Film Noir som trigger leselysten

Spektakulær og glamorøs sjangerhyllest med den kalde krigen som bakteppe: Chiles nasjonalpoet Pablo Neruda jages av myndighetene under dramatiske dager i 1948.

Ellen Lande
Lande er filmskribent og regissør og fast skribent for Ny Tid.
Email: ellen@landefilm.com
Publisert: 01.12.2017
Neruda

Pablo Larrain (Chile/Argentina/Frankrike/Spania/USA)

Den kjente chilenske filmskaperen Pablo Larrain, internasjonalt kjent for Jakie (2016), har nå vendt tilbake til sitt favoritt-tema chilensk politikk, og underholder i en spillefilm basert på virkelige hendelser: Den sosialistiske presidenten González Vidal vender seg mot sine tidligere allierte og forbyr kommunistpartiet PCCh i 1948 etter påtrykk fra USA. Bakteppet er vel så fargerikt som filmen: President Vidal ønsker videre å alliere seg med de rike landeierne og høyresiden samt å fjerne ethvert påskudd for militærkupp. Dermed bryter han løfter om sosiale reformer og slår ned på arbeiderbevegelsen.

Paradokset Neruda. Midt i dette myldrende og hete tidskolorittet finner vi poeten Pablo Neruda, senator for kommunistpartiet. Han spisser pennen og agiterer for ulovlig streik, og han benytter internasjonale medier til å fornærme presidenten. Samtidig deklamerer han villig fra sine kjente kjærlighetsdikt til jublende tilhørere. Dette får det til å koke rundt poeten – som elsker oppmerksomheten.

Filmen handler like mye om Nerudas selviscenesettelse og personlige paradokser som om myndighetens heksejakt på dikteren. Neruda flyter i filmens start på sin anerkjennelse og elitestatus: Han unnslipper pressens blitzregn og trer inn i en fornem sal som fungerer både som urinal og politikersalong. Regissøren leker seg med fakta og fiksjon – og «urinalsalongen» blir en dobbeltmetafor der Neruda-karakteren letter på trykket samtidig som han i dialogen med president og senat «pisser på» politikken deres. Det er en gjennomgående frekk tone i filmen.

Nærheten Neruda er skildret med i denne filmen gjør meg interessert i mannen til tross for hans åpenbare svakheter.

Jakten på Neruda er også et bilde på noe mer – behovet for å dikte seg selv stor, se seg selv i en større, mer flatterende sammenheng. Grepet gjentas: Historiens forteller og antagonist, politiinspektør Peluchonneau, måler sin egenverdi nettopp opp mot det å bli husket som den som arresterer nasjonalpoeten. Han og Neruda er ikke bare helt og forfølger; de deler også drømmer. Og begges drømmer er av det ambisiøse slaget.

… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)

Ny Tid i julegave

Legg igjen en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.