Filmhistoriske gjenferd

Guy Maddins siste film balanserer på grensen mellom det irriterende og det fascinerende.

Kjetil Røed

The Forbidden Room
Regi: Guy Maddin og Evan Johnson, foto: Benjamin Kasulke og Stéphanie Anne Weber Biron, Manus: Guy Maddin, Evan Johnson og Robert Kotyk

Om du går for å se en Maddin-film uforberedt, er sannsynligheten høy for at du enten blir fullstendig henført av det særegne filmspråket hans, eller irriterer deg hjel. Om du ser hans fortellende og mer langsomme filmer som My Winnipeg (2000), vil du nok kunne la deg fascinere. Dette er en oppfinnsom dybdeboring i et steds myter med fiksjonen som redskap. Men det er like sannsynlig at du syns Maddins verden er noe pretensiøst vås – en suppe av filmhistoriske sitater og stiløvelser – om du ser andre filmer av ham. Kanskje særlig hans siste, The Forbidden Room. Sannheten ligger et sted midt imellom, men hans siste film er hverken lett fordøyelig eller koherent i tradisjonell forstand.
Hva handler den om? Tja, handlingen er ganske løs. For det første er det flere fortellingslinjer, og for det andre er det flyten mellom scener og enkeltbilder Maddin er opptatt av, ikke en «overbevisende historie». Men den handler om en gjeng som er fanget i en ubåt som ikke kan gå til overflaten på grunn av sprengstoff som vil gå i luften grunnet det forandrede lufttrykket. Ubåt-mannskapet får så plutselig besøk av en skogsarbeider som kommer inn en luke, uten nærmere forklaring. Den nyankomne mannen, som visstnok nettopp befant seg i den dypeste skogen i Schleswig-Holstein, er filtret inn i en annen fortelling om en gjeng herremenn som skal redde en kvinne (Margot) fra noen skumle huleboere ved navn de røde ulvene.
I en annen sekvens treffer vi på en kar, spilt av Udo Kier, som er besatt av kvinnerumper, og som av den grunn (?) stadig ønsker å få fjernet deler av sin hjerne (for å kvitte seg med besettelsen?). Og dette er bare første halvtimen. Det er, mildt sagt, mange andre tråder å følge.

Fascinasjoner. Noen «god historie» er med andre ord nærmest irrelevant her. Maddins filmer – særlig den siste – springer ut fra hjertet av filmhistorien og næres, til tider i ganske ustrukturert form, av filmhistoriens fantasier. Spesielt ligger stumfilmer og tysk ekspresjonisme Maddins cineastsjel nær, men vi kan også spore masse særere fascinasjonskilder som aswan-film – en type indonesisk vampyrdrama – og alskens b- og c-filmer. Bruk av mellomtitler, men også 30-/40-/50-tallets forelskelse i dramatiske utsagn i reklamen for filmer – eller traileren, som vi kaller det idag. «You have never seen anything more horrifying!», «You will never sleep again!». Den type ting.
Mellomtitler brukes også aktivt, men mer kreativt enn bare som stedfortreder for tale: det blir en del av regissørens fortellerteknikk og en integrert del av filmens formuttrykk og scenografi. Maddins interesse for denne type paratekster kommer også til uttrykk gjennom bruken av musikk, som inspireres av alt fra gamle skrekkfilmer til Bernard Herrmann-aktig filmmusikk (Herrmann laget musikken til blant annet Hitchcocks Vertigo og Psycho). Han tilfører også hele tiden lydbildet forskjellige former for slitasje og sonisk patina, for å gi bildet ytterligere resonans med det forgangne.

Absurd. Enkelte har kalt filmen en parodi – noe den vel delvis er i sine absurde overdrivelser og drømmelogikk – men jeg vil nok heller kalle den surrealistisk på grensen til det hallusinatoriske, selv om enkelte scener er festlige i sin skruddhet. Man kan jo ikke annet enn å le når filmens kvinnelige hovedperson Margot plutselig oppdager at hennes elsker er forvandlet til to snakkende vampyrbananer (!).
Særhetene synes ingen ende å ha. For eksempel rammes det hele inn av en slags liksom-opplysningsfilm, som i realiteten er en forsinket realisering av en sexploitation-kortfilm av Dwain Esper, som her er omskrevet – etter Maddins forespørsel – av poeten John Ashbury. Asbury, på sin side, er inspirert av OULIPO-poeten Raymond Roussel i gjenskrivingsprosessen.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here