Filmatiske opprør


PROTEST: Morgan Adamsons Enduring Images gir nytt liv til den revolusjonære filmen fra 1960-tallet og minner oss om nødvendigheten av å bekjempe de rådende representasjonsformene.

Bolt er professor i politisk estetikk ved Københavns Universitet.
Email: mras@hum.ku.dk
Publisert: 2019-12-20
        Enduring Images: A Future History of New Left Cinema
Forfatter: Morgan Adamson
University of Minnesota Press, USA

Ikke bare angriper revolusjonære bevegelser de rådende representasjonene, de skaper også sine egne bilder. Vi så det i 2011 under den arabiske våren, der sosiale medier spilte en sentral rolle i organiseringen og spredningen av demonstrasjonene mot de despotiske regimene til Ben Ali, Mubarak, Assad med flere.

Selvsagt var det tilstedeværelsen til tusenvis av mennesker i gatene, som okkuperte, marsjerte og protesterte mens de sloss mot politiet og militæret, som forårsaket regimeendringene i Tunisia og Egypt, men sosiale medier var et viktig redskap i forberedelsene og mobiliseringen til opprøret mot despotene.

Bevegelsene som okkuperte store plasser i Sør-Europa, og Occupy Wall Street -bevegelsen i USA som overtok stafettpinnen i 2011, var likeledes karakterisert ved en kombinasjon av fysisk langsomhet i okkupasjonen av plasser og offentlige steder og de nye medienes raske mikrokommunikasjonen. Protestene ble tatt opp direkte med kamera i Kairo, Aten og New York i 2011. Mobiltelefoner og plattformer som Facebook satte demonstranter i stand til å bli en ny Victor Serge, som dokumenterte og kringkastet dannelsen av nye kollektive protestbevegelser mens denne fant sted, utenfor de tradisjonelle massemediene.

Kamparena

Morgan Adamsons bok Enduring Images: A Future History of New Left Cinema gir en overbevisende analyse av en tidligere protestsyklus der filmatiske framstillinger spilte en sentral rolle i kampen mot den rådende orden. Sent på 1960-tallet ble film en kamparena for en hel generasjon av filmskapere som søkte å bruke mediet i en revolusjonær kamp mot imperialisme og massemedier (the spectacle).

Adamson utformer analysen sin som et bidrag til den analysen som preget det nye venstre, som vokste fram i 1960-årene i opposisjon til den stalinistiske versjonen av kommunisme med sine jernharde utviklingslover og privilegier til den mannlige industriarbeiderklassen.

Abonnement halvår kr 450

Det nye Venstre søkte å synliggjøre nye revolusjonære subjekter, som kvinner og migranter, som ikke passet inn i den dialektisk-materialistiske modellen som rådde i Sovjetunionen og dens lokale kommunistpartier i hele Europa og den såkalte tredje verden.

Ifølge Adamson viste det seg at filmen ble et viktig medium som brakte opp i dagen nye subjektiviteter og nye bruddlinjer som kritisk fulgte diktatene fra …


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


       

Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)