Et fiks ferdig totalitært diktatur

Teknologien som skal til for at absolutt alt vi foretar oss, blir observert, eksisterer allerede. Det skremmer Snowdens advokat Ben Wizner.

Tori Aarseth
Aarseth er statsviter, og fast journalist i Ny Tid.

«Hva føler du når en politibil kjører rett bak deg? Forestill deg å leve hele livet med den følelsen,» sier Ben Wizner. Han forsøker å forklare Snowdens konsept turnkey tyranny for forsamlingen på konferansen Technology and the Human Future. Wizner er sjef for ytringsfrihet, personvern og teknologi i The American Civil Liberties Union, og har vært Edward Snowdens advokat siden varsleren sto frem for tre år siden. Til Ny Tid forteller han hvordan fremtiden kan bli seende ut dersom vi fortsetter å bygge ut infrastrukturen for overvåkning.

screen-shot-2016-11-16-at-16-01-28Turnkey tyranny. Det mest dramatiske scenarioet er velkjent: Hvis vi bygger opp et overvåkningsapparat som gir myndighetene tilgang til inngående opplysninger om borgernes liv – hva skjer den dagen en tyrann kommer til makten? Scenarioet har kanskje virket fjernt for mange, men i kjølvannet av den amerikanske valgkampen har Snowden selv uttrykt bekymring for at Donald Trump kan være nettopp en slik tyrann. Ville Trump brukt NSAs muligheter til å forfølge sine personlige fiender dersom han kunne? Snowdens poeng er i hvert fall at kapasiteten i overvåkningsmaskineriet USA har bygget opp, er så vidtrekkende at dersom man skulle fjerne de lovpålagte begrensningene og utnytte maskineriet i sin fulle kapasitet, vil det være som et fiks ferdig totalitært diktatur rett ut av esken – et turnkey tyranny.

Til Ny Tid forklarer Wizner at han er like bekymret for at overvåkningstiltak som skulle hindre terrorisme, ender opp med å brukes til helt trivielle formål – uavhengig av hvem som sitter som president. «Begrepet vi bruker er ‘mission creep’,» sier Wizner. Det har sin norske parallell i begrepet «formålsutglidning». «Mission creep er ikke en konspirasjonsteori. Det er en helt vanlig tendens at teknologi som er utviklet for et begrenset formål, vil migrere og etter hvert bli brukt til bredere formål.» Den samme tendensen finner vi igjen i forbindelse med protester på gatene i Ferguson, Baton Rouge, og sist i rekken, Standing Rock. Mange steder er politiet nå rustet med militært utstyr – en bieffekt av den enorme opprustningen til krigen mot terror.

Etterretning eller etterforskning? Siden tvillingtårnene i Manhattan falt for 15 år siden, har stadig nye overvåkningskapasiteter blitt solgt inn som en løsning for å forebygge terrorisme. Wizner forteller en anekdote, først omtalt av nyhetsmagasinet Foreign Policy, om hvordan tidligere NSA-sjef Keith Alexander jobbet for å påvirke politikere til å støtte planene hans om å samle alt som samles kan. «Han hadde opprettet et hovedkontor som han kalte ‘The Information Dominance Center’. Det var designet av en settdesigner fra Hollywood for å etterlikne broen på The Starship Enterprise fra Star Trek – komplett med krompaneler, datastasjoner, en stor tv-skjerm på fremre vegg og dører som lagde en voosj-lyd når de gled opp og igjen. Parlamentarikere og andre viktige tjenestemenn satt i kapteinens skinnstol i midten av rommet etter tur, mens Alexander viste frem sine dataverktøy på storskjerm.»

Etter de siste årenes terrorangrep i Frankrike har utviklingen av nye overvåkningskapasiteter og nye fullmakter til politi og etterretning skutt fart også i Europa. Ifølge Wizner er det langt fra sikkert at disse mulighetene vil føre til at flere terrorplaner blir stoppet. «Disse massive overvåkningsdatabasene har en svært begrenset evne til å forutsi hendelser, i hvert fall når det gjelder terrorisme, men de kan ha en enorm etterforskningsverdi. Terrorisme er fortsatt noe som svært sjelden inntreffer,» sier Wizner. Det vil altså være relativt enkelt å trekke en rett linje gjennom informasjonen man sitter på i etterpåklokskapens lys, og dermed finne de skyldige, men det betyr ikke at det vil være like enkelt å forutsi et terrorangrep basert på den samme informasjonen. Nettopp derfor ser Wizner det som svært sannsynlig at bruken av disse databasene vil migrere fra etterretningsorganisasjoner til politiorganisasjoner. Når man først har all denne informasjonen, hvorfor ikke bruke den til det den er best egnet til?

«Jeg håper folk innser at hvis alle politimenn visste det NSA vet, ville samfunnet vårt ha sett helt annerledes ut, og vi ville føle oss mye mindre fri.»

Lillebror ser deg. Ny Tid spør Wizner hvorfor det skulle være et problem om politiet får tilgang til overvåkningsdatabasene. Er det så mye verre enn at NSA har tilgang? «Jeg mener det er flere grunner til at vi bør være bekymret. Det ene er det samfunnsmessige og demokratiske aspektet. Vi kan bli redde for å delta i demonstrasjoner. Vi kan ønske å unngå å bli assosiert med bestemte personer hvis vi vet at alt alltid blir registrert,» sier Wizner. Det andre aspektet Wizner er bekymret for, er misbruk av tilgangen. Vi vet at offentlige tjenestemenn allerede har misbrukt dette til eksempelvis å spionere på og forfølge eksene sine. «De bruker informasjonen på alle slags måter som vi ikke kaller storebror, men lillebror. Det er en enorm makt å fristille, når det ikke bare er en håndfull mennesker som opererer under strenge regler, men hundretusener av politiansatte rundt om i landet,» forklarer Wizner. «Jeg håper folk innser at hvis alle politimenn visste det NSA vet, ville samfunnet vårt ha sett helt annerledes ut, og vi ville føle oss mye mindre fri.»

Fra politiets perspektiv ville det kanskje gjøre hverdagen mye enklere. Hvis alt ble filmet og registrert, ville man slippe ord mot ord. Man kunne spole tilbake og se hva som skjedde og hvem som utførte udåden i hvert enkelt tilfelle. «Se for deg at du fikk en bot tilsendt hver gang du kjørte en kilometer i timen over fartsgrensen. Vi kunne sende en bot hver gang noen kaster søppel på gata eller ikke resirkulerer en plastflaske hvis vi ønsker det. Vi har teknologien til det, men vi ønsker jo ikke å leve i et samfunn der vi alltid blir observert og hvor hver overtredelse, uansett hvor liten, blir registrert og automatisk straffet.» For Wizner er begrepet «nasjonal sikkerhet» spesielt farlig. Det rører sammen to ting som burde være adskilt: å forsvare landet mot eksterne trusler, og å bekjempe kriminalitet. «’Nasjonal sikkerhet’ virker på meg som et formløst begrep som kan omfatte hva som helst. Da ender man opp med å gi myndighetene spesielle fullmakter mot trusler som er helt ordinære.»

---
DEL