FILM FRA SØR: Bestemødrene, sexslaveriet og unnskyldningen


De ble født som mennesker, men fikk aldri leve normale menneskeliv.

Lande er filmskribent og regissør og fast skribent for Ny Tid.
Email: ellen@landefilm.com
Publisert: 2017-11-09
The Apology

Tiffany Hsiung (Canada)

De vevre kvinnene holder seg tett sammen. Ropene hagler: «Koreanske horer!» – «Skamløse hurper» – «Fuck off!» – «Reis hjem». Kvinneflokken fortsetter med løftet hode. Kamera følger dem nært. På avstand truer unge menn med japanske flagg. De brøler hatefulle fornedrelser mot den lille gruppen med demonstrerende bestemødre på 80–90 år.

Mye skurrer. Jyplingenes begrensede vulgære ordforråd mot deres velorganiserte soldatytre. Nasjonale emblemer, pannebånd, bannere og megafoner. Gamle damer mot brutale bøller i Tokyo – David mot Goliat i dobbel forstand. Disse gamle pyntede damene er overlevende sexslaver. Frontlinjen går mellom disse bestemødrene og den japanske stat som legitimerte det enorme misbruket til sin armé under andre verdenskrig. Denne absurde scenen visualiserer marerittet.

Beksvart, men oppløftende. Cirka 200 000 jenter og kvinner fra hele Asia ble tvunget til å være sexslaver for japanske soldater. Disse ble kalt comfort women. Filmen bæres av sterke vitnesbyrd fra tre overlevende. Allerede ved å konsekvent titulere disse som «bestemødre», skiller filmen seg ut fra liknende dokumentarer om seksuell vold i krig.

Hovedpersonene er filmet med umiddelbar nærhet, varme og omtanke. Vi inviteres inn i bestemødrenes ulike liv i Kina, Sør-Korea og Filippinene. Store spektakulære natur- og bylandskaper forsterker opplevelsen av hvor vidstrakt det organiserte misbruket var. Dokumentaren har en brennende vond aktualitet og en filmatisk episk tyngde som gjør den tidløs.

Frontlinjen går mellom bestemødrene og den japanske stat.

Kanadiske Tiffany Hsiung filmer selv og skaper gjennom en sterk og stilsikker visualitet luft i en klaustrofobisk fortelling. En kinesisk fjellkjede i grålysningen, et spartansk landsens hjem, et furet ansikt. Alt filmet med varm ærbødighet. Den finnestemte fornemmelsen for lys, skygge og komposisjon forfører. Trassige bestemor Cao som vagger avgårde og hugger ved uansett vær, er skildret som i et Rembrandtmaleri.

Abonnement kr 195/kvartal

Filmen tar seg usedvanlig god tid til å la oss bli kjent med personene før bestialiteten i beretningen introduseres. Dette grepet gjør at jeg bryr meg mer. De overlevende comfort women i Filippinene danser tett sammen og ler. Livsgleden i scenen gir et poetisk pusterom. En sky av fargerike ballonger båret av den filippinske støttegruppen er bursdagshyllest til bestemor Adele. Hun er en av de få …


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)