Min fiendes fiende er min venn

Hissène Habré – Prosecuting an Embarrassing Ally. Regi: Magali Serre

MÅNEDENS FILM: Alle som mener at det under visse omstendigheter kan være moralsk riktig å støtte et tyrannisk regime, bør se denne filmen.

Bernard Dichek

Hissène Habré – Prosecuting an Embarrassing Ally.

Magali Serre

(Se filmens link til slutt i artikkelen)

Her får vi presentert en overbevisende kasusstudie av en person som begår forbrytelser mot menneskeheten et sted svært få kjenner – i den tidligere franske kolonien Tsjad, et sentralafrikansk land uten egen kystlinje, med 13 millioner innbyggere og Libya som nabo i nord. Forbryteren heter Hissène Habré, en brutal diktator som styrte Tsjad fra 1982 til 1990. Han begikk forbrytelser som er altfor velkjente for alle som har satt seg inn i folkemord og etnisk rensning: Han torturerte titusenvis og henrettet trolig 40 000 mennesker som satte seg opp mot hans regime. Filmskaperen Magali Serre antyder at han aldri ville ha sluppet unna så lenge uten solid støtte fra USA og Frankrike.

Via grundig research viser Serre hvordan – og hvorfor – amerikanerne og franskmennene styrket Habré. Forklaringen ligger i prinsippet om at ens fiendes fiende er ens venn. I dette tilfellet var fienden (til USA og Frankrike, altså) Libyas Muammar Gaddafi, som ble betraktet som en terroriststøttende trussel mot Vesten, særlig etter å ha blitt knyttet til bombeattentatet mot et Pan Am-fly over Lockerbie i Skottland der nesten 300 mennesker omkom. Fiendens fiende var Tsjad, som var innblandet i en grensestrid med Gaddafi.

Amerikanerne og franskmennene var ivrige etter å ha Tsjad som alliert, og besluttet at de skulle støtte Habré militært og økonomisk. Men den amerikanske militærstøtten begrenset seg ikke til å assistere Habrés styrker i kampene langs nordgrensen mot Libya. Amerikanske agenter var også involvert i trening av Habrés hemmelige politi, kjent som DDS, som var ansvarlig for tortur og henrettelser av politiske motstandere.

Kunne blitt glemt. Serre intervjuer tidligere amerikanske etterretningsagenter og embetsmenn, som gjør det klart at amerikanerne og franskmennene var klar over hva som foregikk, men valgte å lukke øynene for det. At begge regjeringene visste hva Habrés hemmelige politi drev med, underbygges av det faktum at både et USAID-kontor og den franske ambassaden var innen hørevidde av et DDS-anlegg i Tsjads hovedstad N’Djamena. I filmen beskriver noen av Habrés ofre i opprivende detaljer hva slags pinsler de ble utsatt for på dette stedet.

Domstolen fant Habré skyldig i voldtekt, seksuelt slaveri og for å ha beordret drap på 40 000 mennesker i løpet av sin tid som president i Tsjad.

En av de tidligere CIA-agentene bemerker endatil: «Av og til må du hjelpe folk som ikke er særlig snille. Men vi angrer ingenting. Det var jo realpolitikk.»

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.