Ferd mot fred?

Ti år har gått siden terroren utenfra rammet USA. Halvannen måned er gått siden terroren innenfra rammet Norge. Men 11. september og 22. juli er voldens unntak i en verden som ellers beveger seg i en fredeligere retning, påpeker forskere.

Torbjørn Tumyr Nilsen

Tumyr Nilsen skriver jevnlig om miljø for Ny Tid.

Framtid. – Med Den arabiske våren har vi allerede sett et nytt mønster for de kommende år. Ikke bare for de arabiske land, men også rundt Middelhavet, i Afrika, og kanskje også for resten av verden.

Det sier den anerkjente svenske forskeren Peter Wallensteen til Ny Tid. Han er Dag Hammarskjöld-professor i freds- og konfliktforskning ved Uppsala Universitet. Denne høsten er han professor i fredsstudier ved Kroc-instituttet på Notre Dame-universitetet i Indiana, USA.

Mange har i løpet av det siste tiåret – siden Al-Qaida-terroren traff USA 11. september 2001 – pekt dystopisk mot framtidas konfliktlinjer, knyttet til en overbefolket planet og kamp om mat, vann og olje. De siste årene har mange debatter i Norge og Europa vært preget av temaene rundt «religionskonflikter», «sivilisasjonskonflikter» og «kulturkonflikter».

Den svenske forskeren har imidlertid sett nærmere på utviklingen i verden de siste 20 år, etter Sovjetunionens oppløsning i 1991 og etter Berlinmurens fall 9. november 1989. Og i det mønsteret som da tegner seg, er demokratiprotestene i de arabiskdominerte land ikke så forbausende. Selv om Wallensteen påpeker at heller ikke han hadde kunnet spå at både Ben Ali, Hosni Mubarak og Muammar Gaddafi så raskt skulle bli styrtet fra makten i Tunisia, Egypt og Libya.

– Aksjonene overrasket både regimene og etablerte analytikere, uttaler Wallensteen til Ny Tid fra Indiana i USA.

– Det helt nye og positive er hvordan en ubevæpnet masse gjør opprør mot år med undertrykkelse, korrupsjon og maktmisbruk. Den arabiske befolkningen gjenvant sin verdighet. Det var folket selv som ønsket og skapte en endring av regimene, ikke Vesten og ikke Al-Qaidas terrorisme, sier Wallensteen.

Freds- og konfliktforskeren Wallensteen er kjent blant annet for utviklingen av Uppsala-universitetets konfliktdataprogram, hvor man samler og analyserer konfliktdata fra hele verden. Og nettopp en slik datainnsamling viser i hvilke retning verden går: Rundt 1990 var det godt over 50 væpnede konflikter i verden og mer en 150. 000 døde i året som følge av slike konflikter.

I dag er situasjonen en annen og antallet synker. Antall alvorlige konflikter er rett over 30, mens antall døde er rundt 50.000. Dette til tross for de siste års svært omtalte og kontroversielle, Nato-ledede kriger i Afghanistan og Irak.

Dette er innledningen til hovedsaken i ukemagasinet Ny Tids utgave 09.-15. september 2011. Les mer i ukas utgave, i salgs i butikker over hele landet. Få tilsendt utgaven gratis ved å abonnere (abo@nytid.no), eller klikk her.

---
DEL