Fiksjon og virkelighet

Dag Herbjørnsruds enøyde lesning av min novelle ‘Den Høyre Armen’ i Ny Tid 29.07. trenger en liten bemerkning. Fortellingen er bygd over en gammel legende som jeg har hørt på Balkan. Og det var ikke – at det skal være nødvendig å si det! – historisiteten i stoffet som fascinerte meg, men de litterære mulighetene, […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Dag Herbjørnsruds enøyde lesning av min novelle ‘Den Høyre Armen’ i Ny Tid 29.07. trenger en liten bemerkning.

Fortellingen er bygd over en gammel legende som jeg har hørt på Balkan. Og det var ikke – at det skal være nødvendig å si det! – historisiteten i stoffet som fascinerte meg, men de litterære mulighetene, for – som Herbjørnsrud foreleser så følelsesladet om -: tyrkernes herredømme på Balkan var langt fra så intolerant ødeleggende som deler av serbisk historieskriving vil ha det til, om enn kanskje ikke så hellig sympatisk som Herbjørnsrud later til å mene.

Men mitt anliggende var altså et helt annet. Det var litterært. Det var en egen vri på det gamle legendariske eksemplum, for å framstille det umulige valg, som en universell problemstilling. Det litterære åsted kunne altså like gjerne ha vært baskernes Spania, Hitlers tredje rike eller Cortés’ Tenochtitlán. Eller – for å si det rett ut -: fortellingen handler ikke om serbere og tyrkere, men om ofre og overgripere, samt om offerets fortvilede og sammensatte strev for liv og verdighet. Herbjørnsrud mener muligens at jeg av hensyn til leseevnen rundt omkring burde ha valgt en annen litterær arena enn Balkan, eller andre overgripere og andre ofre. Det kan jeg leve med. Måten han kobler novellen til Srebrenica på er imidlertid bare forstemmende, mer verdig en korsfarer enn en journalist.

---
DEL

Legg igjen et svar