Carsten Juhl m.fl.: Je suis Charlie – ainsi suit-il

«Krigersk politikk og konstitusjonelt etnokrati i Danmark eller Partiet for ytringsfrihet – som tar parti mot islam»

Paal Frisvold

Carsten Juhl m.fl.: Je suis Charlie – ainsi suit-il … L’Harmattan, 2015

Få rettigheter er så viktige å kjempe for som ytringsfriheten. Menneskerettighetenes grunnpilar dreier seg om friheten til å kunne si hva man mener – når man vil, til hvem man vil. Historien er full av regimer som har villet kneble sine innbyggere, og blodige kriger er blitt utkjempet for å bevare det frie ord. Men Voltaire hadde nok ikke dagens brutale attentater og terror in mente da han proklamerte å ville slåss til døden for sin fiendes rett til å mene hva han ville.

Feighet, ikke heltemot. I den danske filosofen Carsten Juhls bidrag i den franske utgivelsen Je suis Charlie – ainsi suit-il … («Jeg er Charlie – og slik går det videre …») – fremstilles Jyllands-Postens berømte karikaturtegninger av profeten Muhammed som ren provokasjon, uten rotfeste i noen journalistisk tradisjon for hverken satire eller ironi. Juhls fremstilling støtter snarere Voltaires mindre berømte utsagn om at de kristne gjennom tidene har vært de mest intolerante av alle. Kapittelet «Krigersk politikk og konstitusjonelt etnokrati i Danmark eller Partiet for ytringsfrihet – som tar parti mot islam» forteller oss hvordan Jyllands-Posten publiserte Muhammed-karikaturene ut fra feighet ved å gjemme seg bak ytringsfriheten, og ikke ut fra det tilsynelatende heltemodige ønsket om å styrke den.   Det må være absolutt legitimt å undersøke hvor behovet for å provosere muslimer kommer fra. Her har den oppmerksomme leser allerede spottet forfatterens verdigrunnlag. Det er snakk om å tillate provokasjon fremfor å forsvare ytringsfriheten. Er man rimelig intellektuelt nysgjerrig, er derfor Je suis Charlie … interessant lesning. Det kjennes som en boksekamp der man hele tiden må holde guarden høyt overfor angrep som kan komme fra en hvilken som helst vinkel. I boken serveres en rekke anklager mot dem som har denne trangen til å hisse opp profetens tilhengere. Je suis Charlie … setter opp et interessant perspektiv for dem av oss som ikke har hatt spesiell interesse for muslimenes tro.

Uten ryggrad. Juhls utgangspunkt er Jyllands-Postens grumsete fortid i Europas mellomkrigstid. Avisen var langt mer nazifisert enn vår hjemlige Aftenposten. Sjefredaktør og medeier Hans Hansen var åpent medlem av Danmarks Nationalsocialistiske Arbejderparti. I Jyllands-Posten ble det publisert dybdeartikler i klart nazistisk ånd, blant annet om hvordan «det jødiske problem» kunne løses. Med en redaksjonell kappe som blåste motstandsløst med vinden, endret Jyllands-Posten holdning til stormaktenes krigføring ikke mindre enn tre ganger under krigen.
Moralsk ryggrad à la Charlie Hebdo eller andre europeiske aviser med tradisjon for ironi og satire, har Jyllands-Posten simpelthen aldri hatt, ifølge Carsten Juhl: Avisen hadde ikke så mye som gjort narr av det danske kongehus, eller kirken før den satte tegningene av profeten på trykk.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.