Fiksjon eller virkelighet?

KJØNN: Asymmetry løfter fram fortellinger om kjønnsroller, nasjonalitet og makt og gir oss en uforglemmelig asymmetrisk opplevelse, i både form og innhold.

Pinar Ciftci
Ciftci er skribent og skuespiller.
Email: info@ciftcipinar.com
Publisert: 18.04.2019
Asymmetry
Forfatter: Lisa Halliday
Simon & Schuster, USA

Den kritikerroste debutromanen til amerikanske Lisa Halliday (f. 1977), Asymmetry, skildrer to vidt forskjellige menneskers vidt forskjellige liv. I kapitlet «Folly» møter vi den unge redaktøren Alice, som er i et forhold med den eldre suksessfulle forfatteren Ezra Blazer. Brått etterpå kommer kapitlet «Madness», der vi møter den unge amerikansk-irakiske Amar. Han er på vei til Irak, men blir arrestert på Heathrow flyplass i London, mistenkt for å være terrorist (noe han ikke er). Her blir han avhørt i timevis, og vi blir kjent med barndommen hans, den tidligere kjæresten Maddie og broren Sami. Det siste kapitlet, «Ezra Blazer’s Desert Island Dics», er et intervju med Ezra fra det første kapitlet.

Asymmetriene eksisterer på mange plan i denne boken: forholdet mellom ung kvinne og eldre mann (Alice og Ezra); det å ha to nasjonaliteter (amerikansk-irakiske Amar); mannsrollen versus kvinnerollen (Ezra og Amar, Alice og den kvinnelige intervjueren i det siste kapitlet); Vesten og Midtøsten (Alice og Amar).

Skjønnheten og udyret

Fenomenet «ung talentfull kvinne og eldre framgangsrik mann» – eller «skjønnheten og udyret» om du vil – er utbredt både i konservative samfunn, med barnebruder som det mest ekstreme eksemplet, og i moderne samfunn: Lisa Halliday hadde selv et lengre forhold til den kjente amerikanske forfatteren Philip Roth (1933–2018) da hun var i 20-årene.

Vi er alle sårbare individer, uavhengig av kjønn, nasjonalitet og status.

Roth skal visstnok være modellen bak karakteren Ezra Blazer, selv om det tydelig står på første side: «This book is a work of fiction. (…) Characters, places, and events are products of the author’s imagination, and any resemblance to actual events or places or persons, living or dead, is entirely coincidental.» Dette holder ikke vann, og jeg velger å tolke det som en ironisk kommentar til sjangeren fiksjon.

Forholdet mellom Ezra og Alice, og ikke minst intervjuet i slutten av romanen, passer godt inn i våre #metoo-tider, der det tydelig skildres hvordan Ezra misbruker makten sin. Stadig vekk forteller han Alice hvordan hun skal opptre og hva hun skal si: «Darling, don’t continually say, ‘I’m sorry’. Next time you feel like saying ‘I’m sorry’, instead say ‘Fuck you’. Okay?» Alice nikker pent: «Okay.» Det minner om en uvanlig far-og-datter-relasjon – der Alice blir (dårlig) oppdratt av Ezra. I intervjuet i det siste kapitlet gir også Ezra følgende innrømmelse til spørsmålet om hvorfor han ikke har barn: «After the fact, I consider my girlfriends my children.»

Det mest urovekkende ved Ezra-skikkelsen synliggjøres med de siste ordene hans i intervjuet, som Halliday har valgt å avslutte romanen med, idet han plutselig begynner å flørte med intervjueren og inviterer henne med ut: «I find you a very attractive woman and I’ve enjoyed this enormously. (…) I’m going to a concert tomorrow night and I have two tickets. (…) What do you say, miss? Are you game?»

Sårbare individe

Med sine to pass – ett amerikansk og ett irakisk –og flerkulturelle identitet representerer Amar barn av innvandrerforeldre fra mange steder i verden. Han er oppvokst i New York og har en solid utdanning innen økonomi, men blir utsatt for hverdagsrasisme og fordommer i en tid der kampen mot terrorisme og Saddam Hussein pågår for fullt.

Amar blir holdt igjen på Heathrow fordi han mistenkes for å være terrorist. Han må derfor bli på flyplassen til han får reise videre med neste fly til Istanbul og derfra til det endelige reisemålet sitt: Irak. Amar blir symbolet på hvor vanskelig det er å være mann fra Midtøsten med dobbelt statsborgerskap, spesielt på utenlandsreiser i Vesten, der man hele tiden blir møtt med rasisme og fordommer.

LISA HALLIDAY

Halliday skriver så overbevisende om Alice, Amar og Ezra at jeg til tider glemmer at det er fiksjon. De er som tatt ut fra virkeligheten: Det er den unge og lovende, dog usikre jenta på kunstutstillingen sammen med den eldre, populære og vellykkede mannen som forklarer henne kunsten mens han skjenker henne; det er han jeg snakket med på kafé som var både norsk og marokkansk – født i Oslo og nå filmskaper i LA; det er den seriøse kvinnelige journalisten som blir redusert til kjønn og trakassert på jobben.

Historiene i boken er enkeltstående, selv om de også tydelig hører sammen. Mellom linjene formidler Halliday at vi alle – uavhengig av kjønn, nasjonalitet og status – er sårbare individer. Hun tar oss med inn i deres usikkerheter og stripper dem så til de grader ned at jeg får empati for dem. Til og med for Ezra, som først framstår som et utnyttende monster, men forvandles til stakkarslig, på grensen til tragisk: Han sliter med sykdom, og i store deler av «Folly» skildres Alice og Ezras legebesøk. Halliday setter mine fordommer mot ham på prøve: Til slutt innser jeg at han på bunnen er en usikker mann med mange fysiske og psykiske plager.

Asymmetry er en oppvekker fordi den tør å vise flere sider ved personer som samfunnet elsker å sette i bås. Halliday får meg til å lure på hvordan de ulike scenarioene hadde utspilt seg dersom karakterenes kjønn, nasjonalitet og status hadde vært annerledes. Hva om Amar hadde vært en kvinne, for eksempel? Forfatteren overrasker og skildrer livet til gjenkjennelige karakterer fra virkeligheten. At Asymmetry består av fiktive fortellinger, tviler jeg derimot på, for jeg sitter igjen med følelsen av å ha lest sanne historier om virkelige personer.