i Roma i 1936 med svastikaen på jakkeslaget. Til sin tidligere elev Karl Löwith sa han at nasjonalsosialismen var den rette vei for Tyskland, med bakgrunn i hans eget begrep om historisitet. Men beviser slike uttalelser at Heideggers filosofi er nazistisk? Nei – bare at han så sent som i 1936 mente å finne beveggrunner for sin nazismesympati i sin egen filosofi.

Å undersøke om Heideggers filosofi er nazistisk er ikke lett, da nazismen som ideologi egentlig er temmelig innholdsløs. Den har et ideologisk vakuum i sin kjerne som man kunne fylle etter sin egen agenda. Hitlers variant handler om nasjonalisme, antibolsjevisme og antisemittisme, flettet sammen av en darwinistisk kampideologi – og for oss er nazisme synonymt med raseforfølgelse, diktatur, konsentrasjonsleirer, folkemord og krig. Men tidlig på trettitallet var dette ennå ikke historiske kjensgjerninger.

De som forsøker å finne nazisme i Heideggers filosofi, ser etter anerkjennelse av overdreven nasjonalisme, det tyske folks rasemessige forrang, antibolsjevisme og antisemittisme. Dette har vist seg å være vanskelig – derfor griper de ofte til Heideggers biografi og uttalelser, og tolker deretter sitater fra Heideggers skrifter i lys av disse. Slik er strategien også denne gang.

… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)


Gratis prøve