Bestill høstutgaven her

FILM FRA SØR: Ikke spesielt spiselig kannibalportrett

Caniba
Harvard-universitetets laboratorium for sensorisk etnografi har laget dokumentar om kannibalen Issei Sagawa og hans masochistiske bror Jun.

Historisk sett har kannibalisme vært opphav til vel så mange skrøner som faktabaserte beretninger. Følgelig er det kanskje ikke så overraskende at temaet med jevne mellomrom dukker opp i fiksjonsfilmer (og da fortrinnsvis grøssere) – fra 1980-tallets beryktede «video-nasty» Cannibal Holocaust via den psykologiske thrilleren Nattsvermeren til fjorårets Cannes-snakkis Raw.

Magisk-religiøst motivert. Når mennesker har spist sine artsfrender i virkeligheten, har det sjeldent vært av behov for å stilne sulten. Det har som oftest vært en seremoniell magisk-religiøs handling med mål om å tilegne seg visse egenskaper som mot og styrke fra personen man fortærer, eller å få kontakt med det guddommelige.

I tråd med dette serverer Caniba velkjente bibelvers i sitt anslag. Nærmere bestemt Johannes evangelium 6,53 og 6,56, der Jesus sier til jødene: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere» og «Den som spiser min kropp og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham».

Spiste medstudent. Aller først presenterer filmen en omfattende tekstplakat om forbrytelsen som skulle gjøre japaneren Issei Sagawa berømt, og omstendighetene som gjorde at han få år etter var en fri mann. I 1981, mens han studerte på Sorbonne i Paris, inviterte han sin 25 år gamle nederlandske medstudent Renée Hartevelt hjem til seg for å lese poesi. Planen var imidlertid å drepe og deretter spise denne kvinnen som han begjærte, . . .

Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement (69kr)

Aleksander Huser
Huser er fast filmkritiker i Ny Tid.

Gi et svar

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Utfordrende klima-nøkternhet

ØKOLOGI: Vi trenger slike stemmer som Holly Jean Buck, som kritiserer ønsketenkning – nettopp for å hjelpe frem en håpefull, seriøs og langvarig klimakamp, hinsides all lettvint optimisme.

Den omfattende selvisolation

COVID19: SARS i 2003, fugle-influenza i 2005, MERS i 2012, Ebola i 2014, kombineret med finanskrise, massive flygtningestrømme, og revolutioner i Mellemøsten og Greta Thunbergs skingre dommedagsrøst, havde i vid udstrækning immuniseret befolkningen mod noget så abstrakt som Covid19.

Vi kalder det for prekariat

ARBEIJDE: Det prekære arbejdsliv er måske tillokkende med dets frihed og fleksibilitet. Men med det prekære kommer også det ukontrollable, uforudsigeligheden og manglen på rettigheder. Det prekære arbejde er blevet udbredt i et fag som journalistikken. Ikke desto mindre fristes jeg stadig af de fleksible opgaver, af fornemmelsen af omskiftelighed, frihed nærmest.

En stadig krypende ensomhetsfølelse

ISOLASJON: Akutt ensomhet treffer så vel vinnere som tapere. Daniel Schreiber går innom en rikholdig eremitt-litteratur – som Thoreaus Walden og Defoes Robinson Crusoe. Men hva betyr sosial tilbaketrekning i dag – enten den er yrkes- eller pandemibetinget?

Kan teknologievolusjonen bringe oss ut av uføret?

ESSAY: I dag er ekstremtilstanden en annen enn i etterkrigstiden, da Sartre og Heidegger skrev om angst og autentisistet. Den eksistensielle trusselen ligger i dag først og fremst i en usikker planetær fremtid.

En besvergelse mot nyfascisme

KAPITALISME: Dreier kampen seg ikke nå om retten til ikke å bli utbyttet, men retten til å få lov til å delta? Det er mye som er verdifullt i Mikkel Bolt Rasmussens korte bok om fascismens mulige tilbakekomst i dagens verden – men den er svak med tanke på empirisk dokumentasjon.

Fascismens æstetiske fremtrædelsesformer

FASCISME: Denne manifesterer sig ikke nødvendigvis gennem massespektakler og revolutionære brud, og den er ikke et primært europæisk fænomen. Men gerne et produkt af politiske kriser i de moderne kapitalistiske stater.

Senfascismen er her

KAPITALISME: Vestens «tynde» fascisme, som Bolt analyserer, er der især, fordi der p.t. ikke er andet. Hvad der dog ikke udelukker, at den en dag vokser sig lige så «tyk» som den russiske og kinesiske fascisme.

Økologi er legende alvor

ØKOLOGI: Pinguins nystartete grønne serie præsenterer gamle og nye bøger, der ændrer på måden vi tænker og taler om den levende jord. Du befinder dig i masseudryddelsens tidsalder, men filosoffen Martin Heidegger bringer os her på sporet af det som vi har brug for.

Den israelske mentalitet og samfundets militaristiske undertoner

ISRAEL: To svenske forfattere skildrer menneskerne i den israelsk-palæstinensiske konflikt i en stor reportagebog.

Verdens beste katolikker?

CANADA: Med funnene av barnegraver i Canada gjør kanadierne irene rangen stridig som «verdens beste katolikker». Barn fra First Nations ble regelrett stjålet, innesperret i isolasjon, påtvunget en fremmed kultur, et fremmed språk, utsatt for seksuell mishandling og alminnelig vanskjøtsel.

Kampen står mellom karbofascismen og økososialismen

KARBONFASCISME: Klimaendringene legger til rette for økonomisk spekulasjon og politisk posisjonering. Mot korrupsjon må vi forberede oss ikke bare på unntakstilstand, men på klimakrig mot erklærte fiender, skriver Marc Alizart.
- Advertisement -spot_img

Du vil kanskje også likeRelaterte
Anbefalte