Filmlydens umerkelige makt

I en tid preget av auditiv manipulasjon og soniske maktovergrep er det godt vi har filmskapere som Deborah Stratman – som i et lekent modus problematiserer vårt forhold til filmlyd.

Endre
Underviser filmvitenskap på NTNU Epost endreeid@gmail.com

I Francis Ford Coppolas The Conversation (1976) kobles avlytting til kamerazoomens overtredelse av menneskets privatsone og frihet; du tror du er på avstand, men faktisk blir du både sett og hørt. Filmens åpning er et emblem for dagens audiovisuelle overvåkningssamfunn: Fra toppen av en anonym bygning zoomes det inn på mennesker på bakkeplan som samtidig avlyttes, og som gradvis «trekkes ut» fra en stor folkemengde. Via zoomen kan nemlig kameraet – akkurat som mikrofonen – være utenfor rekkevidde og samtidig tett på.
I tillegg til denne avstanden mellom deg og overvåkeren, finnes det også et annen form for avmakt: I et film- eller videoopptak kan man sjelden vite om det er 100 prosent samsvar mellom det man ser og det man hører. Det lydlige kan ha en helt annen kilde enn hva det visuelle gir inntrykk av. Det som blir kalt Foley-lyd – eller ettersynk – går nettopp ut på å tilføre lyder til noe visuelt, for eksempel lyden av fotskritt over et opptak av mennesker som går. Bruken av Foley-lyd er en svært vanlig teknikk i fiksjonsfilmer, siden opptak av ønskede lyder under innspilling kan være vanskelig grunnet det naturlige lydlandskapet man ofte opererer i. Det kan også være at man søker en lydeffekt; tenk bare på de overdrevne lydene av knyttneveslag som ledsager filmatiske slåsscener. Foley-lyd kan også være godt skjult. Danske Peter Albrechtsen brukte for eksempel løvebrøl da han lydsatte en bilmotor i Dag och Natt (Simon Staho, 2004).

Hun antyder en viss likhet mellom kontrollsamfunnet og de moderne audiovisuelle medienes usynlige makt.

I den 15 minutter lange Hacked Circuit hjelper regissør Deborah Stratman oss med å se sammenhengen mellom disse to formene for manipulasjon. Hun antyder en viss likhet mellom kontrollsamfunnet og de moderne audiovisuelle medienes usynlige makt – deres evne til å usynliggjøre sin nærhet, påvirkning og forvrengning av virkeligheten.

Saken er åpen for Ny Tids abonnenter. Logg inn i toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

Kommentarer
DEL