FILM FRA SØR: Ikke spesielt spiselig kannibalportrett

Harvard-universitetets laboratorium for sensorisk etnografi har laget dokumentar om kannibalen Issei Sagawa og hans masochistiske bror Jun.

Huser er fast filmkritiker i Ny Tid.

Historisk sett har kannibalisme vært opphav til vel så mange skrøner som faktabaserte beretninger. Følgelig er det kanskje ikke så overraskende at temaet med jevne mellomrom dukker opp i fiksjonsfilmer (og da fortrinnsvis grøssere) – fra 1980-tallets beryktede «video-nasty» Cannibal Holocaust via den psykologiske thrilleren Nattsvermeren til fjorårets Cannes-snakkis Raw.

Magisk-religiøst motivert. Når mennesker har spist sine artsfrender i virkeligheten, har det sjeldent vært av behov for å stilne sulten. Det har som oftest vært en seremoniell magisk-religiøs handling med mål om å tilegne seg visse egenskaper som mot og styrke fra personen man fortærer, eller å få kontakt med det guddommelige.

I tråd med dette serverer Caniba velkjente bibelvers i sitt anslag. Nærmere bestemt Johannes evangelium 6,53 og 6,56, der Jesus sier til jødene: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere» og «Den som spiser min kropp og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham».

Spiste medstudent. Aller først presenterer filmen en omfattende tekstplakat om forbrytelsen som skulle gjøre japaneren Issei Sagawa berømt, og omstendighetene som gjorde at han få år etter var en fri mann. I 1981, mens han studerte på Sorbonne i Paris, inviterte han sin 25 år gamle nederlandske medstudent Renée Hartevelt hjem til seg for å lese poesi. Planen var imidlertid å drepe og deretter spise denne kvinnen som han begjærte, noe han da også gjennomførte. I tillegg voldtok han liket før han begynte å partere det.

Caniba består nesten utelukkende av ekstreme nærbilder, men vi kommer egentlig aldri inn på de to menneskene filmen handler om.

Etter at han forsøkte å kvitte seg med deler av kroppen hennes i en park, kom politiet raskt på sporet av Sagawa – som umiddelbart tilsto drapet. I leiligheten hans fant politiet ikke bare flere kroppsdeler i fryseren, men også rester etter et måltid tilberedt av offerets kjøtt.

Sagawa ble erklært sinnssyk og returnert til Japan for innleggelse på psykiatrisk sykehus. I hjemlandet ble han derimot diagnostisert som mentalt frisk, og med hjelp av sin ressurssterke far ble han aldri stilt for retten. Sagawa oppnådde en viss kjendisstatus for sin grufulle forbrytelse, som han senere har gjort til et levebrød: Han har skrevet bøker og manga-serier om historien sin, han har spilt i pornografiske filmer (!) og han har skrevet restaurantanmeldelser (!!).

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.