Festival på boks

Sommeren er tida for musikkfestivaler, særlig kammermusikkfestivaler. I Norge har vi nå minst tre store festivaler – i Risør, Stavanger og Oslo. I tillegg finnes det mindre festivaler som har dukket opp de siste åra, deriblant Lofoten internasjonale kammermusikkfestival. I dag begynner Oslo kammermusikkfestival, som varer fram til 21. august. Talentspeideren Argerich Dersom man ikke […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Sommeren er tida for musikkfestivaler, særlig kammermusikkfestivaler. I Norge har vi nå minst tre store festivaler – i Risør, Stavanger og Oslo. I tillegg finnes det mindre festivaler som har dukket opp de siste åra, deriblant Lofoten internasjonale kammermusikkfestival. I dag begynner Oslo kammermusikkfestival, som varer fram til 21. august.

Talentspeideren Argerich

Dersom man ikke kommer til å oppsøke disse festivalene, men likevel vil oppleve det samspillet som oppstår i den spesielle festivalatmosfæren, kan man gå til anskaffelse av en ny cd som er kommet på EMI i disse dager. Den inneholder opptak fra Lugano-festivalen i Sveits de siste tre åra. Ved denne festivalen har en av verdens største musikere, den argentinske pianisten Martha Argerich startet sitt eget «Martha Argerich-prosjekt», som har til hensikt å trekke fram nye talenter.

Den nye utgivelsen er en trippel-cd, der første cd er viet russisk musikk. Det starter med to klavertranskripsjoner for to klaver av orkesterverker, den første av Prokofjeffs første symfoni, den andre av Tsjajkovskijs Nøtteknekker-suite. De framføres på briljant vis av henholdsvis Argerich og Yefim Bronfman og av Argerich og Mirabela Dina. Det neste verket er Sjostakovitsj’ andre trio for klaver fiolin og cello, en slags dødsmesse for en nær venn. Framførelsen er på et nivå som kan måle seg med hvilken som helst, som man også forventer når Argerichs medmusikere her er fiolinisten Maxim Vengerov og cellisten Gautier Capuçon.

Brahms’ tredje sonate for fiolin og klaver initierer den andre cd-en. Her er også Vengerov på fiolin, og han får følge av Lilya Zilberstein på klaver. De spiller vakkert og romantisk, skjønt med litt overdrevet rubato, som har en tendens til å gjøre Brahms’ struktur, med dens mange synkoperte fraser, vanskeligere å oppfatte. Deretter følger Schuberts lyriske første trio for klaver, fiolin og cello, framført av Bronfman i samarbeid med brødrene Renaud og Gautier Capuçon på henholdsvis fiolin og cello.

I den følgende klaverkvintetten av Schumann, framført av Argerich, Dora Schwartzberg, Renaud Capuçon, Nora Romanoff-Schwarzberg og Mark Dobrinsky, er det litt røft spill og ureine toner, men i dette tilfellet er det bare som det skal være på et liveopptak av en lidenskapelig tolkning. Kun i Schumanns første sonate for fiolin og klaver går det litt over stokk og stein teknisk for fiolinisten, Géza Hosszu-Legocky, som spiller den sammen med Argerich. Men også dette er en dirrende og lidenskapelig tolkning, og det redder den.

Det siste verket er Dvoráks andre klaverkvartett, spilt av brødrene Capuçon og bratsjisten Lida Chen med Walter Delahunt på klaver. Det er godt å høre dette verket, som ikke er så ofte framført, da det inneholder mye vakker musikk og har en enkel, rustikk sjarm.

Denne utgivelsen er gjennomgående preget av en høy stemning og mye lidenskap, og det er langt fra likegyldige tolkninger man får. Jeg anbefaler den sterkt, særlig hvis man ikke får kommet seg på noen festivaler.

Sjeldne perler

Hvis man ikke har fått nok kammermusikk med Lugano-utgivelsen, kan man gå til anskaffelse av en annen utmerket dobbelt-cd som er kommet fra EMI nylig. Benjamin Brittens tre strykekvartetter er av en eller annen grunn ikke så ofte innspilt. Desto gledeligere er det derfor at når det først kommer en ny innspilling av dem, er den av meget høy kvalitet.

Den første kvartetten ble skrevet i 1941, da komponisten var 28 år. Den andre kvartetten kom i 1945, og ble skrevet til 250-årsmarkeringa av Henry Purcells død. Den siste satsen i denne kvartetten er en chacony, som er en hyllest til Purcell. Den siste kvartetten ble skrevet samme året som Britten døde, i 1975, og er den mest alvorstunge og meditative. Den inneholder sitater fra komponistens opera Døden i Venezia. CD-en avsluttes med Tre divertimenti for strykekvartett fra 1936.

Det er Belcea-kvartetten som står for denne nye utgivelsen. Ikke for ingenting har dette ensemblet fått svært god omtale for det meste de har gjort, og de beviser nok en gang sine styrker. Rent teknisk har de en perfekt intonasjon og skaper et ensartet og unisont lydbilde. De formidler på en utmerket måte de ulike stemningsskiftene i denne musikken, fra det spøkefulle og parodiske til det vare og sorgfulle. Sterkt anbefalt!

---
DEL

Legg igjen et svar